Fortsett å vandre på Jehovas vei

«Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, og han skal opphøye deg til å ta jorden i eie.» — SALME 37: 34.

1, 2. Hva innebar det for kong David å vandre på Jehovas vei, og hva krever det av oss i dag?

«GJØR meg kjent med den vei jeg bør vandre på, for til deg har jeg løftet min sjel.» (Salme 143: 8) De kristne i vår tid samstemmer helhjertet i disse ordene av kong David. De ønsker oppriktig å behage Jehova og å vandre på hans vei. Hva innebærer det? For David betydde det at han måtte holde Guds lov. Det innebar at han måtte stole på Jehova og ikke på allianser med andre nasjoner, og det innebar at han lojalt måtte tjene Jehova og ikke nabofolkenes guder. For de kristne innebærer det mer å vandre på Jehovas vei.

² Å vandre på Jehovas vei i dag betyr for det første at man må vise tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer og anerkjenne ham som «veien og sannheten og livet». (Johannes 3: 16; 14: 6; Hebreerne 5: 9) Det betyr også at man må oppfylle «Kristi lov», som innbefatter å vise andre kjærlighet, særlig Jesu salvede brødre. (Galaterne 6: 2; Matteus 25: 34—40) De som vandrer på Jehovas vei, elsker hans prinsipper og befalinger. (Salme 119: 97; Ordspråkene 4: 5, 6) De verdsetter det dyrebare privilegium det er å ta del i den kristne tjeneste. (Kolosserne 4: 17; 2. Timoteus 4: 5) Bønn er et fast trekk i deres liv. (Romerne 12: 12) Og de ’passer nøye på hvordan de vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise’. (Efeserne 5: 15) De gir så visst ikke avkall på åndelige rikdommer til fordel for midlertidige materielle goder eller ulovlige kjødelige nytelser. (Matteus 6: 19, 20; 1. Johannes 2: 15—17) Dessuten er det viktig å være lojal mot Jehova og stole på ham. (2. Korinter 1: 9; 10: 5; Efeserne 4: 24) Hvorfor det? Fordi vår situasjon ligner mye på det gamle Israels situasjon.

Viktigheten av å vise tillit og lojalitet

3. Hvorfor hjelper lojalitet, tro og tillit oss til å fortsette å vandre på Jehovas vei?

³ Den lille nasjonen Israel var omgitt av fiendtlig innstilte nabofolk som deltok i tøylesløse seremonier i forbindelse med sin avgudsdyrkelse. (1. Krønikebok 16: 26) Det var bare Israel som tjente den eneste sanne og usynlige Gud, Jehova, og han krevde at de fulgte høye moralnormer. (5. Mosebok 6: 4) I dag er det på samme måte bare noen få millioner mennesker som tilber Jehova, og de lever i en verden med nesten seks milliarder innbyggere som har helt andre normer og et helt annet syn på religion enn de har. Hvis vi er blant disse få millionene, må vi være på vakt mot å bli påvirket på en gal måte. Hvordan? Noe som kan hjelpe oss, er å være lojal mot Jehova Gud, tro på ham og ha en fast tillit til at han oppfyller sine løfter. (Hebreerne 11: 6) Det hindrer oss i å sette vår lit til de ting verden baserer sitt håp på. — Ordspråkene 20: 22; 1. Timoteus 6: 17.

4. Hvorfor er nasjonene «i mørke mentalt sett»?

⁴ Apostelen Paulus viste hvor klart de kristne må skille seg ut fra verden, da han skrev: «Derfor, jeg sier dette og vitner om det i Herren: at dere ikke lenger skal fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet, mens de er i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til, på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av deres hjerters ufølsomhet.» (Efeserne 4: 17, 18) Jesus er «det sanne lys». (Johannes 1: 9) Alle som avviser ham, eller som hevder at de tror på ham, men ikke adlyder «Kristi lov», er «i mørke mentalt sett». De vandrer slett ikke på Jehovas vei, men er «fremmedgjort for det liv som hører Gud til». Uansett hvor kloke de måtte føle seg i verdslige sammenhenger, er det ’uvitenhet i dem’ når det gjelder den eneste kunnskap som fører til liv, nemlig kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus. — Johannes 17: 3; 1. Korinter 3: 19.

5. Hvorfor har mange et uimottagelig hjerte selv om sannhetens lys skinner i verden?

⁵ Likevel skinner sannhetens lys i verden. (Salme 43: 3; Filipperne 2: 15) «Den sanne visdom fortsetter å rope høyt på gaten.» (Ordspråkene 1: 20) I fjor brukte Jehovas vitner over en milliard timer på å fortelle andre om Jehova Gud og Jesus Kristus. Hundretusener reagerte positivt. Men bør det overraske oss at mange andre ikke reagerte positivt? Nei. Paulus snakket om «deres hjerters ufølsomhet». Noen har et uimottagelig hjerte på grunn av selviskhet eller kjærlighet til penger. Andre er påvirket av falsk religion eller det verdslige livssynet som er så utbredt i dag. Vonde opplevelser i livet har fått mange til å vende Gud ryggen. Andre vegrer seg for å følge Jehovas høye moralnormer. (Johannes 3: 20) Kan hjertet til en som vandrer på Jehovas vei, bli ufølsomt av slike grunner?

6, 7. Ved hvilke anledninger kom israelittene på avveier selv om de var tilbedere av Jehova, og hvorfor?

⁶ Det var i virkeligheten dette som skjedde med det gamle Israel, slik Paulus viste. Han skrev: «Disse ting er blitt eksempler for oss, for at vi ikke skal være mennesker som begjærer skadelige ting, slik som de begjærte dem. Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem ble; slik som det står skrevet: ’Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de stod opp for å more seg.’ La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.» — 1. Korinter 10: 6—8.

⁷ Paulus henviser først til det som fant sted da israelittene tilbad en gullkalv ved foten av Sinai-fjellet. (2. Mosebok 32: 5, 6) Dette var et direkte brudd på et guddommelig bud som de hadde gått med på å adlyde bare noen uker tidligere. (2. Mosebok 20: 4—6; 24: 3) Deretter henviser Paulus til det som skjedde da israelittene bøyde seg ned for Ba’al sammen med Moabs døtre. (4. Mosebok 25: 1—9) Kalvedyrkelsen var kjennetegnet av utstrakt nytelsessyke, av et ønske om «å more seg».a Ba’al-dyrkelsen var forbundet med skamløs seksuell umoral. (Åpenbaringen 2: 14) Hvorfor begikk israelittene disse syndene? Fordi de lot sitt hjerte ’begjære skadelige ting’ — enten selve avgudsdyrkelsen eller de tøylesløse skikkene den var forbundet med.

8. Hva kan vi lære av det israelittene opplevde?

⁸ Paulus skrev at vi skulle lære av disse hendelsene. Lære hva? Det er utenkelig at en kristen skulle bøye seg ned for en gullkalv eller en gammel moabittisk gud. Men hva med umoral eller nytelsessyke? Dette er noe som er alminnelig utbredt i dag, og hvis vi lar et ønske om å gi oss av med slike ting vokse i vårt hjerte, kommer de mellom oss og Jehova. Resultatet blir det samme som hvis vi hadde drevet avgudsdyrkelse — vi blir fremmedgjort for Gud. (Jevnfør Kolosserne 3: 5; Filipperne 3: 19.) Paulus avslutter derfor drøftelsen av disse hendelsene med å formane sine trosfeller: «Flykt fra avgudsdyrkelse.» — 1. Korinter 10: 14.

Hjelp til å vandre på Guds vei

9. a) Hvilken hjelp får vi til å fortsette å vandre på Jehovas vei? b) Hva er én måte vi hører ’ordet bak oss’ på?

⁹ Når vi er bestemt på å fortsette å vandre på Jehovas vei, blir vi ikke overlatt til oss selv. Jesaja profeterte: «Dine ører skal høre et ord bak deg si: ’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» (Jesaja 30: 21) Hvordan hører ’våre ører’ dette ’ordet bak oss’? Nå er det jo ingen i dag som hører en bokstavelig røst eller får et personlig budskap fra Gud. Det ’ordet’ vi hører, kommer til oss alle på den samme måten. Først og fremst lyder det gjennom de inspirerte skrifter, Bibelen, som inneholder Guds tanker og en beretning om hvordan han har handlet med menneskene. Ettersom vi daglig utsettes for propaganda fra kilder som er «fremmedgjort for det liv som hører Gud til», må vi regelmessig lese i Bibelen og meditere over den for å kunne ha god åndelig helse. Dette hjelper oss til å unngå «tomme ting» og til å bli ’fullt dugelige, fullstendig utrustet til all god gjerning’. (Apostlenes gjerninger 14: 14, 15; 2. Timoteus 3: 16, 17) Det styrker oss og hjelper oss til å ’gjøre vår vei framgangsrik’. (Josva 1: 7, 8) Derfor kommer Jehovas Ord med denne oppfordringen: «Nå, dere sønner, hør på meg; ja, lykkelige er de som holder seg til mine veier. Hør på tukt og bli vise, og vær ikke forsømmelige.» — Ordspråkene 8: 32, 33.

10. På hvilken annen måte hører vi ’ordet bak oss’?

¹⁰ ’Ordet bak oss’ lyder også gjennom «den tro og kloke slave», som gir oss «mat i rette tid». (Matteus 24: 45—47) Slik mat blir blant annet skaffet til veie gjennom trykte publikasjoner som er basert på Bibelen, og i de senere årene har vi fått rikelig åndelig føde på denne måten. Ved hjelp av bladet Vakttårnet har vi for eksempel fått en klarere forståelse av bibelske profetier. Dette bladet har oppfordret oss til å være utholdende i arbeidet med å forkynne og gjøre disipler trass i økende likegyldighet. Det har hjulpet oss til å unngå fallgruver, og det har oppfordret oss til å framelske gode kristne egenskaper. Så stor pris vi setter på slik mat i rette tid!

11. Beskriv en tredje måte vi kan høre ’ordet bak oss’ på.

¹¹ Den tro og kloke slave gir oss også åndelig føde gjennom de regelmessige møtene våre. Disse innbefatter møter i de lokale menighetene, halvårlige møter i kretsene og større, årlige stevner. Hvilken trofast kristen verdsetter ikke slike sammenkomster? De bidrar i vesentlig grad til å hjelpe oss til å vandre på Jehovas vei. Ettersom mange må tilbringe mye tid på arbeidet eller på skolen sammen med personer som ikke deler deres tro, er regelmessig kristent samvær bokstavelig talt livreddende. Møtene gir oss god anledning til å ’oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Hebreerne 10: 24) Vi elsker våre brødre, og vi elsker å være sammen med dem. — Salme 133: 1.

12. Hva er Jehovas vitner bestemt på, og hvordan gav de nylig uttrykk for dette?

¹² Styrket av slik åndelig føde er det nesten seks millioner mennesker i dag som vandrer på Jehovas vei, og flere millioner andre studerer Bibelen for å lære hvordan de kan gjøre det samme. Blir de motløse eller nedbrutte fordi de er få i antall sammenlignet med jordens milliarder av innbyggere? På ingen måte! De er fast bestemt på å fortsette å følge ’ordet bak seg’ og lojalt gjøre Jehovas vilje. De som var til stede ved områdestevnene og de internasjonale stevnene med temaet «Følg Guds vei» i 1998/99, ønsket å gi offentlig uttrykk for denne beslutningen, og derfor vedtok de en resolusjon som redegjør for deres klare standpunkt. Her følger en gjengivelse av denne resolusjonen.

Resolusjon

13, 14. Hvilket realistisk syn på verdenssituasjonen har Jehovas vitner?

¹³ «Vi som er samlet til Jehovas vitners områdestevne med temaet ’Følg Guds vei’, er av hele vårt hjerte enige om at det å følge Guds vei er den aller beste levemåte. Vi er imidlertid klar over at folk flest har et annet syn. Det menneskelige samfunn har eksperimentert med utallige teorier, filosofier og religiøse ideer om hva som er den beste måten å leve på. En ærlig undersøkelse av menneskenes historie og forholdene i verden i dag bekrefter sannheten i den guddommelige kunngjøringen i Jeremia 10: 23: ’Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.’

¹⁴ For hver dag som går, ser vi mer og mer som bekrefter sannheten i disse ordene. De fleste mennesker ringeakter Guds vei. De gjør det de selv mener er rett. Dette har fått tragiske konsekvenser — oppløste familier, som gjør at barn står uten rettledning; en storstilt jakt på materielle eiendeler, som ender med en følelse av tomhet og frustrasjon; meningsløs kriminalitet og vold, som krever utallige ofre; etniske stridigheter og kriger, som koster uhyggelig mange mennesker livet; en utbredt umoral, som gir næring til en epidemi av seksuelt overførte sykdommer. Dette er bare noen av de mange store problemene som hindrer mennesker i å oppnå lykke, fred og sikkerhet.

15, 16. Hvilken beslutning med hensyn til å følge Guds vei ble uttrykt i resolusjonen?

¹⁵ Fordi menneskeheten er i en slik sørgelig forfatning, og fordi ’krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag’, Harmageddon, er så nær (Åpenbaringen 16: 14, 16), ønsker vi som Jehovas vitner å erklære at:

¹⁶ For det første: Vi betrakter oss som Jehova Guds eiendom, ettersom vi som enkeltpersoner har innviet oss uforbeholdent til ham. Vi vil fortsette å ha en urokkelig tro på Jehovas foranstaltning for frelse ved hans Sønn, Jesus Kristus. Vi er fast bestemt på å vandre på Guds vei, tjene som hans vitner og underordne oss under hans overherredømme, slik det blir utøvd gjennom Jesu Kristi styre.

17, 18. Hvilket standpunkt vil Jehovas vitner holde fast ved når det gjelder moralnormer og det kristne brorskap?

¹⁷ For det andre: Vi vil fortsette å følge Bibelens høye moralske og åndelige normer. Vi nekter å vandre slik som nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet. (Efeserne 4: 17—19) Vi er bestemt på å forbli rene i Jehovas øyne og uplettet av verden. — Jakob 1: 27.

¹⁸ For det tredje: Vi vil i samsvar med Bibelen fortsette å være et verdensomfattende kristent brorskap. Vi vil bevare vår kristne nøytralitet blant nasjonene og ikke la oss påvirke av rasemessig, nasjonalt eller etnisk hat.

19, 20. a) Hva vil kristne foreldre gjøre? b) Hvordan vil alle sanne kristne fortsette å vise at de er Kristi disipler?

¹⁹ For det fjerde: Vi som er foreldre, vil lære barna våre Guds vei. Vi vil være gode eksempler ved å lese regelmessig i Bibelen, lede et familiestudium og helhjertet støtte opp om den kristne menighet og ta del i felttjenesten.

²⁰ For det femte: Vi vil alle bestrebe oss på å framelske de gudgitte egenskapene som kjennetegner vår Skaper, og prøve å etterligne hans personlighet og væremåte, slik Jesus gjorde. (Efeserne 5: 1) Vi er fast bestemt på alltid å handle i kjærlighet og på den måten vise at vi er Kristi disipler. — Johannes 13: 35.

21—23. Hva vil Jehovas vitner fortsette å gjøre, og hva er de overbevist om?

²¹ For det sjette: Vi vil uten opphold fortsette å forkynne det gode budskap om Guds rike, gjøre disipler og lære dem å følge Guds vei og oppmuntre dem til å motta ytterligere undervisning på menighetens møter. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Hebreerne 10: 24, 25.

²² For det sjuende: Både som enkeltpersoner og som religiøs organisasjon vil vi fortsette å sette Guds vilje først. Vi bruker hans Ord, Bibelen, som vår rettesnor og vil ikke vike av til høyre eller til venstre. På den måten stadfester vi at Guds vei er langt bedre enn verdens veier. Vi er bestemt på at vi lojalt vil følge Guds vei, nå og for evig!

²³ Vi vedtar denne resolusjonen i full tillit til Jehovas kjærlige løfte om at den som gjør hans vilje, blir for evig. Vi vedtar denne resolusjonen fordi vi er overbevist om at det å følge Bibelens prinsipper, veiledning og formaning er den beste måten å leve på i dag, og at vi ved å gjøre det kan legge en god grunnvoll for framtiden, så vi kan få et fast grep om det virkelige liv. (1. Timoteus 6: 19; 2. Timoteus 4: 7b, 8) Men først og fremst vedtar vi denne resolusjonen fordi vi elsker Jehova Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel, av hele vårt sinn og av hele vår kraft!

24, 25. Hvordan var reaksjonen på den foreslåtte resolusjonen, og hva er de som vandrer på Jehovas vei, fast bestemt på å gjøre?

²⁴ Alle de som er til stede ved dette områdestevnet, og som ønsker å vedta denne resolusjonen, bes si et klart og tydelig JA!»

²⁵ Det gav gjenlyd på hundrevis av arenaer og stadioner rundt om i verden da alle de som var til stede, svarte med et rungende «JA!» Jehovas vitner er ikke i tvil om at de vil fortsette å vandre på Jehovas vei. De har full tillit til Jehova og tro på at han vil oppfylle sine løfter. De forblir lojale mot ham, uansett hva som skjer. Og de er fast bestemt på å gjøre hans vilje.

«Gud er for oss»

26. Hvilken lykkelig situasjon opplever de som vandrer på Jehovas vei?

²⁶ Jehovas vitner husker salmistens formaning: «Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, og han skal opphøye deg til å ta jorden i eie.» (Salme 37: 34) De glemmer ikke Paulus’ oppmuntrende ord: «Når Gud er for oss, hvem vil da være imot oss? Han som ikke engang sparte sin egen Sønn, men overgav ham for oss alle, hvorfor skal han ikke også, sammen med ham, i sin godhet gi oss alt annet?» (Romerne 8: 31, 32) Ja, hvis vi fortsetter å vandre på Jehovas vei, vil han gi oss «rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem». (1. Timoteus 6: 17) Hvilket bedre sted kunne vi være enn der vi er — på Jehovas vei, sammen med våre kjære brødre og søstre? La oss, med Jehova ved vår side, være fast bestemt på å bli værende der og holde ut til enden, i full tillit til at han, når hans tid er inne til det, vil oppfylle hvert eneste av sine løfter. — Titus 1: 2.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hva er nødvendig for at en kristen skal kunne vandre på Jehovas vei?

◻ Hvorfor trenger vi å framelske tillit til Jehova og lojalitet mot ham?

◻ Hvilken hjelp får vi til å fortsette å vandre på Jehovas vei?

◻ Nevn noen av hovedpunktene i den resolusjonen som ble vedtatt på stevnene med temaet «Følg Guds vei».

[Bilder på side 18]

På områdestevnene og de internasjonale stevnene med temaet «Følg Guds vei» ble det vedtatt en viktig resolusjon