Vis andre ære
«Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» — ROMERNE 12: 10.
1, 2. a) Hva må vi gjøre som tegn på vår ydmykhet? b) Hvordan blir ordet «ære» ofte brukt i Bibelen, og hvem har lettest for å vise andre ære?
DEN forrige artikkelen framhevet denne veiledningen i Guds Ord: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» (1. Peter 5: 5) Én side ved det å binde opp om seg med ydmykhet er å gjøre det til en fast regel å vise andre ære.
2 I Bibelen blir ordet «ære» ofte brukt for å betegne den respekt, aktelse og omtanke vi bør vise andre. Vi ærer andre ved å være vennlige mot dem, respektere deres verdighet, lytte til deres synspunkter og være rede til å imøtekomme rimelige anmodninger. For dem som er ydmyke, er dette sjelden vanskelig. Men for dem som har et stolt hjerte, kan det være vanskelig å vise andre virkelig ære. De går kanskje heller inn for å bli populære og oppnå fordeler ved hjelp av falsk smiger.
Jehova ærer mennesker
3, 4. Hvordan viste Jehova Abraham ære, og hvorfor?
3 Jehova er selv et godt eksempel med hensyn til å vise andre ære. Han skapte menneskene med en fri vilje og behandler dem derfor ikke som roboter. (1. Peter 2: 16) Da han fortalte Abraham at Sodoma skulle ødelegges på grunn av innbyggernes store ondskap, spurte Abraham: «Skal du virkelig rive bort den rettferdige sammen med den onde? Sett at det er femti rettferdige menn inne i byen. Skal du da rive dem bort og ikke tilgi stedet av hensyn til de femti?» Jehova svarte at han ville spare byen hvis det fantes 50 rettferdige der. Abraham fortsatte da å komme med ydmyke anmodninger. Hva om det bare fantes 45? 40? 30? 20? 10? Jehova forsikret Abraham om at han ikke ville ødelegge Sodoma hvis det fantes så mange som ti rettferdige menn i byen. — 1. Mosebok 18: 20—33.
4 Jehova visste at det ikke fantes ti rettferdige menn i Sodoma, men han æret Abraham ved å lytte til hans synspunkter og behandle ham med respekt. Hvorfor? Fordi Abraham «trodde på Jehova; og han begynte å tilregne ham det som rettferdighet». Abraham ble kalt «Jehovas venn». (1. Mosebok 15: 6; Jakob 2: 23) Dessuten så Jehova at Abraham æret andre. Da det oppstod en trette om landområder mellom Abrahams gjetere og hans nevø Lots gjetere, æret Abraham Lot ved å si at han kunne få velge område først. Lot valgte det han anså for å være den beste delen av landet, og Abraham flyttet til et annet sted. — 1. Mosebok 13: 5—11.
5. Hvordan æret Jehova Lot?
5 Jehova æret også den rettferdige Lot. Før Sodoma ble ødelagt, sa han til Lot at han skulle flykte til et fjellområde. Men Lot sa at han helst ikke ville dra dit. Han foretrakk den nærliggende byen Soar, selv om den lå i det området som skulle ødelegges. Jehova sa til Lot: «Se, jeg viser deg hensyn også i denne utstrekning, ved at jeg ikke omstyrter den byen du har talt om.» Jehova viste den trofaste Lot ære ved å gjøre det han bad om. — 1. Mosebok 19: 15—22; 2. Peter 2: 6—9.
6. Hvordan æret Jehova Moses?
6 Da Jehova sendte Moses tilbake til Egypt for at han skulle føre Hans folk ut av slaveriet og be farao om å la folket dra, svarte Moses: «Ha meg unnskyldt, Jehova, men jeg er ingen veltalende mann.» Jehova forsikret Moses: «Jeg skal selv vise meg å være med din munn, og jeg vil lære deg det du bør si.» Men Moses nølte fortsatt. Da beroliget Jehova Moses og ordnet med at hans bror, Aron, ble sendt med ham som hans talsmann. — 2. Mosebok 4: 10—16.
7. Hvorfor var Jehova villig til å ære andre?
7 I alle disse tilfellene viste Jehova at han var villig til å ære andre, særlig dem som tjente ham. Selv om de kanskje bad om noe som ikke var i samsvar med det han opprinnelig hadde tenkt å gjøre, tok han hensyn til deres ønsker og imøtekom dem så lenge de ikke forpurret hans hensikt.
Jesus æret andre
8. Hvordan æret Jesus en kvinne som var alvorlig syk?
8 Jesus etterlignet Jehova med hensyn til det å ære andre. I en folkemengde befant det seg en gang en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Det var ingen leger som hadde klart å helbrede henne. Ifølge Moseloven ble hun regnet for å være seremonielt uren og skulle ikke ha vært i folkemengden. Hun nærmet seg Jesus bakfra, rørte ved kledningen hans og ble helbredet. Jesus tviholdt ikke på Lovens bokstav, så han refset henne ikke for det hun hadde gjort. Han var klar over hvilken situasjon hun var i, og han viste henne ære ved å si: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og vær frisk fra din alvorlige sykdom.» — Markus 5: 25—34; 3. Mosebok 15: 25—27.
9. Hvordan æret Jesus en ikke-jødisk kvinne?
9 En annen gang sa en fønikisk kvinne til Jesus: «Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids Sønn. Min datter er sterkt demonbesatt.» Jesus visste at han var blitt sendt til Israels nasjon og ikke til ikke-jøder, og derfor sa han: «Det er ikke riktig å ta barnas [jødenes] brød og kaste det til små hunder [ikke-jøder].» Kvinnen svarte: «Men de små hundene spiser jo av smulene som faller fra deres herrers bord.» Da sa Jesus: «Kvinne, stor er din tro; la det gå deg som du ønsker.» Hennes datter ble helbredet. Jesus æret denne ikke-jødiske kvinnen på grunn av hennes tro. Også det at han brukte uttrykket «små hunder» i stedet for å henvise til ville hunder, myket opp stemningen og viste hvor medfølende han var. — Matteus 15: 21—28.
10. Hvilken viktig ting lærte Jesus disiplene, og hvorfor var det behov for det?
10 Jesus understreket gjentatte ganger overfor sine disipler hvor viktig det er å være ydmyk og ære andre, ettersom de hadde problemer med å bli kvitt meg-først-holdningen. En gang da de hadde hatt en diskusjon, spurte Jesus: «Hva diskuterte dere?» De tidde, for de hadde «diskutert seg imellom hvem som var størst». (Markus 9: 33, 34) Selv kvelden før Jesus døde, oppstod det «en heftig diskusjon blant dem om hvem av dem som syntes å være størst». (Lukas 22: 24) Under påskemåltidet helte derfor Jesus «vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter». Disiplene lærte noe viktig av dette. Jesus var Guds Sønn, som ikke hadde noen andre enn Jehova over seg i hele universet. Likevel lærte han disiplene hvordan man viser andre ære, ved å vaske føttene deres. Han sa: «Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» — Johannes 13: 5—15.
Paulus viste andre ære
11, 12. Hva lærte Paulus etter at han ble kristen, og hvordan anvendte han denne lærdommen i forbindelse med Filemon?
11 Apostelen Paulus etterlignet Kristus ved å vise andre ære. (1. Korinter 11: 1) Han sa: «Vi har heller ikke søkt ære av mennesker . . . Tvert imot, vi ble milde iblant dere, som når en ammende mor steller med sine egne barn.» (1. Tessaloniker 2: 6, 7) En ammende mor har omsorg for barna sine. Etter at Paulus ble kristen, lærte han å være ydmyk og viste sine medkristne ære ved å behandle dem med mildhet. På den måten respekterte han også deres frie vilje, slik det ble vist ved noe som skjedde da han var fange i Roma.
12 En rømt slave ved navn Onesimus lyttet til Paulus’ undervisning. Han ble kristen og ble dessuten en venn av Paulus. Slavens eier var Filemon, også han en kristen, som bodde i Lilleasia. I et brev til Filemon skrev Paulus hvor nyttig Onesimus var for ham, og han sa: «Jeg ville gjerne ha beholdt ham for meg selv.» Likevel sørget Paulus for å sende Onesimus tilbake til Filemon, for han skrev: «Uten ditt samtykke vil jeg ikke gjøre noe, slik at din gode gjerning ikke skal være som under tvang, men av din egen frie vilje.» Paulus utnyttet ikke sin stilling som apostel, men han æret Filemon ved ikke å be om å få beholde Onesimus i Roma. Videre formante han Filemon til å ære Onesimus og behandle ham «som mer enn en slave — som en elsket bror». — Filemon 13—16.
Hvordan vi kan vise andre ære i vår tid
13. Hva sier Romerne 12: 10 at vi skal gjøre?
13 Guds Ord formaner oss: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Romerne 12: 10) Det betyr at vi ikke skal vente på at andre viser oss ære først, men at vi skal ta initiativet. «La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» (1. Korinter 10: 24; 1. Peter 3: 8, 9) Jehovas tjenere går derfor inn for å ære de andre i sin egen familie, sine trosfeller i menigheten og også dem som befinner seg utenfor menigheten.
14. Hvordan kan mann og kone vise hverandre ære?
14 Bibelen sier: «Enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen.» (1. Korinter 11: 3) Jehova krever at mannen behandler sin kone slik Kristus behandlet menigheten. I 1. Peter 3: 7 blir mannen formant til å vise sin kone «ære som et svakere kar, det kvinnelige». Det kan han gjøre ved å vise oppriktig vilje til å lytte og ved å ta hensyn til sin kones forslag. (1. Mosebok 21: 12) Han kan rette seg etter det hun foretrekker, såfremt det ikke krenker et bibelsk prinsipp, og han bør gjøre ting for henne og behandle henne vennlig. På den annen side «bør hustruen ha dyp respekt for sin mann». (Efeserne 5: 33) Det innebærer at hun lytter til ham, lar være å kreve at hun alltid skal få viljen sin, og unngår å nedvurdere ham eller hakke på ham. Hun viser ydmykhet ved at hun ikke prøver å dominere sin mann, selv ikke om hun skulle ha bedre evner enn ham på visse områder.
15. Hvilken omtanke er de eldre gjenstand for, og hvordan bør de reagere?
15 I den kristne menighet er det noen som er særlig verdige til å bli vist ære. Blant disse er de eldre. «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» (3. Mosebok 19: 32) Dette gjelder særlig dem som har tjent Jehova trofast i mange år, for «grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei». (Ordspråkene 16: 31) Tilsynsmenn bør foregå med et godt eksempel ved å vise den rette aktelse for trosfeller som er eldre enn dem. De eldre må selvfølgelig også ha en respektfull holdning overfor dem som er yngre enn dem, spesielt slike som har fått i oppdrag å være hyrder for hjorden. — 1. Peter 5: 2, 3.
16. Hvordan kan foreldre og barn ære hverandre?
16 De unge bør ære sine foreldre: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte: ’For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’» Foreldrene ærer på sin side barna, for det blir sagt til dem at de ’ikke skal irritere sine barn, men fortsette å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning’. — Efeserne 6: 1—4; 2. Mosebok 20: 12.
17. Hvem er verdige til å bli vist «dobbelt ære»?
17 Det er også på sin plass å ære dem som arbeider hardt for å tjene menigheten: «De eldste som presiderer på en god måte, skal regnes verdige til dobbelt ære, særlig de som arbeider hardt i tale og undervisning.» (1. Timoteus 5: 17) Én ting vi kan gjøre for å vise dem slik ære, er å handle i samsvar med det som står i Hebreerne 13: 17: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige.»
18. Hvordan bør vi oppføre oss overfor dem som befinner seg utenfor menigheten?
18 Må vi ære dem som befinner seg utenfor menigheten? Ja. Vi har for eksempel fått dette påbudet: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» (Romerne 13: 1) Her er det snakk om de verdslige herskere som Jehova tillater å utøve myndighet inntil hans rike erstatter dem. (Daniel 2: 44) Derfor gir vi «alle det som tilkommer dem — skatt til den som gjør krav på skatt, avgift til den som gjør krav på avgift, frykt til den som gjør krav på frykt, ære til den som gjør krav på ære». (Romerne 13: 7) Vi må ’ære alle slags mennesker’. — 1. Peter 2: 17.
19. Hvordan kan vi «gjøre det som er godt», mot andre og vise dem ære?
19 Selv om vi skal ære dem som befinner seg utenfor menigheten, bør vi merke oss hva Guds Ord legger vekt på: «La oss . . . , så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» (Galaterne 6: 10) Den beste måten å «gjøre det som er godt», mot andre på, er naturligvis å stimulere og dekke deres åndelige behov. (Matteus 5: 3) Det kan vi gjøre ved å gi akt på apostelen Paulus’ påminnelse: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» Når vi taktfullt benytter oss av enhver anledning til å avlegge et vitnesbyrd og på den måten ’fullfører vår tjeneste’, gjør vi ikke bare det som er godt, mot alle, men vi viser dem også ære. — 2. Timoteus 2: 15; 4: 5.
Hvordan vi kan vise Jehova ære
20. Hva skjedde med farao og hans militære styrker, og hvorfor?
20 Jehova ærer sine skapninger. Det er derfor rimelig at vi på vår side ærer ham. (Ordspråkene 3: 9; Åpenbaringen 4: 11) Jehovas Ord sier også: «Dem som ærer meg, skal jeg ære, og de som forakter meg, skal være av liten betydning.» (1. Samuelsbok 2: 30) Da farao i Egypt ble bedt om å la Guds folk dra, svarte han arrogant: «Hvem er Jehova, så jeg skulle adlyde hans røst?» (2. Mosebok 5: 2) Da farao sendte sine militære styrker av sted for å knuse israelittene, delte Jehova vannmassene i Rødehavet for Israel. Men da egypterne fulgte etter dem, lot Jehova vannmassene vende tilbake. «Faraos vogner og hans militære styrker har [Jehova] kastet i havet.» (2. Mosebok 14: 26—28; 15: 4) Farao fikk altså et sørgelig endelikt fordi han hovmodig nektet å ære Jehova. — Salme 136: 15.
21. Hvorfor var Jehova imot Belsasar, og hva førte det til?
21 Babylonerkongen Belsasar nektet å ære Jehova. Under en stor fest spottet han Jehova ved å drikke vin av de karene av gull og sølv som var blitt tatt fra templet i Jerusalem. Og mens han gjorde det, lovpriste han sine hedenske guder. Men Jehovas tjener Daniel sa til ham: «Du har ikke ydmyket ditt hjerte . . . Men mot himlenes Herre har du opphøyd deg.» Samme natt ble Belsasar drept, og hans rike ble tatt fra ham. — Daniel 5: 22—31.
22. a) Hvorfor ble Israels ledere og deres folk rammet av Jehovas vrede? b) Hvem fikk Jehovas gunst, og hva førte det til?
22 I det første århundre e.v.t. holdt kong Herodes en offentlig tale, og tilhørerne ropte: «En guds røst, og ikke et menneskes!» Den forfengelige kongen motsa ikke dette, men ønsket å bli vist slik ære. Da «slo Jehovas engel ham, fordi han ikke gav Gud æren». (Apostlenes gjerninger 12: 21—23) Herodes æret seg selv, ikke Jehova, og han ble slått i hjel. De religiøse lederne på den tiden hadde vanæret Gud ved å legge opp råd om å drepe hans Sønn, Jesus. Noen av styresmennene visste at det Jesus lærte, var sannheten, men de ville ikke følge ham, «for de elsket æren fra mennesker mer enn selv æren fra Gud». (Johannes 11: 47—53; 12: 42, 43) Nasjonen som et hele æret ikke Jehova eller hans utnevnte representant, Jesus. Som følge av det fortsatte ikke Jehova å ære dem, men han overlot dem og templet deres til ødeleggelse. Han sørget imidlertid for at de som æret ham og hans Sønn, fikk overleve. — Matteus 23: 38; Lukas 21: 20—22.
23. Hva må vi gjøre for å få leve i Guds nye verden? (Salme 37: 9—11; Matteus 5: 5)
23 Alle de som ønsker å leve i Guds nye verden etter at den nåværende ordning er ødelagt, må ære Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, og adlyde dem. (Johannes 5: 22, 23; Filipperne 2: 9—11) De som ikke viser dem slik ære, «skal bli avskåret fra jorden». På den annen side sier Bibelen at de rettskafne, som ærer og adlyder Gud og Kristus, er de «som skal bo på jorden». — Ordspråkene 2: 21, 22.
Repetisjon
◻ Hva innebærer det å ære andre, og hvordan har Jehova gjort dette?
◻ Hvordan æret Jesus og Paulus andre?
◻ Hvem fortjener å bli æret i vår tid?
◻ Hvorfor må vi ære Jehova og Jesus?
[Bilde på side 17]
Jehova æret Abraham ved å ta hensyn til hans anmodninger
[Bilde på side 18]
I lykkelige ekteskap viser mann og kone hverandre ære