En gledelig begivenhet — avslutningshøytideligheten for Gileads 104. klasse
«DETTE er en gledelig dag, og vi fryder oss.» Med disse ordene innledet Carey Barber, et medlem av Jehovas vitners styrende råd, avslutningshøytideligheten for den 104. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Programmet begynte med at de 4945 som var samlet denne dagen, 14. mars 1998, sang Rikets sang nummer 208, som heter «En gledessang».
Praktiske råd om hvordan man kan bevare gleden
Den første delen av programmet bestod av fem korte bibelske taler og inneholdt noen praktiske råd om hvordan de nye misjonærene kunne bevare den gleden de følte denne dagen.
Den første talen ble holdt av Joseph Eames, som arbeider i redaksjonen. Hans tema var «Etterlign andres lojale innstilling» og var basert på den bibelske beretningen i 2. Samuelsbok, kapitlene 15 og 17, der det fortelles at Absalom, Davids sønn, fikk i stand en sammensvergelse for å ta fra sin far hans gudgitte rike ved å hisse til opprør. Men det var noen som forble lojale mot Jehovas salvede, kong David. Hva kunne de nye misjonærene lære av dette? «Vær lojale ved å være samarbeidsvillige og ha respekt for teokratisk myndighet, uansett hvor dere måtte bli sendt som misjonærer. Hjelp andre til å gjøre det samme,» avsluttet bror Eames.
Den neste på programmet var David Sinclair, som redegjorde for ti krav som vi ifølge Salme 15 må oppfylle for å kunne være gjester i ’Jehovas telt’. Talen het «Fortsett å være gjester i deres misjonærtelt» og oppmuntret dem som skulle ut som misjonærer, til å anvende denne salmen i det landet de skulle bli gjester i. Bror Sinclair la vekt på at det er viktig å leve etter gudgitte normer til enhver tid. Hva blir resultatet? Salme 15: 5 sier: «Den som gjør disse ting, skal aldri bli brakt til å vakle.»
John Barr, som er medlem av det styrende råd, var neste taler. Han nevnte at det å synge på kristne møter har en ansporende virkning. Men hva er den mest gledefylte sang som blir sunget jorden over i dag? Det er forkynnelsen av det gode budskap om Guds messianske rike. Hva fører denne «syngingen» om Riket til? Det andre verset i sang nummer 208 uttrykker det på denne måten: «Når vi forkynner, mange begynner ærlig å søke Jehova Gud. De òg med glede andre vil lede, kunngjøre nidkjært Guds ord og bud.» Ja, hver dag blir omkring 1000 nye disipler døpt. Bror Barr sa til slutt: «Er det ikke fint å tenke på, brødre, at dere blir sendt ut til distrikter for å treffe den slags mennesker som bare venter på å høre deres lovsang?»
James Mantz som arbeider i redaksjonen, holdt deretter talen med tittelen «Lytt til erfarne røster». Han påpekte at det er visse ting vi bare kan lære av egen erfaring. (Hebreerne 5: 8) Men Ordspråkene 22: 17 oppfordrer oss til å ’bøye vårt øre til og høre de vises ord’, de erfarnes ord. Nye misjonærer kan lære mye av dem som har reist før dem. «De vet hvordan de skal kjøpslå med de innfødte kjøpmennene. De vet hvilke strøk i byen man bør holde seg unna på grunn av fysiske eller moralske farer. De vet hva lokalbefolkningen kan bli støtt over. De som har vært misjonærer i mange år, vet hva dere trenger for å være glade og oppnå resultater,» sa bror Mantz.
Wallace Liverance, Gilead-skolens sekretær, talte over temaet «Sett pris på deres teokratiske oppdrag». Han sa at mens noen misjonærer, for eksempel apostelen Paulus, Timoteus og Barnabas, fikk sine oppdrag fra Gud ved den hellige ånd eller en mirakuløs manifestasjon, blir de misjonærene som har gjennomgått Gilead, sendt til et eller annet sted i verden av «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Han sammenlignet misjonærenes oppdrag med den plass som Gideon gav hver av sine menn som skulle kjempe mot midjanittene. (Dommerne 7: 16—21) «Sett pris på det teokratiske oppdraget dere har fått som misjonærer. Akkurat som Gideons soldater ’ble stående hver på sin plass’ bør dere betrakte det landet dere blir sendt til, som det stedet dere skal være. Ha tillit til at Jehova kan bruke dere slik han brukte Gideons 300 mann,» sa bror Liverance.
Gleden ved å være engasjert i andre mennesker
I Vakttårnet stod det en gang: «Mange interesserer seg bare for slike ting som blir framstilt i den nåværende ordning, og bygger sitt liv opp omkring ting som de ikke har noen garanti for fortsatt vil eksistere. Hvor mye bedre og forstandigere er det ikke å interessere seg for mennesker og lære å finne sann glede i å gjøre noe for andre!» I tråd med dette sa bror Mark Noumair, en av Gilead-skolens lærere, i en drøftelse med noen av elevene der de fortalte om noen opplevelser de hadde hatt i felttjenesten: «For at dere skal bli dyktige misjonærer, er det viktig at dere viser andre personlig interesse.»
Nøkler til glede på misjonsmarken
Hva er noen av nøklene til glede og framgang i misjonsarbeidet? Bror Charles Woody, som arbeider i tjenesteavdelingen, og bror Harold Jackson, som har vært misjonær i Latin-Amerika og nå er assistent for undervisningsutvalget, intervjuet noen brødre i den niende klassen ved den skolen som blir holdt for medlemmer av utvalgene ved avdelingskontorene. Her er noen av de rådene som disse brødrene fra forskjellige land kom med:
Albert Musonda fra Zambia sa: «Når misjonæren tar initiativet og går og hilser på brødrene, skaper det en god ånd, for da vil brødrene få et nærere forhold til misjonæren, og misjonæren vil få et nærere forhold til dem.»
Rolando Morales fra Guatemala nevnte at når vennlige mennesker tilbyr nye misjonærer noe å drikke, kan misjonærene blidt og taktfullt svare: «Jeg har nettopp kommet hit til landet. Jeg skulle ønske jeg kunne drikke det, men kroppen min har ikke det naturlige forsvaret som dere har. Jeg håper at jeg en dag kan takke ja, og da skal jeg mer enn gjerne gjøre det.» Hvilke fordeler er det ved å svare på denne måten? «Da blir ikke folk fornærmet, og misjonærene har vært vennlige mot andre.»
Hva kan hjelpe misjonærene til å bli værende i det landet de blir sendt til? Bror Paul Crudass, som gjennomgikk Gileads 79. klasse og har tjent i Liberia de siste tolv årene, sa: «Jeg vet at foreldre savner barna sine. Men ofte må misjonæren anstrenge seg for å venne seg til landet, miljøet, kulturen og menneskene. Kanskje han får lyst til å reise derfra. Hvis han får et brev hjemmefra hvor det står: ’Vi savner deg veldig; vi vet ikke hvordan vi skal klare oss uten deg’, kan det være at det er alt som skal til for å få ham til å pakke sakene sine og dra hjem. Det er viktig at de slektningene som er her i dag, husker dette.»
Etter intervjuene kom den siste talen. Den ble holdt av Theodore Jaracz, som er medlem av det styrende råd. Hans tema var «Fortsett å la Riket komme først i deres liv». Hvordan kan misjonærene fortsette å ha blikket fokusert på sitt arbeid uten å la seg distrahere? Han oppmuntret dem til å ha en plan for personlig bibelstudium, for det vil hjelpe dem til å fortsette å sette Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv. Og han kom med denne aktuelle påminnelsen: «Noen misjonærer har forsømt personlig studium fordi de er blitt oppslukt av elektroniske innretninger, e-post og data. Vi bør bruke ethvert verktøy på en fornuftig og likevektig måte og ikke bruke for mye tid på noe som kan stjele tid fra vårt personlige studium av Guds Ord.»
Etter at bror Jaracz hadde holdt sin tale, ble vitnemålene delt ut, og det ble lest opp et takkebrev fra klassen. Klassens representant gav uttrykk for hvordan alle følte det, på denne måten: «Vi fikk konkrete beviser for den kjærlighet som Jesus sa skulle kjennetegne hans disipler, og det har forsikret oss om at uansett hvor vi er, så har vi en varm, kjærlig og moderlig organisasjon i ryggen. Med en slik støtte er vi parate til å reise like til jordens ender.» Det var en rørende avslutning på en gledelig avslutningshøytidelighet for Gilead-skolens 104. klasse.
[Ramme på side 24]
Statistikk over klassen
Antall land elevene kom fra: 9
Antall land de ble sendt til: 16
Antall elever: 48
Antall ektepar: 24
Gjennomsnittsalder: 33
Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16
Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 12
[Bilde på side 25]
Den 104. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den første til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
(1) M. Romero; J. Howarth; D. Blackburne-Kane; E. Hohengasser; S. West; S. Thom. (2) W. Colon; J. Glancy; Y. Kono; P. Drews; S. Tam; T. Kono. (3) D. Tam; S. Zechmeister; S. Gerdel; J. Elwell; P. Dunec; H. Tibaudo. (4) E. Taylor; L. Hildred; M. Sanches; C. Anderson; T. Bucknor; E. Hohengasser. (5) D. Howarth; C. Ward; P. Hinch; Y. McDonald; T. Sanches; O. Thom. (6) T. Drews; E. Tibaudo; D. Elwell; W. Dunec; D. Blackburne-Kane; W. Ward. (7) M. Anderson; R. Zechmeister; R. McDonald; R. Bucknor; S. Glancy; G. Gerdel. (8) D. Romero; R. Hinch; S. Hildred; J. Taylor; A. Colon; W. West.
[Bilde på side 26]
Brødre som underviste den 104. klassen: (fra venstre) W. Liverance, U. Glass, K. Adams og M. Noumair