Dareios — en konge med rettferdighetssans
EN KJENT konge sa en gang skrytende om de byggverkene han hadde oppført: «Da jeg bygde murene rundt Babylon, laget jeg en sterk mur på østsiden. Jeg gravde en vollgrav . . . Med asfalt og teglstein bygde jeg en veldig mur som i likhet med et fjell ikke kan rokkes.» Ja, Babylons konge Nebukadnesar stod bak et omfattende byggeprogram og arbeidet hardt for å befeste hovedstaden i riket. Men det viste seg at byen Babylon ikke var så uinntagelig som han hadde trodd.
Dette ble tydelig den 5. oktober 539 f.v.t. Da inntok den persiske herskeren Kyros II, ledsaget av den mediske hæren, Babylon og henrettet byens kaldeiske konge, Belsasar. Hvem ville bli byens første hersker etter at den nå var blitt inntatt? Guds profet Daniel, som befant seg inne i byen da den falt, skrev: «Mederen Dareios mottok riket; han var da omkring sekstito år gammel.» — Daniel 5: 30, 31.
Hvem var Dareios? Hva slags hersker viste han seg å være? Hvordan behandlet han profeten Daniel, som hadde vært i fangenskap i Babylon i over 70 år?
EN KONGE MED EN UFULLSTENDIG HISTORIE
De historiske opplysningene om mederen Dareios er ufullstendige. Mederne etterlot seg praktisk talt ingen skrevne opptegnelser. De hundretusener av kileskrifttavler som er blitt gravd fram i Midtøsten, gir oss et ufullstendig bilde av historien. De få andre gamle verdslige skriftene som finnes, er skrevet minst ett århundre etter at de begivenhetene som Dareios var involvert i, fant sted.
Kjensgjerningene tyder imidlertid på at den persiske kongen Kyros II greide å vinne medernes lojalitet etter at han hadde erobret Ekbatana, hovedstaden i Media. Deretter kjempet mederne og perserne forent under hans ledelse. Forfatteren Robert Collins beskrev forholdet dem imellom i boken The Medes and Persians: «I fredstid var mederne likestilt med perserne. De ble ofte innsatt i høye verv i bystyret og fikk ledende stillinger i den persiske hæren. Utlendinger omtalte mederne og perserne uten å skille mellom de erobrede og erobrerne.» Mederne og perserne sluttet seg derfor sammen for å danne det medopersiske riket. — Daniel 5: 28; 8: 3, 4, 20.
Mederne spilte uten tvil en sentral rolle i omstyrtelsen av Babylon. Bibelen omtaler ’Dareios, Ahasverus’ sønn, av medernes ætt’, som den første kongen i det medopersiske riket som hersket over Babylon. (Daniel 9: 1) Som konge hadde han myndighet til å fastsette forskrifter «i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke oppheves». (Daniel 6: 8) Det Bibelen sier om Dareios, gir oss et lite innblikk i hans personlighet og hjelper oss til å forstå mangelen på verdslige opplysninger om ham.
DANIEL BLIR BEGUNSTIGET
Ifølge Bibelen innsatte Dareios kort tid etter at han overtok makten i Babylon, «hundre og tjue satraper, som skulle være over hele riket, og over dem tre høye embetsmenn — én av dem var Daniel». (Daniel 6: 1, 2) Men Daniels høye stilling bød de to andre embetsmennene svært imot. Hans ulastelighet motvirket uten tvil korrupsjon, noe som trolig var en kilde til irritasjon. De høye embetsmennene må også ha blitt misunnelige, ettersom kongen begunstiget Daniel og tenkte på å gjøre ham til statsminister.
Embetsmennene og satrapene håpet å kunne gjøre slutt på denne situasjonen ved å legge en felle for Daniel. De trådte fram for kongen og bad ham om å underskrive en forordning som gikk ut på at det i 30 dager var forbudt å ’rette en bønn til noen gud eller noe menneske’ utenom Dareios. De foreslo at den som krenket denne forordningen, skulle kastes i løvegraven. Dareios ble forledet til å tro at forordningen ble støttet av alle de framstående embetsmennene, og at forslaget var et uttrykk for deres lojalitet overfor ham. — Daniel 6: 1—3, 6—8.
Dareios skrev under og ble snart konfrontert med følgene av forordningen. Ettersom Daniel fortsatte å be til Jehova Gud, ble han den første som ikke overholdt forordningen. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 29.) Den trofaste Daniel ble kastet i løvegraven til tross for at kongen gjorde oppriktige forsøk på å finne en utvei som gjorde det mulig å omgå denne uforanderlige forskriften. Dareios gav uttrykk for tillit til at Daniels Gud hadde makt til å bevare profeten i live. — Daniel 6: 9—17.
Etter at Dareios hadde tilbrakt en søvnløs natt i faste, skyndte han seg til løvegraven og fant til sin store glede at Daniel var i live og uskadd. Deretter lot kongen Daniels anklagere og deres familier bli kastet i løvegraven til gjengjeld. Han lot også kunngjøre at folk ’i ethvert maktområde i hans rike skulle skjelve og frykte for Daniels Gud’. — Daniel 6: 18—27.
Det er tydelig at Dareios respekterte Daniels Gud og religion, og at han var oppsatt på å rette opp den uretten som var begått. Men det at han straffet Daniels anklagere, må ha gjort Daniel til gjenstand for de øvrige embetsmennenes fiendskap. Og Dareios’ befaling om at alle i riket skulle «frykte for Daniels Gud», kan heller ikke ha unngått å vekke sterk misnøye blant de mektige babylonske prestene. Ettersom skriverne utvilsomt ble påvirket av disse faktorene, ville det ikke være det minste merkelig om verdslige beretninger senere ble forandret for å fjerne opplysninger om Dareios. Men det lille som står om Dareios i Daniels bok, tegner et bilde av ham som en hersker med sans for rettskaffenhet og rettferdighet.