De bor og forkynner i skyggen av en vulkan

«DET er en skremmende opplevelse. Det kan godt være at det ligner på verdens ende, som Bibelen forteller om. Vi må være på vakt og stå i et godt forhold til Jehova Gud hele tiden.» Denne uttalelsen kommer fra Víctor, et av Jehovas vitner, som beskriver hvordan det er å bo like ved vulkanen Popocatepetl, populært kalt Popo, i Mexico.

Denne rumlende vulkanen har vært i det internasjonale nyhetsbildet siden 1994.a Myndighetene vurderer det slik at alt innenfor en radius av tre mil fra kratret er en høyrisikosone. Sørsiden av vulkanen er særlig farlig, fordi kratret skråner nedover i den retningen, og fordi lava og mudder kan renne ut fra kratret gjennom en rekke dype kløfter der.

Mange lurer naturlig nok på hva som ville skje med Mexico by hvis vulkanen fikk et større utbrudd. Er denne byen i fare? I tillegg har vi alle dem som bor i delstaten Morelos sør for vulkanen. Er alle innbyggerne i dette området også i fare? Og hvordan er det å bo i skyggen av vulkanen og ikke vite hva som kan skje fra dag til dag?

Trusselen fra vulkanen

Sentrum av Mexico by ligger omkring sju mil nordvest for Popocatepetl, mens noen av forstedene ligger så nærme som fire mil. Strengt tatt er hele storbyområdet, med sine 20 millioner innbyggere, utenfor faresonen. Men avhengig av vindretningen kan også dette området bli berørt hvis vulkanen spyr ut en stor mengde aske.

Faren for at det skal regne vulkansk aske, er som regel større på østsiden av vulkanen. Dette området omfatter byen Puebla og en rekke småbyer, der det bor omkring 200 000 mennesker innenfor høyrisikosonen. Søndag 11. mai 1997 spydde vulkanen tonnevis med aske opp i luften, og asken spredte seg over hele dette området og nådde så langt bort som til delstaten Veracruz, mer enn 30 mil lenger øst. I området sør for vulkanen, i delstaten Morelos, ligger det flere byer med en samlet befolkning på omkring 40 000, og disse kan også være i stor fare.

Midt oppe i alt dette bor og arbeider Jehovas vitner. I Mexico by er det over 90 000 av dem i omkring 1700 menigheter. Selskapet Vakttårnets avdelingskontor ligger nordøst for byen, omkring ti mil fra vulkanen. Det er over 800 frivillige som arbeider ved avdelingskontoret, i tillegg til rundt regnet 500 frivillige som arbeider med et stort byggeprosjekt. Alle disse bor utenfor faresonen.

I delstaten Morelos er det omkring 50 menigheter av Jehovas vitner med over 2000 Rikets forkynnere. Noen av disse menighetene, som ligger i Tetela del Volcán og Hueyapan, befinner seg bare 20 kilometer fra kratret. Mot øst, i delstaten Puebla, er det dessuten en del menigheter med omkring 600 forkynnere, som bor mellom 20 og 30 kilometer fra vulkanen. Disse kan naturlig nok være i stor fare.

Jehovas vitner holder seg travelt opptatt

Trass i den vedvarende trusselen fortsetter Jehovas vitner å forkynne i dette området. De har også fulgt sitt vanlige program for kristne møter, som gir dem en følelse av enhet og hjelper dem til å bevare sinnsroen under disse ugunstige forholdene. (Hebreerne 10: 24, 25) En rapport fra en av menighetene sier: «Det har vært en bemerkelsesverdig forandring i den innstillingen folk har til det gode budskap om Riket. På et lite tettsted er det for eksempel 18 personer som i det siste har tatt imot tilbudet om et hjemmebibelstudium.»

En annen menighet, som befinner seg 20 kilometer fra vulkanen, melder: «Økningen har vært enestående. Menigheten ble opprettet i november 1996. De neste seks månedene ble ti personer kvalifisert til å delta i felttjenesten. Noen forkynnere bor bare 16 kilometer fra kratret. Det holdes kristne møter der, og det er omkring 40 til stede.»

Magdalena, som bor i San Agustín Ixtahuixtla i Puebla, bare 25 kilometer fra vulkanen, har holdt seg travelt opptatt med å lede bibelstudier. Hun forteller hva som skjedde etter et større utbrudd.

«Vi ble varslet om at vi måtte forlate hjemmene våre, noe vi gjorde — under et regn av aske. Selv om situasjonen var kritisk, tenkte jeg på familien Dorado, som jeg studerte Bibelen med. Noen brødre og jeg drog hjem til dem for å hjelpe dem med å flytte til et tryggere sted. I byen Puebla i nærheten var Jehovas vitners nødhjelpsutvalg allerede i virksomhet. Det gjorde dypt inntrykk på familien Dorado å se hvordan vi alle ble tatt imot der. Vi ble innkvartert på forskjellige steder som var gjort i stand til oss på forhånd av våre kristne brødre. Vi manglet ikke noe, selv om vi befant oss langt hjemmefra. Denne familien hadde vært på noen møter i Rikets sal, men de ble overrasket over den kjærlighet de ble vist av brødre som de aldri hadde truffet før. Noen uker etter at vi hadde kommet hjem igjen, begynte denne familien å gå regelmessig på alle møtene. Snart ble de kvalifisert til å være forkynnere av det gode budskap. To av dem er nå døpt. De har tjent som hjelpepionerer i noen måneder og planlegger å begynne som alminnelige pionerer.»

Martha, en 20 år gammel jente som bor 21 kilometer fra kratret, benytter enhver anledning til å forkynne selv om hun er ufør. Hun ble kjent med sannheten for tre år siden da vulkanen igjen ble aktiv. I stedet for å bruke rullestol, som ville være vanskelig å manøvrere i det bratte terrenget der hun bor, rir hun på et esel for å kunne delta i forkynnelsesarbeidet. Hun rir også på eselet når hun skal på møtene. Martha er dypt takknemlig mot Jehova for at hun tilhører et kjærlig brorskap, ettersom hun er avhengig av hjelp fra søstrene i menigheten for å komme seg på og av eselet. Hver måned bruker hun over 15 timer i tjenesten.

I disse isolerte områdene blir Jehovas vitner ofte utsatt for press fra naboer som vil at de skal være med på å feire religiøse høytider. I Tulcingo, et tettsted som ligger 20 kilometer fra vulkanen, fikk en mann i oppdrag å besøke vitnene for å samle inn bidrag til feiringene. Brødrene forklarte tålmodig hvorfor de ikke kunne delta i disse religiøse høytidene. Mannen gikk imidlertid så sterkt inn for å prøve å få penger av brødrene at han begynte å gå på møtene deres, så han kunne bli kjent med noen av de trosoppfatningene de har. Han ble glad da han fikk se svarene på spørsmålene sine i sin egen katolske bibel. Sammen med sin kone og sin datter har han nå gått regelmessig på møtene i et år, og han har uttrykt ønske om å bli en forkynner av det gode budskap.

Hvilke forholdsregler skal man ta?

Vulkanologene foretar undersøkelser og offentliggjør offisielle rapporter om den truende Popocatepetl, men det er egentlig ingen som vet hva som kommer til å skje, eller når. Ifølge nyhetsmediene og folk som bor i nærheten, kan vulkanen få et utbrudd når som helst. Trusselen er reell. Myndighetene er selvfølgelig svært opptatt av dette og ønsker å gjøre alt de kan for å være forberedt i tilfelle av en krisesituasjon. Men det er forståelig at de må være varsomme med å gå ut med en advarsel, for de ønsker ikke å utløse en masseflukt uten at det er overhengende fare på ferde. Hva bør man i betraktning av dette gjøre?

«Klok er den som har sett ulykken og så skjuler seg, men den uerfarne har gått videre og må lide straffen,» sier et bibelsk ordspråk. (Ordspråkene 22: 3) Det er derfor forstandig å ta de nødvendige forholdsregler for hvordan man skal komme seg i sikkerhet mens muligheten fremdeles er der. Man bør ikke ’gå videre’ som om det aldri kommer til å skje noe, og ha en avventende holdning til slike ærefryktinngytende naturkrefter. Det er dette synet Jehovas vitner i området har på saken.

For en tid siden hadde representanter for Selskapet Vakttårnets avdelingskontor et møte med reisende tilsynsmenn i delstaten Puebla som har nær kontakt med menighetene i faresonen. Det ble lagt planer med tanke på at de reisende tilsynsmennene og medlemmene av et nødhjelpsutvalg skulle besøke hver familie som bor mindre enn 25 kilometer fra kratret. Disse familiene fikk hjelp til å vurdere om de skulle flytte vekk fra faresonen før det bryter ut panikk. Det ble ordnet med at 1500 mennesker skulle transporteres til byen Puebla og få innkvartering der. Noen familier flyttet for å bo hos slektninger i andre byer.

Advarsel i større målestokk

Røyken, ilden og rumlingen fra Popocatepetl er klare indikasjoner på at det snart kommer et utbrudd. Alle som ønsker å redde seg, må gi akt på myndighetenes advarsler og ta de nødvendige forholdsregler. De av Jehovas vitner som bor like ved vulkanen, tenker stadig på hvordan de kan sørge for sin egen sikkerhet og i tillegg hjelpe andre til å innse faren og foreta seg noe før det er for sent.

I større målestokk er Jehovas vitner også våkne for hvordan verdensbegivenhetene oppfyller Bibelens profetier. Kriger, jordskjelv, sultkatastrofer, sykdommer og forbrytelser er like betydningsfulle hendelser som en vulkans aktivitet. De hører med til et sammensatt tegn som Jesus Kristus sa skulle avmerke «avslutningen på tingenes ordning». Selv om vi ikke kjenner det nøyaktige tidspunktet for denne enden, er det ingen tvil om at den virkelig kommer, og at den er svært, svært nær. — Matteus 24: 3, 7—14, 32—39.

Det er i dag presserende for folk overalt å ta denne advarselen fra Jesus høyst alvorlig: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere.» (Lukas 21: 34) Dette er utvilsomt den mest forstandige kurs å følge. Akkurat som man ikke kan ta lett på faresignalene fra vulkanen, må vi ikke ignorere det faktum at Menneskesønnen, Jesus Kristus, snart kommer. Han formante: «Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» — Matteus 24: 44.

[Fotnote]

[Bilder på side 23]

Martha (på eselet) og andre forkynner i skyggen av Popocatepetl