Tjenestemøtene våre
Uken fra 5. mars
20 min.: Sang nr. 69. Tale basert på artikkelen «Minnet om Kristi død feires» i Vakttårnet for 15. februar 1978. Forkynnerne bør nå tenke på hvordan de kan hjelpe interesserte til å overvære minnehøytiden. Innby dem allerede nå og begynn å snakke om verdien av å være til stede.
20 min.: Tilbudet i mars: Guds «evige hensikt» gjennomføres til gagn for menneskene. Når vi går fra hus til hus, kan vi innledningsvis nevne at mange spør seg selv om hva som er hensikten med livet, og om hva framtiden vil bringe, Vi kan så spørre beboeren om han har gjort seg opp noen mening om det. Vi kan deretter vise til Esaias 45: 18 og peke på at Skaperen har en hensikt med jorden. Når det passer, kan vi så henvise til punkter i de tre første avsnittene i boken. Demonstrer hvordan dette kan gjøres på en enkel måte.
20 min.: Vi presenterer det gode budskap.
(5 min.) Be noen forkynnere (som er forberedt) om ganske kort å fortelle om bibelstudier som de har opprettet i de siste månedene. Kom inn på hva det er ved Bibelens budskap som har appellert til disse menneskene, og den glede det gir å kunne hjelpe dem.
(10 min.) En forkynner henvender seg til bibelstudietilsynsmannen og sier at han gjerne vil lede et studium, men at han ikke har klart å opprette noe studium. De leser og drøfter stoffet i artikkelen sammen.
(5 min.) Oppmuntre alle til å ta del i felttjenesten i denne uken. Foreslå at disse punktene blir repetert på frammøtene til felttjeneste. Sang nr. 32 og bønn.
Uken fra 12. mars
15 min.: Sang nr. 114, regnskapsoversikten og Brevet fra avdelingskontoret.
25 min.: Vår skjebne er ikke forutbestemt. Bibelsk drøftelse med forsamlingen. Understrek det som står i Romerne 2: 4—6, som viser at ’Guds godhet driver alle til omvendelse’, noe som ikke ville være mulig hvis vår skjebne var forutbestemt. (Drøftelse basert på artiklene om Guds forutviten i Vakttårnet [w] for 15. juli 1973 eller Aid under «Foreknowledge, Foreordination») Posten behandles av en eldste.
Prøv å fordele tiden, slik at det blir noe tid til å drøfte hvert spørsmål. Bruk bare de skriftstedene som best får fram tanken.
1) Hvordan holder Jehova i sin godhet fram enestående muligheter for alle mennesker? (Rom. 2: 7, 10; 1 Joh. 5: 13, 20; 1 Mos. 18: 23—26; Neh. 9: 31) 2) Hvilke faktorer må vi ta i betraktning for å kunne få det rette syn på Guds forutviten og spørsmålet om hvorvidt vår skjebne er forutbestemt? (w s. 327, avsn. 2, 3; Aid s. 594, avsn. 11 til s. 595, avsn. 2; Es. 48: 3—7; 1 Mos. 2: 16, 17) 3) Hvorfor er det ikke fornuftig å tro at Jehova på forhånd visste at Satan, Adam og Eva ville gjøre opprør? (w s. 328, avsn. 2, 3; Aid s. 595, avsn. 7, 8; 1 Mos. 6: 5, 6; 18: 20, 21; 22: 11, 12) 4) Hvordan blir håpet om evig liv holdt fram i Guds Ord? (w s. 329, avsn. 4 til s. 330, avsn. 1; Aid s. 596, avsn. 2—5; Matt. 7: 7—11; 2 Pet. 3: 9, 13) 5) Er det på forhånd avgjort om mennesker i vårt distrikt skal bli får eller geiter, eller har hver enkelt et valg? (5 Mos. 30: 19, 20; Rom. 2: 4—11)
Ordstyreren utdyper til slutt følgende punkter: Guds godhet, hans ønske om at alle mennesker skal oppnå frelse, bør tilskynde oss til å tjene ham helhjertet. Det bør tilskynde oss til å forkynne og undervise med besluttsomhet, idet vi vet at alle har muligheten til å «ta livsens vann uforskyldt». (Åpb. 22: 17) Selv slike som har vært grunnfestet i falsk religion og har hatt inngrodde urette oppfatninger, har dratt nytte av Guds godhet, som driver dem til omvendelse. La oss fortsette å forkynne og tilskyndt av Jehovas godhet gjøre vårt beste.
20 min.: «Forberedelser til minnehøytiden.» En livlig drøftelse av minnehøytidens betydning. Forklar hvilke arrangementer som er blitt truffet i menigheten med tanke på minnehøytiden, og demonstrer hvordan en kan innby en interessert til å komme til minnehøytiden. Ta også med «Etter solnedgang». Sang nr. 47 og bønn.
Uken fra 19. mars
De eldste vil avgjøre om det skal arrangeres skole og tjenestemøte denne uken, som er uken for minnehøytiden. Hvis menigheten skal ha et tjenestemøte, må det planlegges lokalt. Aktuelt stoff fra eldstekurset og pionerkurset kan benyttes.
Uken fra 26. mars
15 min.: Sang nr. 93. Vår tjeneste i april. Hold en begeistret tale om de numrene av bladene som vi skal bruke på feltet. Demonstrer hvordan vi kan tilby løsnummer og abonnement. Oppmuntre forkynnerne til å være hjelpepionerer. Intervju hjelpepionerer eller alminnelige pionerer. Ta med aktuelle punkter fra Opplysninger.
25 min.: Tale og drøftelse med forsamlingen som viser at det er viktig at brødrene snakker sammen. En eldste holder talen, basert på følgende stoff, og drøfter spørsmålene med tilhørerne.
(10 min.) Som Jehovas tjenere er vi klar over at det er nødvendig å snakke sammen på en vennlig og kjærlig måte. Dårlig kommunikasjon skaper dårlige forhold mellom familiemedlemmer, slektninger, medtjenere og venner, Hvis vi på den annen side bestreber oss på å framelske åndens frukt, vil vi finne at det er mye lettere å snakke med andre, og at alt blir mye hyggeligere. Bibelen sier at det ikke må være noe «klasseskille» blant brødre. (Jak. 2: 1—9) Gir du brødrene grunn til å nøle med å henvende seg til deg? Har du isolert deg fra noen i menigheten? (Ordspr. 18: 1, NW) Hvis du synes at det er mangel på kjærlighet i menigheten, legger du da selv kjærlighet for dagen? Hvis vi synes at vi har vanskelig for å snakke med andre, er det ikke da best at vi ransaker oss selv før vi legger skylden på andre? Hvis vi etter å ha foretatt en slik selvransakelse, finner at vi kommer til kort, hva kan vi da gjøre for å forbedre oss? Vi må undersøke hva Bibelen sier om emnet, og anvende veiledningen på oss selv. (Mark. 11: 25; Kol. 3: 13; Ordspr. 6: 20—22; Rom. 14: 19)
(15 min.) La tilhørerne uttale seg om følgende spørsmål. Få fram at vi bør være villige til å lytte med et åpent sinn til det våre brødre har å si. Vi ønsker jo at våre brødre skal høre på det vi sier til dem. 1. Hvordan kan den måten vi reagerer på når noen kommer med forslag eller råd, føre til at det blir dårlig kommunikasjon mellom, brødre? Hva kan gjøres for at det skal bli bedre kommunikasjon på slike områder? (Jak. 1: 19, 20; Ef. 4: 26; Ordspr. 15: 1, 2, 4) 2. Hvordan kan følgende skriftsteder hjelpe forkynnerne til bedre å snakke med andre i menigheten når det oppstår personlige problemer? (Ordspr. 17: 9; Pred. 7: 8, 9; Matt. 7: 12; 5: 23, 24; 1 Joh. 4: 20, 21) 3. Hvordan kan det være til gagn for alle parter at de eldste er villige til å ta imot forslag fra andre i menigheten? (Ordspr. 15: 31; Rom. 12: 16) 4. Hvordan bidrar det at de eldste fritt snakker sammen om ting som gjelder menighetens fysiske og åndelige behov, til å holde hjorden sterk? (1 Kor. 12: 25, 26; Sl. 146: 7—9) Avslutt med Romerne 8: 28.
20 min.: «Personlige mål en stor hjelp.» Drøftelse med forsamlingen. La noen som er forberedt på det, fortelle om hvilke fordeler det har vært for dem å sette seg personlige mål. Sang nr. 106 og bønn.
Uken fra 2. april
Tema: «Ditt ord er en lykte for min fot.» (Sl. 119: 105)
25 min.: Sang nr. 20. Lokale opplysninger. Drøftelse ledet av skoletilsynsmannen, basert på neste ukes bibellesning (Jos. 17—20). Hvordan kan en få størst mulig utbytte av bibellesningen? Finn eksempler på punkter som krever at en foretar visse ekstra undersøkelser for å forstå dem, og demonstrer hvordan en kan gå fram. Skoletilsynsmannen kan kanskje la noen i salen lese en del av stoffet og deretter stille spørsmål for å se om brødrene virkelig har fått tak i poenget. Understrek at en kan ha stort utbytte av å følge med i den ukentlige bibellesningen, og at det også kan være en utfordring hvis stoffet ikke er så lett å forstå. Det kan være nok å sette av bare noen minutter hver dag til dette.
20 min.: Kan familiestudiet i større utstrekning være et bibelstudium? (Dette er bare én av de mange måter en familie kan studere sammen på.) Familiens medlemmer kan lese og drøfte et kapittel i Bibelen som har direkte tilknytning til familiens situasjon. For eksempel: Apostlenes gjerninger 5: 1—11 om ærlighet, Daniel 3 om nøytralitet, 1 Mosebok 42—45 om å være villig til å tilgi, 1 Kongebok 18 om å tro på Jehovas makt, Apostlenes gjerninger 17: 2—4, 16—34 om felttjenesten, og så videre. Alle, også barna, kan lese noen vers hver. Hvis tiden tillater det, kan de forskjellige i familien også spille de forskjellige rollene i et annet stykke som blir lest.
15 min.: Bibelsk drøftelse med menigheten som blir ledet av en eldste. Understrek hvorfor det å lese Bibelen er en viktig del av den sanne tilbedelse, og at den slags lesning bør prioriteres framfor annen lesning. Drøft i den utstrekning tiden tillater det, Matteus 4: 4, Salme 1, Josva 1: 1—8 og 5 Mosebok 17: 18—20. (Her kan en nevne eksempler på konger som fulgte dette rådet, og konger som ikke gjorde det, og hva det førte til i de enkelte tilfelle. Du kan for eksempel vise hvordan Josias i 2 Kongebok 22: 3—13 var en kontrast til Jojakim i Jeremias 36.) Sang nr. 119 og bønn.