Krever Jehova for mye av oss?
«Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — MIKA 6: 8.
1. Hva kan være grunnen til at noen ikke tjener Jehova?
JEHOVA krever noe av sitt folk. Men etter å ha lest de ovenstående ordene i sitatet fra Mikas profeti kan du med god grunn trekke den slutning at Guds krav er rimelige. Likevel unnlater mange å tjene vår Store Skaper, og noen som en gang tjente ham, har sluttet å gjøre det. Hvorfor? Fordi de mener at Gud krever for mye av oss. Gjør han det? Eller kan problemet være at de har en gal innstilling til det Jehova krever? En historisk beretning gir oss innsikt i denne saken.
2. Hvem var Na’aman, og hva sa Jehovas profet at han skulle gjøre?
2 Den syriske hærføreren Na’aman led av spedalskhet, men han fikk høre at det i Israel fantes en profet for Jehova som kunne helbrede ham. Na’aman og hans følge reiste derfor til Israel og kom til slutt fram til det huset der Guds profet Elisja bodde. I stedet for å gå ut av huset for å hilse på den fornemme gjesten sendte Elisja en tjener som sa til Na’aman: «Du skal bade deg sju ganger i Jordan, så ditt kjøtt kan vende tilbake på deg; og bli ren.» — 2. Kongebok 5: 10.
3. Hvorfor avslo Na’aman først å gjøre det Jehova krevde?
3 Hvis Na’aman rettet seg etter det kravet som ble beskrevet av Guds profet, ville han bli helbredet for sin forferdelige sykdom. Krevde Jehova i så fall for mye av ham? Egentlig ikke. Likevel hadde ikke Na’aman tenkt å gjøre det Jehova hadde krevd. «Er ikke Abana og Parpar, Damaskus’ elver, bedre enn alle Israels vann?» protesterte han. «Kan jeg ikke bade meg i dem og bli ren?» Deretter drog han sin vei i fullt sinne. — 2. Kongebok 5: 12.
4, 5. a) Hvilken lønn fikk Na’aman for sin lydighet, og hvordan reagerte han da han fikk den? b) Hva skal vi nå se på?
4 Hva gikk Na’amans problem i virkeligheten ut på? Det var ikke det at kravet var så vanskelig å oppfylle. Na’amans tjenere sa taktfullt: «Hadde det vært noe stort som profeten selv hadde talt til deg om, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer da når han har sagt til deg: ’Bad deg og bli ren’?» (2. Kongebok 5: 13) Problemet var Na’amans innstilling. Han mente at han ikke var blitt behandlet med den verdighet han fortjente, og at han var blitt bedt om å gjøre noe som han tydeligvis betraktet som nytteløst og ydmykende. Han reagerte likevel positivt på sine tjeneres taktfulle råd og dukket seg sju ganger i Jordan. Forestill deg hans glede da «hans kjøtt [vendte] tilbake og ble som kjøttet på en liten gutt, og han ble ren»! Han var fylt av takknemlighet. I tillegg erklærte han at han for framtiden ikke skulle tilbe noen annen Gud enn Jehova. — 2. Kongebok 5: 14—17.
5 I historiens løp har Jehova bedt mennesker om å rette seg etter forskjellige forordninger. Vi oppfordrer deg til å tenke over en rekke av disse. Når du gjør det, bør du spørre deg selv hvordan du hadde reagert hvis Jehova hadde krevd at du skulle gjøre slike ting. Senere skal vi se på hva Jehova krever av oss i dag.
Hva Jehova krevde i tidligere tider
6. Hva ble det første menneskepar bedt om å gjøre, og hvordan ville du ha reagert på slike instrukser?
6 Jehova sa til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle oppdra barn, legge jorden under seg og rå over dyrene. Mannen og hans hustru ble også velsignet med et rommelig, parklignende hjem. (1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 9—15) Men det fantes en restriksjon. De fikk ikke lov til å spise av et bestemt tre, et av de mange fruktbærende trærne i Edens hage. (1. Mosebok 2: 16, 17) Dette var ikke å kreve for mye, var det vel? Ville du ikke ha gledet deg over å utføre et slikt oppdrag og ha utsikter til å leve evig med fullkommen helse? Hvis det hadde dukket opp en frister i hagen, ville du ikke da ha avvist hans argumentasjon? Og ville du ikke ha vært enig i at Jehova hadde rett til å innføre denne ene, enkle restriksjonen? — 1. Mosebok 3: 1—5.
7. a) Hvilket oppdrag fikk Noah, og hva slags motstand møtte han? b) Hvordan ser du på det Jehova krevde av Noah?
7 Senere sa Jehova til Noah at han skulle bygge en ark som skulle tjene til å bevare liv gjennom en verdensomfattende vannflom. I betraktning av arkens kolossale størrelse var ikke arbeidet lett, og det framkalte trolig mye spott og fiendskap. Men for et privilegium det var for Noah å kunne redde sin husstand, for ikke å snakke om de mange dyrene! (1. Mosebok 6: 1—8, 14—16; Hebreerne 11: 7; 2. Peter 2: 5) Hvis du hadde fått et slikt oppdrag, ville du da ha arbeidet hardt for å gjennomføre det? Eller ville du ha trukket den slutning at Jehova krevde for mye av deg?
8. Hva ble Abraham bedt om å gjøre, og hva ble illustrert som følge av hans føyelighet?
8 Gud bad Abraham om å gjøre noe svært vanskelig da han sa til ham: «Jeg ber deg, ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker så høyt, Isak, og dra til Moria-landet og ofre ham der som et brennoffer.» (1. Mosebok 22: 2) Ettersom Jehova hadde lovt at den da barnløse Isak skulle få avkom, ble Abrahams tro på Guds evne til å gjenoppvekke Isak prøvd. Da Abraham forsøkte å ofre Isak, bevarte Gud den unge mannen. Denne hendelsen var et bilde på at Gud skulle ofre sin egen Sønn for menneskenes skyld og senere oppreise ham fra de døde. — 1. Mosebok 17: 19; 22: 9—18; Johannes 3: 16; Apostlenes gjerninger 2: 23, 24, 29—32; Hebreerne 11: 17—19.
9. Hvordan kan vi si at Jehova ikke krevde for mye av Abraham?
9 Noen mener kanskje at Jehova Gud krevde for mye av Abraham. Men gjorde han det? Er det virkelig ukjærlig av vår Skaper, som kan oppvekke de døde, å be oss om å være lydige mot ham selv om det skulle føre til at vi må sove en stund i døden? Jesus Kristus og hans første etterfølgere mente ikke det. De var villige til å lide fysisk overlast, ja til og med døden, for å gjøre Guds vilje. (Johannes 10: 11, 17, 18; Apostlenes gjerninger 5: 40—42; 21: 13) Ville ikke du ha vært villig til å gjøre det samme, hvis omstendighetene skulle tilsi det? Tenk over noe av det Jehova krevde av dem som sa seg villige til å være hans folk.
Jehovas lov til Israel
10. Hvem lovte å gjøre alt det Jehova krevde, og hva gav han dem?
10 Abrahams etterkommere gjennom hans sønn Isak og sønnesønn Jakob, eller Israel, ble til nasjonen Israel. Jehova utfridde israelittene av slaveriet i Egypt. (1. Mosebok 32: 28; 46: 1—3; 2. Samuelsbok 7: 23, 24) Kort tid senere lovte de å gjøre hva som helst Gud måtte kreve av dem. De sa: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mosebok 19: 8) I tråd med israelittenes ønske om å bli styrt av Jehova gav han dem mer enn 600 lover, deriblant De ti bud. Med tiden ble disse lovene fra Gud, gitt gjennom Moses, ganske enkelt kjent som Loven. — Esra 7: 6; Lukas 10: 25—27; Johannes 1: 17.
11. Hva var ett formål med Loven, og hva er noen av de forordningene som tjente dette formålet?
11 Ett formål med Loven var å beskytte israelittene ved å gi dem gagnlige forordninger på slike områder som seksualmoral, forretningsvirksomhet og barneoppdragelse. (2. Mosebok 20: 14; 3. Mosebok 18: 6—18, 22—24; 19: 35, 36; 5. Mosebok 6: 6—9) Det ble gitt regler for hvordan man skulle behandle andre mennesker og dessuten dyr. (3. Mosebok 19: 18; 5. Mosebok 22: 4, 10) Krav som gjaldt årlige høytider og sammenkomster med tanke på tilbedelse, bidrog til å beskytte folket åndelig sett. — 3. Mosebok 23: 1—43; 5. Mosebok 31: 10—13.
12. Hva var det viktigste formålet med Loven?
12 Et av de viktigste formålene med Loven ble framhevet av apostelen Paulus, som skrev: «Den ble lagt til for å gjøre overtredelsene kjent, inntil den ætt [Kristus] skulle komme som løftet var gitt til.» (Galaterne 3: 19) Loven minnet israelittene om at de var ufullkomne. De trengte derfor logisk nok et fullkomment offer som kunne fjerne syndene deres fullstendig. (Hebreerne 10: 1—4) Loven skulle altså gjøre folket beredt til å ta imot Jesus, som var Messias, eller Kristus. Paulus skrev: «Loven er . . . blitt vår oppdrager som leder til Kristus, for at vi skulle bli erklært rettferdige på grunn av tro.» — Galaterne 3: 24.
Var Jehovas lov byrdefull?
13. a) Hvordan betraktet ufullkomne mennesker Loven, og hvorfor? b) Var Loven virkelig byrdefull?
13 Selv om Loven var ’hellig og rettferdig og god’, var det mange som betraktet den som byrdefull. (Romerne 7: 12) Fordi Loven var fullkommen, kunne ikke israelittene leve opp til dens høye norm. (Salme 19: 7) Apostelen Peter omtalte den derfor som «et åk . . . som verken våre forfedre eller vi var i stand til å bære». (Apostlenes gjerninger 15: 10) Men Loven i seg selv var selvfølgelig ikke byrdefull. Det var til gagn for folket å adlyde den.
14. Nevn noen eksempler som viser at Loven tjente et høyst gagnlig formål for israelittene.
14 Ifølge Loven skulle for eksempel en tyv ikke fengsles, men han skulle arbeide for å betale tilbake minst dobbelt så mye som det han hadde stjålet. Offeret led dermed ikke noe tap, og hardt arbeidende mennesker ble ikke pålagt den byrde det er å finansiere et fengselsvesen. (2. Mosebok 22: 1, 3, 4, 7) Helsefarlig mat var forbudt. Svinekjøtt som ikke er skikkelig kokt eller stekt, kan overføre trikinose, og harekjøtt kan overføre tularemi. (3. Mosebok 11: 4—12) Loven var også til beskyttelse ved at den forbød kontakt med døde kropper. Hvis noen rørte ved et lik, skulle han vaske seg selv og klærne sine. (3. Mosebok 11: 31—36; 4. Mosebok 19: 11—22) Ekskrementer skulle graves ned, noe som beskyttet folket mot spredning av bakterier. Det er først i de senere århundrene at vitenskapen har påvist bakterienes eksistens. — 5. Mosebok 23: 13.
15. Hva viste seg å være en byrde for israelittene?
15 Loven unnlot å kreve for mye av folket. Men det samme kan ikke sies om personer som påtok seg rollen som Lovens fortolkere. Angående de reglene de innførte, sier en bibelordbok som er redigert av James Hastings: «Alle bibelske bud var omgitt av et nettverk av smålige bestemmelser. . . . Det ble således gjort forsøk på å bringe enhver tenkelig sak innenfor lovens ramme og å regulere menneskets handlemåte etter skjønn og med ubarmhjertig logikk. . . . Samvittighetens stemme ble overdøvet; den levende kraft i Guds ord ble nøytralisert og utjevnet under en masse ytre regler.» — A Dictionary of the Bible.
16. Hva sa Jesus om de religiøse ledernes byrdefulle regler og tradisjoner?
16 Jesus Kristus fordømte religiøse ledere som innførte en mengde regler, ved å si: «De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» (Matteus 23: 2, 4) Han påpekte at deres byrdefulle, menneskelagde regler og tradisjoner, som blant annet omfattet omstendelige renselser, gjorde «Guds ord ugyldig». (Markus 7: 1—13; Matteus 23: 13, 24—26) Allerede før Jesus levde på jorden, gav religiøse lærere i Israel en gal framstilling av hva Jehova egentlig krever.
Hva Jehova egentlig krever
17. Hvorfor hadde ikke Jehova behag i de troløse israelittenes brennofre?
17 Gjennom profeten Jesaja sa Jehova: «Jeg har fått nok av helbrennofre av værer og fettet av velnærte dyr; og blodet av unge okser og værlam og bukker har jeg ikke funnet behag i.» (Jesaja 1: 10, 11) Hvorfor fant ikke Gud behag i ofre som han selv hadde krevd å få ifølge Loven? (3. Mosebok 1: 1 til 4: 35) Fordi folket behandlet ham respektløst. Derfor fikk de formaningen: «Vask dere; gjør dere rene; få deres onde gjerninger bort fra mine øyne; hold opp med å gjøre det som er ondt. Lær å gjøre det som er godt; søk etter rett; tilrettevis undertrykkeren; fell dom for den farløse gutt; før enkens sak.» (Jesaja 1: 16, 17) Hjelper ikke dette oss til å forstå hva Jehova ønsker av sine tjenere?
18. Hva krevde Jehova egentlig av israelittene?
18 Jesus viste hva Gud egentlig ønsker. Det gjorde han da han fikk spørsmålet: «Hvilket bud er det største i Loven?» Han svarte: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene henger hele Loven og Profetene.» (Matteus 22: 36—40; 3. Mosebok 19: 18; 5. Mosebok 6: 4—6) Profeten Moses la vekt på det samme da han spurte: «Hva ber Jehova din Gud deg om annet enn at du frykter Jehova din Gud, så du vandrer på alle hans veier og elsker ham og tjener Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel; at du holder Jehovas bud og hans forskrifter?» — 5. Mosebok 10: 12, 13; 15: 7, 8.
19. Hvordan prøvde israelittene å gi inntrykk av at de var hellige, men hva sa Jehova til dem?
19 Trass i sin urette handlemåte ønsket israelittene å gi inntrykk av at de var hellige. Selv om Loven krevde faste bare på den årlige soningsdagen, begynte de å faste ofte. (3. Mosebok 16: 30, 31) Men Jehova irettesatte dem og sa: «Er ikke dette den faste som jeg vil ha: Å løse ondskaps lenker, å løsne åkstangens bånd og sende de undertrykte bort som frie, og at dere bryter hver åkstang i stykker? Er det ikke at du deler ut ditt brød til den sultne, og at du lar de nødstilte og hjemløse komme inn i ditt hus? At du, dersom du ser en som er naken, kler ham, og at du ikke skjuler deg for ditt eget kjød?» — Jesaja 58: 3—7.
20. På grunn av hva refset Jesus de religiøse hyklerne?
20 Disse selvrettferdige israelittene hadde samme slags problem som de religiøse hyklerne som Jesus sa dette til: «Dere gir tiende av mynte og dill og spisskarve, men dere har ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet. Disse ting var det nødvendig å gjøre, men uten å ignorere de andre.» (Matteus 23: 23; 3. Mosebok 27: 30) Hjelper ikke Jesu ord oss til å forstå hva Jehova egentlig ønsker av oss?
21. Hvordan sammenfattet profeten Mika hva Jehova krever og ikke krever av oss?
21 For å klargjøre hva Jehova krever og ikke krever av oss, spurte Guds profet Mika: «Med hva skal jeg tre fram for Jehova? Med hva skal jeg bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg tre fram for ham med helbrennofre, med årsgamle kalver? Kommer Jehova til å finne behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte sønn for mitt opprør, min livsfrukt for min sjels synd? Han har fortalt deg, du menneske av jord, hva som er godt. Og hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — Mika 6: 6—8.
22. Hva var det Jehova først og fremst ønsket av dem som var under Loven?
22 Hva var det så Jehova først og fremst krevde av dem som levde under Loven? De skulle selvfølgelig elske Jehova Gud. Apostelen Paulus sa dessuten: «Hele Loven er oppfylt i én uttalelse, nemlig: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» (Galaterne 5: 14) I tråd med det sa han til de kristne i Roma: «Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. . . . Kjærligheten [er] lovens oppfyllelse.» — Romerne 13: 8—10.
Det er ikke for mye
23, 24. a) Hvorfor skulle det aldri være for mye for oss å gjøre det Jehova krever? b) Hva er det neste vi skal se på?
23 Gjør det ikke inntrykk på oss å se hvilken kjærlig, omtenksom og barmhjertig Gud Jehova er? Hans enbårne Sønn, Jesus Kristus, kom til jorden for å framheve Guds kjærlighet — for å la folk få vite hvor dyrebare de er for Jehova. Han illustrerte Guds kjærlighet ved å si om de uanselige spurvene: «Ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten.» På bakgrunn av det trakk han denne slutningen: «Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.» (Matteus 10: 29—31) Det skulle derfor aldri være for mye for oss å gjøre hva som helst en slik kjærlig Gud måtte kreve av oss.
24 Men hva krever Jehova av oss i dag? Og hvorfor later noen til å mene at Gud krever for mye? Ved å undersøke disse spørsmålene skulle det være mulig for oss å forstå hvorfor det er et enestående privilegium å gjøre hva som helst Jehova måtte kreve av oss.
Kan du svare?
◻ Hva kan være grunnen til at noen avslår å tjene Jehova?
◻ Hvordan har Jehovas krav variert i tidens løp?
◻ Hvilke formål tjente Loven?
◻ Hvorfor er det ikke for mye å gjøre det Jehova krever av oss?
[Bilde på side 18]
Menneskelagde regler, deriblant omstendelig renselse, har gjort gudsdyrkelse til noe byrdefullt