Du kan vinne din bror

«Gå og blottlegg hans feil mens du er alene med ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.» — MATTEUS 18: 15.

1, 2. Hvilken nyttig veiledning kom Jesus med angående vår reaksjon på andres feil?

JESUS hadde mindre enn et år igjen av sin gjerning på jorden og hadde viktige ting å lære sine disipler. Du kan lese om noe av dette i Matteus, kapittel 18. Han lærte dem for eksempel at det er viktig å være ydmyk, i likhet med et barn. Så la han vekt på at vi ikke må få «en av disse små» til å snuble, og at vi bør prøve å hjelpe «små» som har gått seg vill, så de ikke går til grunne. Deretter kom han med noen verdifulle, praktiske råd angående det å løse uoverensstemmelser kristne imellom.

² Du husker kanskje at han sa: «Hvis din bror begår en synd, så gå og blottlegg hans feil mens du er alene med ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to til, så enhver sak kan bli fastslått etter to eller tre vitners munn. Hvis han ikke hører på dem, så si det til menigheten. Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever.» (Matteus 18: 15—17) Når bør vi følge denne veiledningen, og hvilken holdning bør vi ha når vi gjør det?

3. Hvordan bør vi i alminnelighet se på andres feil?

³ Den forrige artikkelen la vekt på at siden vi alle er ufullkomne og tilbøyelige til å gjøre gale ting, trenger vi å arbeide med oss selv for å bli flinke til å tilgi. Det er særlig tilfellet når vi er blitt såret eller fornærmet på grunn av noe som en medkristen har sagt eller gjort. (1. Peter 4: 8) Ofte er det best bare å overse det hele — å tilgi og glemme. Vi kan betrakte det at vi gjør det, som en måte å bidra til freden i den kristne menighet på. (Salme 133: 1; Ordspråkene 19: 11) Men det kan hende at du føler at du må ta opp en sak med en bror eller søster som har såret deg. I et slikt tilfelle kan du ha nytte av Jesu ovenstående veiledning.

4. Hvordan kan vi i prinsippet anvende Matteus 18: 15 når andre begår en feil?

⁴ Jesus sa: «Blottlegg hans feil mens du er alene med ham.» Det er klokt. Lyder Bruns oversettelse bruker uttrykket «under fire øyne». Det er vanligvis lettere å ordne opp i et problem når man bringer det på bane på tomannshånd. Hvis en bror har sagt eller gjort noe som du oppfatter som sårende eller uvennlig, kan det være lettere for ham å innrømme feilen overfor deg hvis dere er alene. Hvis andre hørte på, kunne hans ufullkomne menneskelige natur gjøre ham tilbøyelig til å benekte at han har gjort noe galt, eller til å prøve å rettferdiggjøre det han har gjort. Men når du tar opp saken under fire øyne, kan det være at du oppdager at det hele var en misforståelse og ikke en synd eller noe galt som var gjort med vilje. Når dere begge to oppfatter det som en misforståelse, kan dere få saken ut av verden, og da lar dere ikke en bagatell få vokse og ødelegge forholdet dere imellom. Prinsippet i Matteus 18: 15 kan altså anvendes selv i forbindelse med mindre krenkelser i det daglige liv.

Hva mente han?

5, 6. Hva viser sammenhengen med hensyn til hva slags synder Matteus 18: 15 sikter til, og hva er det som tyder på det?

⁵ Strengt tatt gjelder den veiledningen Jesus kom med, mer alvorlige saker. Han sa: «Hvis din bror begår en synd.» I vid forstand kan «en synd» være en hvilken som helst feil eller overtredelse. (Job 2: 10; Ordspråkene 21: 4; Jakob 4: 17) Men sammenhengen tyder på at den synd som Jesus siktet til, må ha vært alvorlig. Den var såpass alvorlig at den kunne føre til at vedkommende ble betraktet «som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever». Hva ligger det i dette?

⁶ De disiplene som hørte Jesu ord, visste at deres landsmenn ikke hadde samkvem med ikke-jøder. (Johannes 4: 9; 18: 28; Apostlenes gjerninger 10: 28) Og de holdt seg avgjort borte fra skatteoppkrevere, menn som var jøder, men som ble slike som utnyttet folket. Matteus 18: 15—17 siktet altså strengt tatt til alvorlige synder, ikke personlige fornærmelser eller krenkelser som en rett og slett kan tilgi og glemme. — Matteus 18: 21, 22.a

7, 8. a) Hva slags synder må de eldste behandle? b) Hva slags synder kunne to kristne ordne opp i seg imellom, i tråd med Matteus 18: 15—17?

⁷ Under Moseloven fantes det synder som var av en slik art at det ikke var nok at den forurettede part tilgav synderen. Blasfemi, frafall, avgudsdyrkelse og de seksuelle syndene utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger skulle meldes fra til de eldste (eller prestene) og behandles av dem. Slik er det også i den kristne menighet. (3. Mosebok 5: 1; 20: 10—13; 4. Mosebok 5: 30; 35: 12; 5. Mosebok 17: 9; 19: 16—19; Ordspråkene 29: 24) Men legg merke til at den type synder som Jesus snakket om her, er slike som to personer kan ordne opp i seg imellom. Det kan for eksempel dreie seg om slike saker som dette: På grunn av sinne eller misunnelse går en person rundt og bakvasker sin neste. Én kristen inngår avtale om å gjøre en jobb ved å bruke bestemte materialer og om å gjøre arbeidet ferdig innen en bestemt dato. En annen går med på å betale tilbake penger etter en bestemt plan eller innen en tidsfrist. Enda en annen gir sitt ord på at hvis arbeidsgiveren hans gir ham opplæring, skal han ikke (heller ikke hvis han bytter arbeid) konkurrere eller prøve å overta arbeidsgiverens kunder i et visst tidsrom eller innenfor et bestemt område.b Hvis en bror ikke holder ord og ikke angrer slike urette handlinger, er det klart at det er alvorlig. (Åpenbaringen 21: 8) Men slike ting kan de to partene ordne opp i seg imellom.

⁸ Hvordan skal man så gå fram for å løse uoverensstemmelsen? Det Jesus sa, er ofte blitt delt inn i tre skritt man kan ta. La oss se på hvert av disse skrittene. Ikke se på dem som fastlåste, rettslige skritt, men prøv å merke deg ånden i dem, og glem aldri hva som er ditt kjærlige mål.

Gå inn for å vinne din bror

9. Hva bør vi ha i tankene når det gjelder å følge det som står i Matteus 18: 15?

⁹ Jesus begynte med å si: «Hvis din bror begår en synd, så gå og blottlegg hans feil mens du er alene med ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.» Det er klart at dette ikke er et skritt som bare er basert på en vag mistanke. Du bør ha beviser eller konkrete opplysninger som du kan bruke for å hjelpe din bror til å forstå at han har gjort noe galt og trenger å ordne opp i saken. Det er bra om du handler raskt, så ikke saken vokser og hans holdning ikke blir inngrodd. Og glem ikke at hvis du går og ruger på dette, så kan det skade deg også. Siden du skal ta opp dette med ham på tomannshånd, bør du la være å snakke med andre på forhånd for å få sympati eller forbedre ditt selvbilde. (Ordspråkene 12: 25; 17: 9) Hvorfor? På grunn av det som er målet ditt.

10. Hva vil hjelpe oss til å vinne vår bror?

¹⁰ Målet ditt bør være å vinne din bror, ikke å straffe, ydmyke eller knekke ham. Hvis han virkelig har gjort noe galt, er hans forhold til Jehova i fare. Du ønsker naturligvis å beholde ham som din kristne bror. Det er størst sannsynlighet for at det skal gå bra, hvis du i den samtalen dere har på tomannshånd, forholder deg rolig og lar være å bruke krasse ord eller en anklagende tone. Under dette møtet, som bør holdes i kjærlighet, bør du huske at dere begge to er ufullkomne, syndige mennesker. (Romerne 3: 23, 24) Når den andre parten skjønner at du ikke har spredt sladder om ham, og ser at du oppriktig ønsker å hjelpe, kan det være at dere lett finner en løsning. Denne vennlige, ryddige måten å gå fram på vil særlig vitne om visdom hvis det viser seg at dere begge har en viss skyld, eller at det hele i virkeligheten bunner i en misforståelse. — Ordspråkene 25: 9, 10; 26: 20; Jakob 3: 5, 6.

11. Hva kan vi gjøre hvis den vi går til, ikke hører på oss?

¹¹ Hvis du får hjulpet ham til å se at det har vært begått en urett, og at den er alvorlig, kan det være at det får ham til å angre. Men vi må være realistiske og innse at stolthet kan være en hindring. (Ordspråkene 16: 18; 17: 19) Så hvis han ikke med én gang innrømmer sin feil og angrer, kan du kanskje vente litt før du gjør noe mer med saken. Jesus sa ikke: «Gå bare én gang og blottlegg hans feil.» Ettersom det dreier seg om en synd som dere kan gjøre opp dere imellom, kan du vurdere å gå til ham igjen med den holdning som Galaterne 6: 1 beskriver, og snakke med ham under fire øyne. Kanskje det går bra. (Jevnfør Judas 22, 23.) Men hva om du er overbevist om at han har begått en synd, og at han ikke vil gjøre noe med det?

Hjelp fra modne kristne

12, 13. a) Hva nevnte Jesus som skritt nummer to i denne forbindelse? b) Hva bør man passe på når man tar dette skrittet?

¹² Ville du ha likt at andre var raske med å gi deg opp hvis du hadde gjort noe alvorlig galt? Sikkert ikke. Jesus viste da også at du etter å ha tatt det første skrittet ikke bør gi opp å prøve å vinne din bror, å hjelpe ham til å fortsette å tilbe Gud på en antagelig måte i forening med deg og andre. Jesus nevnte et skritt nummer to: «Hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to til, så enhver sak kan bli fastslått etter to eller tre vitners munn.»

¹³ Han sa at du skulle ta med deg «en eller to til». Han sa ikke at du etter å ha tatt det første skrittet er fri til å snakke med mange andre om problemet, til å kontakte en reisende tilsynsmann eller til å skrive til brødre om problemet. Det kan nok være at du er overbevist om at vedkommende har gjort noe galt, men i virkeligheten er ikke saken blitt helt fastslått. Du ønsker sikkert ikke å spre negative opplysninger som kan vise seg å være sladder. (Ordspråkene 16: 28; 18: 8) Men Jesus sa altså at du skulle ta med en eller to til. Hvorfor? Og hvem kan det være?

14. Hvem kan vi ta med oss når vi skal ta skritt nummer to?

¹⁴ Du prøver å vinne din bror ved å overbevise ham om at det har vært begått en synd, og ved å motivere ham til å angre, slik at han kan ha fred med deg og med Gud. Det vil derfor være ideelt om den eller de som du tar med deg, har vært vitne til den urett som er begått. Kanskje de var til stede da det gale ble gjort, eller kanskje de sitter inne med relevante opplysninger om det som er blitt gjort (eller ikke er blitt gjort) i en sak som har med arbeidslivet å gjøre. Hvis du ikke kan ta med deg noen slike vitner, kan du kanskje finne noen som har erfaring på det området som saken dreier seg om, og som derfor kan fastslå om det som har skjedd, virkelig er galt. Senere kan det bli behov for å ha hatt vitner til det som ble sagt; da kan disse bekrefte de fakta som ble lagt fram, og de anstrengelser som er gjort. (4. Mosebok 35: 30; 5. Mosebok 17: 6) Så de er ikke bare nøytrale parter eller oppmenn. De er til stede for å bidra til at din og deres bror blir vunnet.

15. Hvorfor kan kristne eldste vise seg å være til god hjelp hvis vi må ta dette skrittet?

¹⁵ De som du tar med deg, må ikke nødvendigvis være menn som er eldste i menigheten. Men modne menn som er eldste, vil kanskje kunne bidra til et godt resultat i og med sine åndelige kvalifikasjoner. Slike eldste er «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land». (Jesaja 32: 1, 2) De har erfaring i å resonnere med brødre og søstre og i å bringe dem i den rette tilstand. Og den som eventuelt har gjort noe galt, har god grunn til å ha tillit til slike «gaver i form av mennesker».c (Efeserne 4: 8, 11, 12) Det å snakke ut med slike modne menn til stede og å be sammen med dem kan skape en ny atmosfære og føre til at et problem som virket uløselig, blir løst. — Jevnfør Jakob 5: 14, 15.

Et siste forsøk på å vinne ham

16. Hva er det tredje skrittet som Jesus nevnte?

¹⁶ Hvis det andre skrittet ikke fører fram, må du ta det tredje skrittet, og her kommer avgjort menighetens tilsynsmenn inn i bildet. «Hvis han ikke hører på dem [den ene eller de to som er tatt med], så si det til menigheten. Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever.» Hva ligger det i dette?

17, 18. a) Hvilket eksempel fra fortiden hjelper oss til å forstå hva det betyr å «si det til menigheten»? b) Hvordan tar vi dette skrittet i vår tid?

¹⁷ Vi oppfatter ikke dette som et påbud om at den synd eller urett som er begått, skal tas opp på et alminnelig eller ekstraordinært møte for hele menigheten. Vi kan fastslå hva som er den riktige framgangsmåten, ved hjelp av Guds Ord. Se hva som skulle gjøres i det gamle Israel i et tilfelle som gjaldt opprør, fråtsing og drukkenskap: «Dersom en mann skulle ha en sønn som er gjenstridig og opprørsk, som ikke lytter til sin fars røst eller sin mors røst, og de har tilrettevist ham, men han ikke hører på dem, da skal hans far og hans mor gripe tak i ham og føre ham ut til de eldste i hans by og til porten på hans sted, og de skal si til de eldste i hans by: ’Denne sønnen vår er gjenstridig og opprørsk; han lytter ikke til vår røst, og han er en fråtser og en dranker.’ Da skal alle mennene i hans by steine ham.» — 5. Mosebok 21: 18—21.

¹⁸ Det var ikke hele nasjonen og heller ikke alle i mannens egen stamme som skulle behandle saken, og som skulle dømme ham for hans synder. Det var de anerkjente «eldste» som skulle ta seg av saken som menighetens representanter. (Jevnfør 5. Mosebok 19: 16, 17 om en sak som ble behandlet av ’dem som virket som prester og dommere i de dager’.) Det forholder seg på lignende måte i vår tid. Når det er nødvendig å ta det tredje skrittet, er det de eldste, som representerer menigheten, som tar seg av saken. De har det samme målet: å vinne sin kristne bror hvis det overhodet er mulig. De viser det ved å gi ham rettferdig behandling og ikke være forutinntatte eller partiske.

19. Hva vil de eldste som blir tatt ut til å behandle saken, bestrebe seg på å gjøre?

¹⁹ De vil bestrebe seg på å vurdere kjensgjerningene og høre på de vitner som trengs for at de skal kunne fastslå om det virkelig har vært begått (eller fremdeles blir begått) en synd. De ønsker å beskytte menigheten mot forderv og å holde verdens ånd ute. (1. Korinter 2: 12; 5: 7) I samsvar med sine bibelske kvalifikasjoner vil de bestrebe seg på å «formane ved den lære som er sunn, og irettesette dem som sier imot». (Titus 1: 9) Forhåpentligvis vil ikke overtrederen være som de israelittene som Jehovas profet skrev dette om: «Jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere lyttet ikke; og dere fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne; og det som jeg ikke fant behag i, det valgte dere.» — Jesaja 65: 12.

20. Hva sa Jesus må skje hvis synderen ikke vil lytte og angre?

²⁰ I forholdsvis få tilfeller gjenspeiler synderen imidlertid nettopp en slik holdning. I så fall er Jesu veiledning klar: «Han [skal] være for deg som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever.» Herren sa ikke her at man skulle være umenneskelig eller ønske å gjøre noen noe vondt. Men det som apostelen Paulus sa om at man skulle utelukke fra menigheten syndere som ikke angrer, er ikke til å ta feil av. (1. Korinter 5: 11—13) Selv dette kan med tiden føre til at man når det mål å vinne synderen.

21. Hvilken mulighet står åpen for en som er blitt utelukket fra menigheten?

²¹ At det er en mulighet for dette, ser vi av Jesu lignelse om den bortkomne sønnen. Etter at denne synderen en tid hadde levd utenfor det kjærlige fellesskapet i sin fars hus, ’kom han til fornuft’. (Lukas 15: 11—18) Paulus nevnte for Timoteus at noen som hadde handlet galt, med tiden ville angre og «komme til fornuft igjen, ut av Djevelens snare». (2. Timoteus 2: 24—26) Vi håper naturligvis at de som synder og ikke angrer, og som må bli utelukket fra menigheten, vil merke dette tapet — både tapet av Guds godkjennelse og tapet av det varme fellesskapet og den sosiale kontakten med lojale kristne — og så komme til fornuft.

22. Hvordan kan vi fortsatt vinne vår bror?

²² Jesus betraktet ikke mennesker av nasjonene og skatteoppkrevere som mennesker det ikke fantes noe håp for. En skatteoppkrever, Matteus Levi, angret, ’fulgte Jesus’ oppriktig og ble til og med utvalgt som apostel. (Markus 2: 15; Lukas 15: 1) Hvis en synder i dag «ikke engang hører på menigheten» og blir utelukket fra den, kan vi følgelig vente og se om han med tiden vil angre og gjøre rette stier for sine føtter. Hvis han gjør det og blir medlem av menigheten igjen, vil vi være glad for at vi har vunnet vår bror tilbake til den sanne tilbedelse.

[Fotnoter]

Husker du dette?

◻ Hva slags synder er det i første rekke tale om i Matteus 18: 15—17?

◻ Hva bør vi huske hvis vi må ta det første skrittet?

◻ Hvem kan være til hjelp hvis vi må ta skritt nummer to?

◻ Hvem er inne i bildet i forbindelse med det tredje skrittet, og hvordan kan vi fortsatt vinne vår bror?

[Bilde på side 18]

Jødene holdt seg unna skatteoppkrevere. Matteus vendte om og fulgte Jesus

[Bilde på side 20]

Ofte kan vi få en sak ut av verden ved å ta den opp under fire øyne