Tror du på en Gud som er virkelig?

En gruppe forskere hadde fått i oppdrag av det amerikanske naturhistoriske museum å undersøke et arktisk landområde som Robert E. Peary, en oppdagelsesreisende, hadde fortalt at han hadde sett cirka sju år tidligere, i 1906.

FRA Cape Colgate helt ytterst i den nordvestlige delen av Nord-Amerika hadde Peary observert det som så ut til å være hvite fjelltopper i et land langt borte. Han kalte landet Crocker Land, etter en av sine økonomiske støttespillere. Så opprømt medlemmene av den etterfølgende ekspedisjonen må ha blitt da de foran seg fikk se et område med høyder, daler og snødekte fjelltopper! Men de forstod snart at det de så, rett og slett var en arktisk luftspeiling. Dette optiske fenomenet i atmosfæren hadde lurt Peary, og nå hadde disse forskerne brukt tid, krefter og penger på å utforske noe som ikke var virkelig.

I vår tid er det mange mennesker som dyrker og bruker tid på guder som de tror er virkelige. På Jesu apostlers tid tilbad man slike guder som Hermes og Zevs. (Apostlenes gjerninger 14: 11, 12) I vår tid tilber de som tilhører shintoismen, hinduismen og andre av verdens religioner, millioner av guder. Ja, som Bibelen sier, «finnes [det] mange ’guder’ og mange ’herrer’». (1. Korinter 8: 5, 6) Kan alle disse være virkelige guder?

Guder som «ikke kan frelse»

Tenk for eksempel på bruken av bilder eller symboler i tilbedelsen. For dem som setter sin lit til dem eller ber gjennom dem, synes avguder å være frelsere som har overmenneskelige krefter, og som kan belønne folk eller utfri dem av fare. Men kan de egentlig frelse noen? Salmisten sang om slike gjenstander: «Nasjonenes avguder er sølv og gull, et verk av jordmenneskers hender. Munn har de, men de kan ikke tale; øyne har de, men de kan ikke se; ører har de, men de kan ikke lytte. Og det finnes ikke ånd i deres munn.» De er i virkeligheten guder som «ikke kan frelse». — Salme 135: 15—17; Jesaja 45: 20.

Det kan riktignok være at de som lager avguder, mener at det de har laget, er levende og har makt. Og de som tilber avguder, tror på dem. «De tar den [avguden] på skulderen,» sa profeten Jesaja, «de bærer den og setter den på dens plass for at den skal bli stående.» Han tilføyde: «Fra det stedet hvor den står, flytter den seg ikke. Selv om en roper til den, svarer den ikke; den frelser ingen fra hans trengsel.» (Jesaja 46: 7) Sannheten er at en avgud forblir livløs, uansett hvor sterk tro de som setter sin lit til den, har. Slike utskårne bilder og støpte billedstøtter er «verdiløse guder». — Habakkuk 2: 18.

I dag er det vanlig at folk dyrker, ærer eller forguder underholdningsartister, idrettsstjerner, politiske systemer og enkelte religiøse ledere. Dessuten er penger en gud for mange. Alle disse avgudene er blitt gjort til noe de ikke er. De verken gir eller er i stand til å gi dem som tror på dem, alt det de håper på. Det kan for eksempel virke som om det å være rik er løsningen på mange problemer, men rikdommens makt er bedragersk. (Markus 4: 19) En forsker stilte spørsmålet: «Hvordan kan vi forklare at noe som så mange mennesker begjærer, og som blir betraktet som et slags vidundermiddel, har en virkning som spenner fra det skuffende til det traumatiske når en endelig har fått tak i det?» Ja, å strebe etter rikdom kan bety at en person må ofre det som er av virkelig verdi, for eksempel god helse, et godt familieliv, nære venner eller et dyrebart forhold til Skaperen. Hans gud viser seg å være bare en ’usannhets avgud’! — Jona 2: 8.

«Det var ingen som svarte»

Det er ufornuftig å betrakte noe som virkelig, når det ikke er virkelig. Tilbedere av guden Ba’al på profeten Elias tid fikk lære dette av bitter erfaring. De trodde fullt og fast at Ba’al hadde makt til å få ild til å komme ned fra himmelen og fortære et dyreoffer. Ja, «de fortsatte å påkalle Ba’als navn fra morgen til middag, idet de sa: ’Ba’al, svar oss!’» Hadde Ba’al ører som kunne høre, og en munn som kunne snakke? Beretningen fortsetter: «Det var ingen som svarte.» Nei, «det var ingen som gav akt». (1. Kongebok 18: 26, 29) Ba’al var ikke virkelig, levende eller aktiv.

Hvor viktig er det ikke at vi lærer å kjenne og tilber en Gud som er virkelig! Men hvem er han? Og hvordan kan det at vi tror på ham, være til gagn for oss?

[Bilder på side 3]

Pearys reisefelle Egingwah speider etter land

Robert E. Peary

[Rettigheter]

Egingwah: Fra boken The North Pole: Its Discovery in 1909 Under the Auspices of the Peary Arctic Club, 1910; Robert E. Peary: NOAA

[Bilder på side 4]

Mange blir bedratt av det som blir forgudet i denne verden