Bør jeg be en bror om et lån?

SIMONS yngste barn er sykt og har stort behov for medisin. Men Simon er svært fattig og har ikke penger til medisinen. Hva skal han gjøre? En medkristen, Mikael, er bedre økonomisk stilt enn ham. Kanskje Mikael vil låne ham pengene? Men innerst inne vet Simon at han trolig aldri vil bli i stand til å betale tilbake lånet.a

Når Simon henvender seg til Mikael, blir Mikael stilt overfor et dilemma. Han skjønner at Simon har et reelt behov, men antar at Simon ikke vil klare å betale tilbake pengene fordi han kjemper en daglig kamp for bare å brødfø familien sin. Hva bør Mikael gjøre?

I mange land kan folk miste sitt levebrød over natten og stå uten penger eller forsikring som dekker legeregninger. Det er kanskje ikke mulig å få lån i en bank, eller de blir kanskje altfor dyre. Så når det oppstår en krisesituasjon, kan det virke som om den eneste muligheten er å låne penger av en venn. Men før du ber om et lån, er det noen viktige faktorer du bør ta i betraktning.

Beregn omkostningene

Bibelen gir veiledning som gjelder både långivere og låntagere. Ved å anvende denne veiledningen kan vi unngå mange misforståelser og sårede følelser.

Bibelen minner oss for eksempel om at vi ikke bør se lett på det å låne penger. Apostelen Paulus formante de kristne i Roma: «Dere skal ikke skylde noen noe som helst, bortsett fra det å elske hverandre; for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» (Romerne 13: 8) Så ideelt sett bør en kristen bare skylde andre det å vise dem kjærlighet. Vi bør derfor først spørre oss selv: Er dette lånet egentlig nødvendig?

Hvis svaret er ja, er det fornuftig av oss å vurdere følgene av å stifte gjeld. Jesus Kristus viste at viktige avgjørelser krever at vi tenker oss godt om og planlegger nøye. Han spurte disiplene: «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, for å se om han har nok til å fullføre det?» (Lukas 14: 28) Dette prinsippet kan anvendes når vi vurderer å be en bror om et lån. Å beregne omkostningene ved et lån innebærer å finne ut hvordan og når vi skal betale det tilbake.

Långiveren har rett til å få vite hvordan og når lånet vil bli tilbakebetalt. Vi vil kunne gi ham et konkret svar på det ved nøye å vurdere våre omstendigheter. Har vi beregnet omkostningene ved å betale tilbake lånet innen rimelig tid? Det vil selvfølgelig være lettere å si til vår bror: «Jeg skal betale deg tilbake så snart som mulig. Du vet at du kan stole på meg.» Men burde vi ikke ta hånd om slike saker på en mer ansvarsbevisst måte? Vi må helt fra begynnelsen av være bestemt på å betale tilbake lånet, ettersom det er noe Jehova krever av oss. «Den onde låner og betaler ikke tilbake,» sier Salme 37: 21.

Når vi på forhånd regner ut hvordan og når vi skal betale tilbake lånet, minner vi oss selv om den alvorlige forpliktelsen vi er i ferd med å påta oss. Derved reduserer vi sannsynligheten for at vi setter oss unødig i gjeld. Hvis vi kan unngå å stifte gjeld, har det sine fordeler. Ordspråkene 22: 7 advarer: «Låntageren er tjener for den mann som låner ut.» Også når långiveren og låntageren er åndelige brødre, kan et lån berøre forholdet dem imellom, i det minste til en viss grad. Uoverensstemmelser om lån har til og med forstyrret freden i noen menigheter.

Forklar hvorfor du trenger pengene

Långiveren har rett til å få vite hva pengene i hovedsak skal brukes til. Låner vi penger av andre i tillegg til denne långiveren? I så fall bør vi informere om det, siden det har å gjøre med vår evne til å betale tilbake lånet.

Det er spesielt viktig å skille mellom et forretningslån og et lån som man trenger fordi det har oppstått en krisesituasjon. En bror er bibelsk sett ikke forpliktet til å låne ut penger til et kommersielt formål, men vil nok føle seg forpliktet til å hjelpe til hvis en annen bror uforskyldt har kommet i en situasjon der han ikke er i stand til å dekke sine grunnleggende behov for mat, klær, nødvendig medisinsk hjelp og lignende. Ved at vi er åpne og ærlige om dette, kan vi unngå misforståelser. — Efeserne 4: 25.

Få det skrevet ned

For å unngå framtidige misforståelser er det viktig å skrive ned hva avtalen går ut på. Det er lett å glemme konkrete detaljer i en avtale hvis de ikke er skrevet ned. Vi trenger å skrive ned hvor mye vi har lånt, og når pengene skal betales tilbake. Det vil være fornuftig at både låntageren og långiveren underskriver avtalen, og at begge oppbevarer en kopi av den. Bibelen viser at økonomiske transaksjoner bør skrives ned. Kort tid før babylonerne ødela Jerusalem, sa Jehova at Jeremia skulle kjøpe en tomt av en av sine slektninger. Vi kan dra nytte av å se hvilken framgangsmåte som ble fulgt i dette tilfellet.

Jeremia forteller: «Jeg [gikk] i gang med å kjøpe av Hanamel, min farbrors sønn, den marken som var i Anatot. Og jeg begynte å veie opp pengene til ham, sju sekel og ti sølvstykker. Så skrev jeg det i en kontrakt og satte seglet på og tok vitner idet jeg tok til å veie pengene på vekten. Deretter tok jeg kjøpekontrakten, den som var forseglet i samsvar med budet og forordningene, og den som var åpen; og jeg gav så kjøpekontrakten til Baruk, sønn av Neria, Mahsejas sønn, for øynene på Hanamel, min farbrors sønn, og for øynene på vitnene, de som hadde skrevet i kjøpekontrakten, for øynene på alle de jødene som satt i Vaktgården.» (Jeremia 32: 9—12) Dette er riktignok et eksempel på et kjøp og ikke på et lån, men det viser hvor viktig det er at vi håndterer økonomiske transaksjoner på en ryddig og korrekt måte. — Se Vakttårnet for 1. mars 1976, sidene 119 og 120.

Hvis det skulle oppstå uoverensstemmelser, bør kristne prøve å løse dem i samsvar med Jesu veiledning i Matteus 18: 15—17. Men en eldste som har forsøkt å hjelpe til i slike saker, bemerket: «I nesten alle tilfellene manglet det en skriftlig avtale. Det var derfor ingen klar forståelse mellom partene med hensyn til hvordan lånet skulle tilbakebetales. Jeg er overbevist om at det å skrive ned slike ting er et uttrykk for kjærlighet, ikke for mistillit.»

Når vi først har inngått en avtale, bør vi absolutt bestrebe oss på å holde ord. Jesus gav følgende formaning: «La rett og slett deres ord ja bety ja og deres nei nei; for det som er ut over dette, er fra den onde.» (Matteus 5: 37) Hvis uforutsette problemer skulle hindre oss i å betale tilbake lånet i tide, bør vi straks forklare situasjonen for långiveren. Han vil kanskje la oss betale tilbake lånet i mindre avdrag over lengre tid.

Uheldige omstendigheter fritar oss imidlertid ikke fra å oppfylle våre forpliktelser. De som frykter Jehova, gjør sitt ytterste for å holde ord. (Salme 15: 4) Selv om forholdene kanskje ikke utvikler seg slik som vi hadde ventet, bør vi være innstilt på å betale det vi skylder, ettersom det er en kristen forpliktelse, og om nødvendig bringe ofre for å gjøre det.

Vær forsiktig med å låne ut penger

Det er selvfølgelig ikke bare låntageren som trenger å vurdere tingene nøye. En bror som blir bedt om å gi et lån, må også beregne omkostningene. Før vi låner ut penger, gjør vi klokt i å ta oss tid til å overveie forespørselen grundig og nøkternt. Bibelen maner til forsiktighet og sier: «Vær ikke blant dem som gir håndslag, blant dem som stiller sikkerhet for lån.» — Ordspråkene 22: 26.

Før vi gir løfte om lån, bør vi vurdere hvilke følger det kan få hvis vår bror ikke er i stand til å betale tilbake lånet. Får vi i så fall selv alvorlige økonomiske problemer? Selv om vår bror kan ha de beste intensjoner, kan omstendighetene forandre seg, eller han kan ha forregnet seg. Jakob 4: 14 gir oss alle denne påminnelsen: «Dere [vet] ikke hvordan deres liv vil være i morgen. For dere er en tåke som viser seg en kort stund og så forsvinner.» — Jevnfør Forkynneren 9: 11.

Spesielt når det er snakk om et forretningslån, er det forstandig å vurdere låntagerens rykte. Er han kjent for å være troverdig og pålitelig, eller er han uskikket til å ta hånd om økonomiske saker? Pleier han å gå rundt i menigheten og spørre flere forskjellige om penger? Det er fornuftig å huske disse ordene: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15.

Noen ganger vil det heller ikke være til beste for låntageren at han får lån. Det kan lett bli en byrde som fratar ham gleden. Vil vi at en slik bror skal bli vår «tjener»? Vil et lån påvirke forholdet mellom oss og gjøre at vår bror blir forlegen og flau om han ikke klarer å betale det tilbake?

Hvis det eksisterer et reelt behov, kan vi da vurdere å gi en gave i stedet for et lån, selv om beløpet kanskje blir mindre? Bibelen oppmuntrer oss til å vise medfølelse når vi ser at vår bror er i vanskeligheter. «Den rettferdige viser gunst og gir gaver,» sang salmisten. (Salme 37: 21) Kjærlighet bør drive oss til å gjøre det vi kan for å gi praktisk hjelp til trengende brødre. — Jakob 2: 15, 16.

Tenk deg godt om

Ettersom lån er en potensiell kilde til gnisninger, bør vi kanskje betrakte det å ta opp lån mer som en siste utvei enn som noe vi lett tyr til. Som nevnt tidligere bør låntageren være ærlig overfor långiveren og skrive ned hvordan og når lånet vil bli betalt tilbake. Og hvis vår bror virkelig har store problemer, er en gave kanskje den beste løsningen.

Mikael gav ikke Simon det lånet han bad om. Han gav ham i stedet et mindre beløp som gave. Simon var takknemlig for den hjelpen han fikk til å kjøpe medisin til barnet sitt. Og Mikael var glad for at han hadde anledning til å vise sin broderkjærlighet på en praktisk måte. (Ordspråkene 14: 21; Apostlenes gjerninger 20: 35) Både Mikael og Simon ser fram til den tid under Rikets styre da Kristus skal «utfri den fattige som roper om hjelp», og da ingen lenger skal si: «Jeg er syk.» (Salme 72: 12; Jesaja 33: 24) Inntil da bør vi tenke oss godt om hvis vi skulle føle at vi var nødt til å be en bror om et lån.

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

Det å skrive ned lånevilkårene er et uttrykk for kjærlighet, ikke for mistillit