La oss vente med «spent forventning»

«Skapningen venter . . . med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse.» — ROMERNE 8: 19.

1. Hvordan minner den situasjonen de kristne i det første århundre var i, om den de kristne i nyere tid har vært i?

DEN situasjonen de sanne kristne i vår tid er i, minner om den situasjonen de kristne i det første århundre var i. En profeti hjalp Jehovas tjenere på den tiden til å forstå når Messias skulle komme. (Daniel 9: 24—26) Den samme profetien forutsa Jerusalems ødeleggelse, men den inneholdt ingen elementer som gjorde det mulig for de kristne å vite på forhånd når denne byen skulle bli ødelagt. (Daniel 9: 26b, 27) På lignende måte sørget Gud ved hjelp av en profeti for at oppriktige bibelstudenter i det 19. århundre kom til å leve i forventning. Ved å knytte de «sju tider» i Daniel 4: 25 til «hedningenes tider» kom de til at Kristus ville få kongemakt i 1914. (Lukas 21: 24, King James Version; Esekiel 21: 25—27) Skjønt Daniels bok inneholder mange profetier, kan ingen av disse sette bibelstudenter i vår tid i stand til å regne ut nøyaktig når hele Satans tingenes ordning vil bli ødelagt. (Daniel 2: 31—44; 8: 23—25; 11: 36, 44, 45) Det vil imidlertid skje snart, for vi lever i «endens tid». — Daniel 12: 4.a

Årvåkenhet under Kristi nærvær

2, 3. a) Hva utgjør det viktigste beviset for at vi lever under Kristi nærvær? b) Hva er det som viser at de kristne skulle være på vakt under Kristi nærvær?

² Det var riktignok en profeti som fikk de kristne til å gå i forventning før Kristus fikk kongemakt i 1914. Men det «tegnet» som Jesus sa skulle avmerke hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning, fokuserte på ting som skulle finne sted. Og de fleste av disse tingene skulle finne sted etter at hans nærvær hadde begynt. Slike ting — kriger, matmangel, jordskjelv, pest, økt lovløshet, forfølgelse av de kristne og den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap om Riket — utgjør det viktigste beviset for at vi nå lever under Kristi nærvær, da han har kongemakt. — Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 10, 11.

³ Hovedinnholdet i Jesu formanende avskjedsord til disiplene var imidlertid: «Vær aktpågivende, våk . . . Hold dere våkne.» (Markus 13: 33, 37; Lukas 21: 36) Hvis man leser disse formaningene angående årvåkenhet nøye, vil man se at Kristus ikke i første rekke snakket om det å være på utkikk etter tegnet på begynnelsen av hans nærvær. Nei, han oppfordret sine sanne disipler til å være årvåkne under hans nærvær. Hva skulle de sanne kristne så være på utkikk etter, slik at de holdt seg våkne?

4. Hva skulle det tegnet Jesus gav, vise?

⁴ Jesus kom med sin store profeti som svar på spørsmålet: «Når skal disse ting skje [ting som skulle finne sted før ødeleggelsen av den jødiske tingenes ordning], og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Det forutsagte tegnet skulle ikke bare vise at Kristus var nærværende, men det skulle også vise hva som skulle finne sted før enden på den nåværende, onde tingenes ordning kom.

5. Hvordan viste Jesus at han under sitt «nærvær» skulle «komme» med makt og herlighet?

⁵ Jesus viste at han under sitt «nærvær» (gresk: parousịa) ville komme med makt og herlighet. Angående dette «komme» (som blir uttrykt ved forskjellige former av det greske ordet ẹrkhomai) sa han: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. . . . Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han [Kristus] er nær ved dørene. . . . Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer. . . . Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» — Matteus 24: 30, 32, 33, 42, 44.

Grunnen til at Jesus Kristus kommer

6. Hvordan vil ødeleggelsen av «Babylon den store» finne sted?

⁶ Selv om Jesus Kristus har vært nærværende som konge siden 1914, gjenstår det fortsatt at han skal dømme systemer og enkeltpersoner før han fullbyrder dommen over dem som han finner å være onde. (Jevnfør 2. Korinter 5: 10.) Jehova vil snart inngi de politiske herskerne i sinnet å ødelegge «Babylon den store», den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 17: 4, 5, 16, 17) Apostelen Paulus sa tydelig at Jesus Kristus vil tilintetgjøre «lovløshetens menneske» — kristenhetens frafalne presteskap, en fremtredende del av «Babylon den store». Paulus skrev: «Den lovløse [skal] bli åpenbart, han som Herren Jesus skal utrydde med sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær.» — 2. Tessaloniker 2: 3, 8.

7. Hvem vil Menneskesønnen dømme når han kommer i sin herlighet?

⁷ Kristus vil i nær framtid dømme mennesker av nasjonene på grunnlag av hvordan de har handlet overfor dem av hans brødre som fremdeles befinner seg på jorden. Vi leser: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Og han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre. . . . kongen skal . . . si til [sauene]: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.’ . . . Og [geitene] skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv.» — Matteus 25: 31—46.

8. Hvordan beskriver Paulus Kristi komme for å fullbyrde dommen over de ugudelige?

⁸ Som det framgår av lignelsen om sauene og geitene, fullbyrder Jesus den endelige dommen over alle de ugudelige. Paulus forsikret sine lidende medtroende om at de, som han uttrykte det, ville få «lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, når han bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet, når han kommer for å bli herliggjort i forbindelse med sine hellige». (2. Tessaloniker 1: 7—10) Burde vi ikke, i betraktning av at vi har alle disse spennende begivenhetene foran oss, vise tro og ivrig være på utkikk etter Kristi komme?

La oss ivrig vente på Kristi åpenbarelse

9, 10. Hvorfor venter de av de salvede som fremdeles befinner seg på jorden, fortsatt ivrig på Jesu Kristi åpenbarelse?

⁹ «Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen» vil ikke bare føre ødeleggelse over de onde, men den vil også føre til at de rettferdige får sin lønn. De av Kristi salvede brødre som er igjen på jorden, kan fortsatt komme til å lide før Kristi åpenbarelse finner sted, men de gleder seg over sitt herlige himmelske håp. Apostelen Peter skrev til de salvede kristne: «Fortsett . . . å fryde dere, da dere jo har del i Kristi lidelser, for at dere kan fryde dere og være jublende glade også under hans herlighets åpenbarelse.» — 1. Peter 4: 13.

¹⁰ De salvede er fast bestemt på å bevare sin trofasthet inntil Kristus ’samler dem hos seg’, slik at den «prøvde kvalitet» av deres tro «kan bli funnet å være årsak til pris og herlighet og ære under Jesu Kristi åpenbarelse». (2. Tessaloniker 2: 1; 1. Peter 1: 7) Til slike trofaste åndsavlede kristne kan det sies: «Vitnesbyrdet om Kristus er blitt befestet blant dere, slik at dere overhodet ikke mangler noen gave mens dere ivrig venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1. Korinter 1: 6, 7.

11. Hva er de salvede kristne opptatt med mens de venter på Jesu Kristi åpenbarelse?

¹¹ De som utgjør den salvede rest, føler det på samme måte som Paulus, som skrev: «[Jeg mener] at lidelsene i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss.» (Romerne 8: 18) Deres tro trenger ikke å støttes av tidsberegninger. Disse salvede holder seg travelt opptatt i tjenesten for Jehova og er på den måten et enestående eksempel for sine medarbeidere, de «andre sauer». (Johannes 10: 16) De vet at enden for denne tingenes ordning er nær, og de gir akt på Peters formaning: «Gjør derfor deres sinn rede til virksomhet, vær fullt ut fornuftige; sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del under Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1. Peter 1: 13.

’Skapningen venter med spent forventning’

12, 13. Hvordan ble den menneskelige skapning «lagt under nytteløsheten», og hva lengter de andre sauer etter?

¹² Har de andre sauer også noe de ser fram til med spent forventning? Ja, så absolutt. Etter at Paulus hadde talt om det herlige håpet til dem som er adoptert av Jehova som hans åndsavlede «sønner» og «Kristi medarvinger» i det himmelske rike, sa han: «Skapningen venter . . . med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» — Romerne 8: 14—21; 2. Timoteus 2: 10—12.

¹³ På grunn av at Adam syndet, ble alle hans etterkommere «lagt under nytteløsheten», noe som innebar at de ble født i trelldom under synd og død. De har vært ute av stand til å komme ut av denne trelldommen ved egen hjelp. (Salme 49: 7; Romerne 5: 12, 21) Å, som de andre sauer lengter etter å bli «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten»! Men før det skjer, er det visse ting som må finne sted i samsvar med Jehovas tider og tidsperioder.

14. Hva vil «Guds sønners åpenbarelse» innbefatte, og hvordan vil dette føre til at menneskeheten blir «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten»?

¹⁴ Resten av de salvede ’Guds sønner’ må først bli ’åpenbart’. Hva vil det innbefatte? Når Guds tid er inne til det, vil det bli tydelig for de andre sauer at de salvede er blitt endelig «beseglet» og herliggjort for å regjere sammen med Kristus. (Åpenbaringen 7: 2—4) De oppstandne ’Guds sønner’ vil også bli ’åpenbart’ når de sammen med Kristus er med på å tilintetgjøre Satans onde tingenes ordning. (Åpenbaringen 2: 26, 27; 19: 14, 15) Så, under Kristi tusenårige styre, vil de bli ’åpenbart’ ytterligere, som prester som blir brukt som kanaler ved formidlingen av godene av Jesu gjenløsningsoffer til den menneskelige «skapningen». Dette vil føre til at menneskeheten blir «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» og til slutt kan få del i «Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21; Åpenbaringen 20: 5; 22: 1, 2) Er det i betraktning av at de andre sauer har slike framtidsutsikter, noe rart at de «med spent forventning» venter på «Guds sønners åpenbarelse»? — Romerne 8: 19.

Jehovas tålmodighet betyr frelse

15. Hva bør vi aldri glemme med hensyn til Jehovas fastsettelse av tidspunktet for visse begivenheter?

¹⁵ Jehova passer tiden til fullkommenhet. Hans fastsettelse av tidspunktet for visse begivenheter vil vise seg å være fullkommen. Tingene finner kanskje ikke alltid sted på den måten vi har ventet. Men vi kan være fullt ut overbevist om at alle Guds løfter vil bli oppfylt. (Josva 23: 14) Gud lar kanskje visse ting få lov til å fortsette lenger enn mange hadde ventet. Men la oss prøve å forstå hans veier og sette hans visdom høyt. Paulus skrev: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For ’hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?’» — Romerne 11: 33, 34.

16. Hvem høster gagn av Jehovas tålmodighet?

¹⁶ Peter skrev: «Dere elskede, ettersom dere venter på disse ting [at de gamle «himler» og den gamle «jord» skal bli tilintetgjort og erstattet med Guds «nye himler» og ’nye jord’], så gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred. Betrakt dessuten vår Herres tålmodighet som frelse.» På grunn av Jehovas tålmodighet får ytterligere millioner anledning til å bli frelst på «Jehovas dag», som vil komme uventet, «som en tyv». (2. Peter 3: 9—15) Hans tålmodighet gjør det også mulig for hver enkelt av oss å ’fortsette å arbeide på vår egen frelse med frykt og beven’. (Filipperne 2: 12) Jesus sa at vi må ’gi akt på oss selv’ og ’våke’ hvis vi ønsker å bli godkjent og «bli stående framfor Menneskesønnen» når han kommer for å holde dom. — Lukas 21: 34—36; Matteus 25: 31—33.

La oss fortsette å vente med utholdenhet

17. Hvilke ord av apostelen Paulus bør vi legge oss på hjertet?

¹⁷ Paulus oppfordret sine åndelige brødre til å holde blikket rettet, «ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige». (2. Korinter 4: 16—18) Han ønsket ikke at noe skulle fordunkle deres syn på den himmelske belønningen som var holdt fram for dem. La oss enten vi tilhører de salvede kristne eller de andre sauer, ha det vidunderlige håp som blir holdt fram for oss, i tankene og ikke gi opp. La oss ’fortsette å vente med utholdenhet’ og derved bevise at vi ’ikke er av det slaget som viker tilbake til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live’. — Romerne 8: 25; Hebreerne 10: 39.

18. Hvorfor kan vi tillitsfullt legge tidene og tidsperiodene i Jehovas hånd?

¹⁸ Vi kan tillitsfullt legge tidene og tidsperiodene i Jehovas hånd. Oppfyllelsen av de løfter Jehova har gitt, «vil ikke være forsinket» ifølge hans tidsskjema. (Habakkuk 2: 3) I mellomtiden får den formaningen Paulus gav Timoteus, økt betydning for oss. Han sa: «Jeg pålegger deg høytidelig overfor Gud og Kristus Jesus, som skal dømme de levende og de døde, og ved hans tilkjennegivelse og hans rike: Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, . . . gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» — 2. Timoteus 4: 1—5.

19. Hva bør Jehovas folk fortsatt gjøre, og hvorfor?

¹⁹ Liv står på spill — vårt eget liv og livet til vår neste. Paulus skrev: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 16) Den tid denne onde tingenes ordning har igjen, er meget kort. La oss mens vi med spent forventning ser fram til de spennende begivenheter som ligger framfor oss, alltid huske at det fortsatt er i samsvar med Jehovas tider og tidsperioder at hans folk skal forkynne det gode budskap om Riket. Dette arbeidet må fullføres til hans tilfredshet. «Så,» sa Jesus, «skal enden komme.» — Matteus 24: 14.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan minner den situasjonen vi er i, om den situasjonen de kristne i det første århundre var i, hva tidsberegninger angår?

◻ Hvorfor må de kristne ’holde seg våkne’ også under Kristi nærvær?

◻ Hvorfor venter den menneskelige skapning med spent forventning på «Guds sønners åpenbarelse»?

◻ Hvorfor kan vi tillitsfullt legge tidene og tidsperiodene i Jehovas hånd?

[Bilde på side 17]

De kristne må holde seg våkne mens de venter på Kristi komme

[Bilde på side 18]

Den salvede rest holder seg travelt opptatt i tjenesten for Jehova og baserer ikke sin tro på tidsberegninger