Normer forandres, tillit brytes
Da Henrik I var konge i England (1100—1135), var lengdeenheten yard «avstanden mellom kongens nesetipp og tuppen av tommelen når armen var utstrakt». Hvor nøyaktige var de yardstokkene som kong Henriks undersåtter brukte? For å være sikker på hvor lang en yard var, burde man jo helst få audiens hos kongen.
I DAG finnes det mer nøyaktig definerte målestokker, eller standarder, normaler. En meter er for eksempel definert som den strekningen lyset tilbakelegger i tomt rom på 1/299 792 458 sekund. For å være nøyaktig må dette lyset ha en bestemt bølgelengde og bli sendt ut fra en spesiell type laser. Med det rette utstyret kan folk hvor som helst sjekke at deres lengdemål er det samme som alle andres, at det stemmer med normalen.
Forandringer i målenormaler, om de er aldri så små, kan skape usikkerhet, og derfor setter man alt inn på å verne om normalene. I Storbritannia er for eksempel normalen for måling av masse en sylinder som består av platina og iridium, og som veier ett kilo. Den oppbevares i National Physical Laboratory. Luftforurensning fra bil- og flytrafikk gjør at kilogramnormalen blir tyngre for hver dag. Denne metallsylinderen er imidlertid en kopi av den internasjonale normalen, som blir oppbevart under tre glassklokker i et underjordisk hvelv i Det internasjonale byrå for mål og vekt i Sèvres i Frankrike. Men til og med vekten av denne normalen varierer, som følge av mikroskopisk forurensning. Hittil har ikke verdens metrologer (metrologi: læren om mål og vekt) funnet fram til en mer stabil standard.
Ørsmå forandringer virker kanskje ubetydelige for et vanlig menneske, men en fullstendig forandring i en normal, eller norm, kan skape forvirring. I Storbritannia førte overgangen fra det britiske enhetssystemet for vekt (med pounds og ounces) til det metriske systemet (med kilogram og gram) til betydelig mistillit — og ikke uten grunn. Noen skruppelløse butikkinnehavere benyttet seg av at det nye systemet var fremmed for folk i sin alminnelighet, og lurte kundene sine.
Normer i familien og på det moralske område
Hvordan går det når normer som har med familieliv og med moralen å gjøre, forandres? Slike forandringer kan føre til enda større skade. At vi lever i en tid da folk har vendt ryggen til vedtatte normer, framgår av meldinger om oppløste familier, tilfeldige seksuelle forbindelser, mishandling og misbruk av barn og det at barn vokser opp hos «foreldre» av samme kjønn. Dette skremmer mange. Flere og flere blir slike som er «egenkjærlige, . . . uten naturlig hengivenhet, . . . uten kjærlighet til det gode, . . . slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud». — 2. Timoteus 3: 1—4.
De synkende moralnormene går hånd i hånd med alvorlige tillitsbrudd. I Hyde, en by i Nord-England, kom det for ikke så lenge siden for dagen at det var foretatt grove brudd på legestandens høye normer. Folk der hadde hatt tillit til sine «respekterte og betrodde» familieleger, men tilliten ble brutt. En allmennpraktiserende lege ble dømt til fengsel for å ha tatt livet av 15 av sine kvinnelige pasienter. Politiet måtte faktisk granske over 130 andre dødsfall som legen hadde vært borti. To fengselsbetjenter hvis mor kan ha blitt myrdet av denne legen, fikk andre oppgaver for at de ikke skulle behøve å ha noe med denne beryktede fangen å gjøre. Det er ikke noe rart at en artikkel i The Daily Telegraph omtalte den skyldige legen som «den djevelske legen».
Ettersom normene på så mange av livets områder forandrer seg og svekkes, kan vi spørre: Hvem kan du med rette stole på? Hvor kan du finne uforanderlige normer, som blir støttet av en myndighet som har makt til å opprettholde dem? Den neste artikkelen kommer inn på disse spørsmålene.