De gjorde Jehovas vilje

Maria velger «den gode del»

PÅ JESU tid var jødiske kvinners frihet begrenset av rabbinske tradisjoner. Derfor ble de frarådet å studere Moseloven. Én oppfatning som blir omtalt i Misjna, lyder slik: «Hvis en mann gir sin datter kunnskap om Loven, er det som om han lærer henne lidderlighet.» — Sotah 3: 4.

Som følge av dette var det mange kvinner i Judea i det første århundre som ikke hadde noe særlig utdannelse. «Det er ikke noe som tyder på at jødiske kvinner fikk lov til å være disipler av noen stor lærer før Jesus begynte sin tjeneste, langt mindre reise sammen med en slik lærer eller undervise andre enn barn,» skriver The Anchor Bible Dictionary. Noen religiøse lærere nedverdiget kvinner enda mer ved at de til og med fastsatte en regel som sa at en mann ikke skulle snakke til en kvinne på et offentlig sted.

Jesus mislikte slike ugudelige holdninger. Han underviste både kvinner og menn, og blant hans etterfølgere var det både menn og kvinner. (Lukas 8: 1—3) En gang var Jesus invitert hjem til Marta og Maria. (Lukas 10: 38) Disse to kvinnene var Lasarus’ søstre, og alle tre var disipler og gode venner av Jesus. (Johannes 11: 5) Familien kan ha vært ganske framstående, siden det var så mange som kom for å trøste Marta og Maria da Lasarus døde. Uansett var det som hendte hjemme hos dem da Jesus var gjest der, verdifull undervisning, ikke bare for dem, men også for oss i dag.

Undervist ved Jesu føtter

Marta og Maria var uten tvil ivrige etter å gi Jesus en overflod av bordets gleder, og dette var kanskje noe de hadde god råd til. (Jevnfør Johannes 12: 1—3.) Men da gjesten deres kom, ’satte Maria seg ved Herrens føtter og lyttet hele tiden til hans ord’. (Lukas 10: 39) Jesus lot ikke noen menneskelig tradisjon hindre ham i å undervise en oppriktig kvinne som var så ivrig etter å lære. Vi kan tenke oss Maria sitte foran Jesus som en elev som konsentrerer seg fullt og helt om å lytte til sin Mesters undervisning. — Jevnfør 5. Mosebok 33: 3; Apostlenes gjerninger 22: 3.

Marta var i motsetning til Maria «distrahert, idet hun tok seg av mange plikter». Hun holdt på med å stelle i stand et deilig måltid og var travelt opptatt med tidkrevende husarbeid i den forbindelse. Etter en stund ble Marta irritert fordi hun stod igjen med alt arbeidet, mens søsteren satt ved Jesu føtter. Så Marta avbrøt Jesus og sa kanskje litt skarpt: «Herre, betyr det ikke noe for deg at min søster har latt meg være alene om å stelle i stand? Si da til henne at hun skal være med og hjelpe meg.» — Lukas 10: 40.

Det var ikke noe galt med Martas ønske i seg selv. Det er tross alt mye arbeid forbundet med å lage i stand mat til flere mennesker, og alt sammen burde ikke falle på én person. Men Jesus så her en mulighet til å komme med verdifull undervisning. «Marta, Marta,» sa han. «Du er bekymret og urolig for mange ting. Noen få ting er det imidlertid behov for, eller bare én. Maria har på sin side valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.» — Lukas 10: 41, 42.

Jesus sa ikke at Marta manglet interesse for åndelige ting. Han visste tvert imot at hun hadde dyp gudhengivenhet.a Det var uten tvil det som fikk henne til å invitere Jesus hjem til seg i utgangspunktet. Men da Jesus kom med denne milde irettesettelsen, pekte han på at Marta var så opptatt av det forestående måltidet at hun gikk glipp av en enestående mulighet til å bli personlig undervist av Guds Sønn.

Det var utvilsomt slik at datidens skikk støttet det syn at en kvinne kom mest til sin rett når hun fikk utfolde seg med husarbeid. Men Jesu ord viste at kvinner, akkurat som menn, kunne sette seg ved Guds Sønns føtter og motta det evige livs ord. (Johannes 4: 7—15; Apostlenes gjerninger 5: 14) Med tanke på dette hadde det vært langt bedre om Marta hadde servert bare noen få retter — eller kanskje bare én — hvis det hadde gitt henne anledning til å sitte ved Mesterens føtter og lære av ham. — Jevnfør Matteus 6: 25.

Hva vi kan lære

I dag finnes det både menn og kvinner blant dem som reagerer positivt på Jesu innbydelse til å «ta livets vann for intet». (Åpenbaringen 22: 17) Det er en del som — i likhet med Marta — gjør sitt ytterste for å dekke sine medtroendes behov. De er praktiske av seg og handler raskt, og Jehova lover å lønne dem for det de gjør i kjærlighet. (Hebreerne 6: 10; 13: 16) Andre ligner kanskje mest på Maria. De er stille og tankefulle. Deres iver etter å meditere over Guds Ord hjelper dem til å holde seg solid rotfestet i troen. — Efeserne 3: 17—19.

Begge disse mennesketypene dekker viktige behov i den kristne menighet. Til sjuende og sist bør imidlertid alle ’velge den gode del’ ved å legge størst vekt på åndelige ting. Når vi forvisser oss om de viktigere ting, vil vi oppnå Jehovas gunst og velsignelse. — Filipperne 1: 9—11.

[Fotnote]