Fjellet Atos — et ’hellig fjell’?

FOR over 220 millioner medlemmer av den ortodokse kirke er fjellet Atos, et forrevent forberg i det nordlige Hellas, «det helligste fjell i den ortodokse kristne verden». Mange av dem drømmer om å foreta en pilegrimsreise til det «hellige fjell» Atos. Hva er dette «hellige fjell»? Hvordan fikk det så stor betydning? Og er det på dette ’fjellet’ gudfryktige mennesker skal få åndelig veiledning og utøve den sanne tilbedelse?

Uttrykket «hellige fjell» forekommer i Bibelen. Det er forbundet med den hellige, rene og opphøyde tilbedelse av den sanne Gud, Jehova. Sion-fjellet i fortidens Jerusalem ble det «hellige fjell» da kong David førte paktens ark opp dit. (Salme 15: 1; 43: 3; 2. Samuelsbok 6: 12, 17) Etter at Salomos tempel var blitt bygd på Moria-fjellet, kom «Sion» også til å omfatte det stedet der templet lå, og derfor fortsatte Sion å være Guds «hellige fjell». (Salme 2: 6; Joel 3: 17) Ettersom Guds tempel befant seg i Jerusalem, ble denne byen noen ganger også kalt Guds «hellige fjell». — Jesaja 66: 20; Daniel 9: 16, 20.

Hvordan er det i dag? Er fjellet Atos — eller et hvilket som helst annet fjell — det «hellige fjell» som folk må strømme til for å tilbe Gud på en antagelig måte?

Et klosterlignende ’hellig fjell’

Fjellet Atos ligger på tuppen av en smal landstripe som strekker seg ut i Egeerhavet fra halvøya Kalkidiki like øst for våre dagers Tessaloniki. Det er et imponerende fjellmassiv (marmor) som rager 2032 meter steilt opp fra havet.

Atos er lenge blitt betraktet som et hellig sted. Ifølge gresk mytologi var dette fjellet gudenes bolig før fjellet Olympos ble boligen deres. En eller annen gang etter Konstantin den stores tid (på 300-tallet) ble Atos et hellig sted for de kristne kirkesamfunnene. Ifølge én legende kom «jomfru» Maria til Atos fordi det oppstod en plutselig og voldsom storm mens hun og evangelisten Johannes var på vei til Kypros for å besøke Lasarus. Hun ble så betatt av fjellets skjønnhet at hun bad Jesus om å få det. Atos ble derfor også kjent som «Den hellige jomfrus hage». I midten av den bysantinske periode ble hele fjellet kjent som Det hellige fjell. Denne betegnelsen ble offisielt vedtatt og bekreftet på midten av 1000-tallet i et dekret fra keiser Konstantin IX Monomakhos.

Atos er et sted som egner seg godt til et liv i askese på grunn av dets forrevne natur og ensomme beliggenhet. Opp gjennom århundrene har stedet tiltrukket seg religiøse menn fra hele den ortodokse verden — grekere, serbere, rumenere, bulgarere, russere og andre — som har bygd en rekke klostre med egne kirker og samfunn. Omkring 20 av disse finnes fortsatt.

Fjellet Atos i dag

I dag er Atos et selvstyrt område med egne vedtekter, som ble ratifisert i 1926. Antallet av fastboende munker sank i mange år, men nå har det økt til over 2000.

Hvert av klostrene har sine egne gårdsbruk, kapeller og bolighus. Eremittenes ypperste helligdom ligger i Karoúlia-samfunnet, høyt oppe i de bratte klippene ytterst på Atos-fjellet. Her er det en klynge med separate hytter som bare kan nås via en labyrint av gangstier, steintrapper og kjettinger. På Atos praktiserer munkene fortsatt sin gamle liturgi når de utfører sine daglige gjøremål, så de bruker den bysantinske måten å regne tiden på (hvor dagen begynner ved solnedgang) og følger den julianske kalender (som ligger 13 dager etter den gregorianske).

Det sies at dette religiøse stedet fikk sin «hellighet» fra en kvinne, men munkene og eremittene der har i 1000 år erklært hele halvøya for forbudt område for alt hunkjønn — både blant mennesker og dyr — og også for eventuelle evnukker eller personer uten skjegg. Nylig ble det lempet litt på reglene angående menn uten skjegg og noen dyr av hunkjønn, men det er fortsatt strengt forbudt for kvinner å komme nærmere Atos’ kystlinje enn 500 meter.

Et ’hellig fjell’ for alle

Er Atos det «hellige fjell» som gudfryktige kristne skulle komme til for å tilbe? Da Jesus snakket med en samaritansk kvinne som trodde at Gud skulle tilbes på Garisim-fjellet, viste han tydelig at tilbedelsen av Gud ikke lenger skulle foregå på noe bokstavelig fjell. «Den time kommer da det verken er på . . . fjellet [Garisim] eller i Jerusalem dere skal tilbe Faderen,» sa Jesus. Hvorfor? «Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» — Johannes 4: 21, 24.

Profeten Jesaja pekte fram mot vår tid da han forutsa at det symbolske «fjellet der Jehovas hus står», skulle «bli grunnfestet over toppen av fjellene» og «bli løftet opp over høydene», og folk av alle nasjoner skulle billedlig talt strømme til det. — Jesaja 2: 2, 3.

Menn og kvinner som ønsker å stå i et godkjent forhold til Gud, blir innbudt til å tilbe Jehova med «ånd og sannhet». Millioner verden over har funnet veien til ’Jehovas fjell’. Både de og andre føler det samme som en gresk jurist, som sa om Atos: «Jeg tviler på at åndelighet bare finnes bak murer eller i klostre.» — Jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 24.

[Ramme på side 31]

En verdifull skatt som lenge har vært holdt skjult

Opp gjennom århundrene har munkene på Atos oppbevart en verdifull skatt, som innbefatter anslagsvis 15 000 håndskrifter, hvorav noen sies å være fra 300-tallet. Det gjør denne samlingen til en av de mest verdifulle i verden. Det finnes bokruller, hele bind og sider av evangeliene, av salmer og av hymner og dessuten svært gamle malerier, ikoner, skulpturer og metallarbeider. Det er anslått at en fjerdedel av de greske håndskriftene som finnes i verden, befinner seg på Atos-fjellet. Mange av dem er imidlertid ikke ordentlig katalogisert ennå. I 1997 tillot munkene for første gang at noen av skattene deres ble utstilt i Tessaloniki.

[Bilderettigheter på side 31]

Telis/Greek National Tourist Organization