Hvem får overleve «Jehovas dag»?

«Hva slags mennesker bør dere ikke . . . være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær!» — 2. PETER 3: 11, 12.

1. Hvem har arbeidet med Elias ånd og kraft?

JEHOVA GUD har utvalgt noen blant menneskene til å være medarvinger med hans Sønn, Jesus Kristus, i det himmelske rike. (Romerne 8: 16, 17) Mens de salvede kristne fremdeles har befunnet seg på jorden, har de arbeidet med Elias ånd og kraft. (Lukas 1: 17) I den foregående artikkelen tok vi for oss visse paralleller mellom deres virksomhet og profeten Elias gjerning. Men hva med den gjerning som ble utført av Elias etterfølger, profeten Elisja? — 1. Kongebok 19: 15, 16.

2. a) Hva var Elias siste mirakel, og hva var Elisjas første? b) Hvilket bevis har vi for at Elia ikke fór opp til den åndelige himmel?

² Det siste miraklet Elia gjorde, var å dele vannmassene i Jordan ved å slå på dem med embetsdrakten sin. Det gjorde at Elia og Elisja kunne gå over på tørr grunn. Mens de gikk langs østbredden av elven, kom det en storm som førte Elia bort til et annet sted på jorden. (Se rammen på side 15 med tittelen «Hvilken himmel steg Elia opp til?») Embetsdrakten hans lå igjen. Da Elisja brukte den til å slå på Jordan, delte vannmassene seg på nytt, slik at han kunne vende tilbake på tørr grunn. Dette miraklet viste tydelig at Elisja var blitt Elias etterfølger med hensyn til å fremme den sanne tilbedelse i Israel. — 2. Kongebok 2: 6—15.

Gudgitte egenskaper helt nødvendig

3. Hva sa Paulus og Peter om Jesu nærvær og «Jehovas dag»?

³ Flere hundre år etter Elias og Elisjas tid knyttet apostlene Paulus og Peter en kommende «Jehovas dag» til Jesu Kristi nærvær og «nye himler og en ny jord», som den gang hørte framtiden til. (2. Tessaloniker 2: 1, 2; 2. Peter 3: 10—13) For å overleve Jehovas store dag — da Gud tilintetgjør sine fiender og frelser sitt folk — må vi søke Jehova og legge vinn på saktmodighet og rettferdighet. (Sefanja 2: 1—3) Men også andre egenskaper kommer inn i bildet, noe som framgår av hendelser i profeten Elisjas liv.

4. Hvilken rolle spiller nidkjærhet i tjenesten for Jehova?

⁴ Nidkjærhet i tjenesten for Gud er en viktig forutsetning for å kunne overleve «Jehovas dag». Elia og Elisja var virkelig nidkjære i tjenesten for Jehova. Med den samme nidkjærhet yter resten av de salvede kristne i dag hellig tjeneste for Jehova og tar ledelsen i å forkynne det gode budskap.a Siden midten av 1930-årene har de oppfordret alle som tar imot Rikets budskap og håper å leve evig på jorden, til å innvie seg til Jehova og bli døpt. (Markus 8: 34; 1. Peter 3: 21) Millioner har reagert positivt på denne oppfordringen. Tidligere befant de seg i et åndelig mørke og var døde på grunn av synd, men nå har de lært Guds sannhet å kjenne, har tatt imot håpet om evig liv på en paradisisk jord og er nidkjære i tjenesten for Jehova. (Salme 37: 29; Åpenbaringen 21: 3—5) Ved sin nidkjærhet, samarbeidsvilje, gjestfrihet og andre gode egenskaper oppmuntrer og styrker de dem av Kristi åndelige brødre som fremdeles befinner seg på jorden. — Matteus 25: 31—46.

5. Hvorfor er det så viktig å gjøre godt mot Jesu «brødre», og hvilket eksempel har vi fra Elisjas tid?

⁵ De som gjør godt mot Jesu «brødre» fordi disse salvede er hans etterfølgere, har håp om å overleve «Jehovas dag». Et ektepar i landsbyen Sjunem ble rikt velsignet fordi de viste vennlighet og gjestfrihet mot Elia og tjeneren hans. Dette ekteparet hadde ingen sønn, og mannen var gammel. Men Elisja lovte den sjunamittiske kvinnen at hun skulle føde en sønn, noe som også skjedde. Da denne sønnen døde noen år senere, drog Elisja til Sjunem og oppvekte ham. (2. Kongebok 4: 8—17, 32—37) For en stor lønn for å ha vist Elisja gjestfrihet!

6, 7. På hvilken måte var Na’aman et godt eksempel, og hvilken sammenheng er det mellom dette og det å overleve «Jehovas dag»?

⁶ Ydmykhet er nødvendig for å kunne ta imot bibelsk rettledning fra Kristi «brødre» i håp om å overleve Jehovas dag. Den spedalske syriske hærføreren Na’aman måtte vise ydmykhet for å følge forslaget til en bortført israelittisk pike og søke helbredelse ved å dra til Israel for å finne Elisja. Elisja kom ikke ut av huset for å møte Na’aman, men gav ham denne beskjeden: «Du skal bade deg sju ganger i Jordan, så ditt kjøtt kan vende tilbake på deg; og bli ren.» (2. Kongebok 5: 10) Na’amans stolthet ble såret, og han ble sint, men etter at han ydmykt hadde dratt til Jordan og dukket seg under sju ganger, «vendte hans kjøtt tilbake og ble som kjøttet på en liten gutt, og han ble ren». (2. Kongebok 5: 14) Før han reiste hjem, drog han hele veien tilbake til Samaria for å takke Jehovas profet. Denne gangen kom Elisja ut for å møte ham, men han ville ikke ta imot noen gaver, for han hadde bestemt seg for at han ikke ville dra materielle fordeler av sine gudgitte evner. Na’aman sa ydmykt til Elisja: «Din tjener skal ikke mer frambære brennoffer eller slaktoffer til noen andre guder enn Jehova.» — 2. Kongebok 5: 17.

⁷ Millioner som ydmykt følger bibelsk rettledning fra de salvede, blir i dag rikt velsignet. Ved å vise tro på Jesu gjenløsningsoffer er disse oppriktige menneskene blitt åndelig renset. De har nå det privilegium å være Jehova Guds og Jesu Kristi venner. (Salme 15: 1, 2; Lukas 16: 9) Og fordi de er hengitt til Gud og tjenesten for ham, vil de bli spart når stolte syndere som ikke angrer, blir evig tilintetgjort på «Jehovas dag», som raskt nærmer seg. — Lukas 13: 24; 1. Johannes 1: 7.

«Hvem er med meg? Hvem?»

8. a) Hvilken holdning har de som får overleve «Jehovas dag», til det å gjøre Guds vilje? b) Hvilket oppdrag fikk Jehu? c) Hva skulle skje med Jesabel?

⁸ De som håper å overleve «Jehovas dag», må også gå besluttsomt inn for å gjøre Guds vilje. Elia forutsa modig at kong Akabs morderiske familie av Ba’al-dyrkere skulle bli tilintetgjort. (1. Kongebok 21: 17—26) Men før dette ble satt i verk, måtte Elias etterfølger, Elisja, fullføre et uferdig oppdrag. (1. Kongebok 19: 15—17) Da Jehovas tid var inne til det, bad Elisja en tjener dra av sted og salve hærføreren Jehu til Israels nye konge. Etter at sendebudet hadde helt olje ut over Jehus hode, sa han til ham: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Jeg salver deg herved til konge over Jehovas folk, det vil si over Israel. Og du skal slå i hjel din herre Akabs hus, og jeg skal hevne mine tjenere profetenes blod og alle Jehovas tjeneres blod og kreve det av Jesabels hånd. Og hele Akabs hus skal gå til grunne.’» Den onde dronning Jesabel skulle kastes til hundene og ikke få noen anstendig begravelse. — 2. Kongebok 9: 1—10.

9, 10. Hvordan ble Elias ord om Jesabel oppfylt?

⁹ Jehus menn anerkjente gyldigheten av hans salving og utropte ham til Israels nye konge. Med stor besluttsomhet drog Jehu raskt av sted til Jisre’el for å ta fatt på oppgaven med å fullbyrde dommen over de frafalne anførerne for Ba’al-dyrkelsen. Den første som ble rammet av Jehus domsfullbyrdelse, var Akabs sønn, kong Jehoram. Han drog ut av byen for å spørre om Jehu kom i fredelig ærend. «Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels utuktshandlinger og hennes mange trolldomskunster fortsetter?» svarte Jehu. Deretter skjøt han en pil gjennom hjertet på Jehoram. — 2. Kongebok 9: 22—24.

¹⁰ Gudfryktige kvinner vokter seg for å være lik Jesabel eller andre kvinner av hennes slag. (Åpenbaringen 2: 18—23) Da Jehu nådde fram til Jisre’el, hadde hun prøvd å gjøre seg vakker. Hun så ned fra et vindu og hilste ham med en tilslørt trussel. Han spurte så tjenerne hennes: «Hvem er med meg? Hvem?» Straks så to—tre hoffmenn ned på ham. Var de på Jehus side? «La henne falle!» sa han. Da kastet de besluttsomt den onde Jesabel ut av vinduet. Hun ble tråkket ned, sannsynligvis av hestenes hover. Da folk kom for å begrave henne, «fant de ikke annet av henne enn hodeskallen og føttene og håndflatene». For en dramatisk oppfyllelse av Elias ord: «Hundene [kommer] til å ete opp Jesabels kjøtt»! — 2. Kongebok 9: 30—37.

Støtt oppriktig den sanne tilbedelse

11. Hvem var Jehonadab, og hvordan viste han at han støttet den sanne tilbedelse?

¹¹ De som håper å overleve «Jehovas dag» og leve evig på jorden, må helhjertet støtte den sanne tilbedelse. De må være lik Jehonadab, eller Jonadab, en ikke-israelittisk tilbeder av Jehova. Fordi Jehu fortsatte å utføre sitt oppdrag med nidkjærhet, ønsket Jehonadab å gi uttrykk for bifall og støtte. Derfor drog han ut for å møte Israels nye konge, som var på vei til Samaria for å fullbyrde dommen over de gjenværende medlemmene av Akabs hus. Da Jehu fikk se Jehonadab, spurte han: «Er ditt hjerte rettskaffent overfor meg, slik som mitt hjerte er overfor ditt hjerte?» Jehonadabs bekreftende svar fikk Jehu til å rekke ut hånden og be Jehonadab stige opp i vognen. Jehu sa videre: «Følg med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering med Jehova.» Uten å nøle tok Jehonadab imot det privilegium å vise at han støttet Jehovas salvede domsfullbyrder. — 2. Kongebok 10: 15—17.

12. Hvorfor krever Jehova med rette udelt hengivenhet?

¹² Det er avgjort på sin plass at vi oppriktig støtter den sanne tilbedelse, for Jehova er Skaperen og universets Overherre, som med rette gjør krav på og fortjener vår udelte hengivenhet. Han befalte israelittene: «Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem, for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.» (2. Mosebok 20: 4, 5) De som håper å overleve «Jehovas dag», må tilbe ham alene, og det må de gjøre «med ånd og sannhet». (Johannes 4: 23, 24) De må stå fast for den sanne tilbedelse, slik Elia, Elisja og Jehonadab gjorde.

13. Hvem anerkjenner den messianske konge, akkurat som Jehonadabs hjerte var med Jehu, og hvordan viser de dette?

¹³ Etter at dommen over Akabs hus var blitt fullbyrdet, satte kong Jehu i verk andre tiltak for å få Ba’al-dyrkerne til å gi seg til kjenne, så han kunne utrydde denne falske religionen fra Israel. (2. Kongebok 10: 18—28) I dag har den himmelske konge Jesus Kristus fått i oppdrag å fullbyrde dommen over Jehovas fiender og forsvare hans overherredømme. Akkurat som Jehonadabs hjerte var med Jehu, anerkjenner den ’store skare’ av Jesu «andre sauer» i dag helhjertet Kristus som den messianske konge og samarbeider med hans brødre på jorden. (Åpenbaringen 7: 9, 10; Johannes 10: 16) Det viser de ved å utøve den sanne religion og delta nidkjært i den kristne tjeneste, der de advarer Guds fiender om den nær forestående «Jehovas dag». — Matteus 10: 32, 33; Romerne 10: 9, 10.

Dramatiske hendelser ligger like foran oss!

14. Hva har falsk religion i vente?

¹⁴ Jehu gikk til handling for å gjøre slutt på Ba’al-dyrkelsen i Israel. I vår tid skal Gud tilintetgjøre Babylon den store, den falske religions verdensrike, gjennom den større Jehu, Jesus Kristus. Vi kommer snart til å se oppfyllelsen av engelens ord til apostelen Johannes: «De ti horn som du så, og villdyret, disse skal hate skjøgen [Babylon den store] og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild. For Gud har inngitt dem i hjertet å utføre hans tanke, ja å utføre deres ene tanke ved å gi deres rike til villdyret, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.» (Åpenbaringen 17: 16, 17; 18: 2—5) «De ti horn» står for de militariserte, politiske makter som regjerer på jorden. Selv om de nå står i et åndelig utuktig forhold til Babylon den store, har hun bare en kort tid igjen. Denne verdens politiske elementer skal ødelegge falsk religion, og «villdyret», De forente nasjoner, kommer til å spille en hovedrolle sammen med «de ti horn» i den forbindelse.b For en anledning til å lovprise Jehova! — Åpenbaringen 19: 1—6.

15. Hva kommer til å skje når det blir gjort et forsøk på å tilintetgjøre Guds jordiske organisasjon?

¹⁵ Etter kong Jehus stormangrep på Ba’al-dyrkelsen vendte hans kongelige hus oppmerksomheten mot Israels politiske fiender. Kongen, Jesus Kristus, skal gå til handling på lignende måte. De politiske makter vil fremdeles være i virksomhet etter ødeleggelsen av den Ba’al-lignende, falske religion. Under innflytelse av Satan Djevelen kommer disse fiendene av Jehovas overherredømme til å foreta et altomfattende angrep i et forsøk på å tilintetgjøre Guds jordiske organisasjon. (Esekiel 38: 14—16) Men Jehova vil la Kongen, Jesus Kristus, hogge dem ned ved å tilintetgjøre dem i Har-Magedon, «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag», noe som fullfører hevdingen av Jehovas overherredømme. — Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—21; Esekiel 38: 18—23.

Tjen med Elisjas nidkjærhet

16, 17. a) Hvordan vet vi at Elisja viste nidkjærhet like til det siste i sitt liv? b) Hva bør vi gjøre med sannhetens piler?

¹⁶ Inntil «Jehovas dag» gjør slutt på hele Satans onde tingenes ordning, vil Guds tjenere være like modige og nidkjære som Elisja. Etter at han hadde vært en hjelper for Elia, tjente han alene som Jehovas profet i over 50 år. Og han viste nidkjærhet like til det siste i sitt lange liv. Kort tid før han døde, fikk han besøk av Jehus sønnesønn, kong Jehoasj. Elisja bad ham skyte en pil ut av vinduet. Pilen suste av sted og landet et stykke borte, og Elisja utbrøt: «Jehovas frelsespil, ja frelsespilen mot Syria! Og du kommer sannelig til å slå Syria ved Afek til du gjør ende på det.» På Elisjas oppfordring slo så Jehoasj på jorden med pilene sine. Men han manglet nidkjærhet da han gjorde det, og slo bare tre ganger. Da sa Elisja at Jehoasj som følge av det bare skulle få oppleve tre seirer over Syria, og slik gikk det. (2. Kongebok 13: 14—19, 25) Kong Jehoasj slo ikke syrerne fullstendig, ’til han hadde gjort ende på dem’.

¹⁷ Den salvede rest fortsetter imidlertid sin offensiv mot falsk tilbedelse med samme nidkjærhet som Elisja. Deres medarbeidere med et jordisk håp gjør det samme. Alle som håper å overleve «Jehovas dag», bør merke seg den nidkjære Elisjas ord om å slå på jorden. Så la oss ta sannhetens piler og slå nidkjært med dem — om og om igjen — til Jehova sier at vårt arbeid med dem er fullført.

18. Hvordan bør vi reagere på ordene i 2. Peter 3: 11, 12?

¹⁸ «Jehovas dag» skal snart gjøre slutt på den nåværende onde tingenes ordning. Vi bør derfor la oss anspore av apostelen Peters oppmuntrende ord: «Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær!» (2. Peter 3: 11, 12) Når alle deler av denne ordning er blitt oppløst av Guds vredes ild, som kommer til uttrykk gjennom Jesus Kristus, er det bare de som har vist at de lever et rettskaffent liv og er gudhengivne, som kommer til å overleve. Moralsk og åndelig renhet er en absolutt nødvendighet. Vi må også ha kjærlighet til våre medmennesker og vise det ved å dekke deres behov, særlig på det åndelige område gjennom vår kristne tjeneste.

19. Hva må vi gjøre for å få overleve «Jehovas dag»?

¹⁹ Viser dine ord og gjerninger at du er en trofast og nidkjær tjener for Gud? I så fall har du håp om å få overleve «Jehovas dag» og komme inn i Guds lovte, nye verden. Ja, du kan få overleve hvis du gjør godt mot Kristi åndelige brødre fordi de er hans etterfølgere, akkurat som det sjunamittiske ekteparet var gjestfrie mot Elisja. For å overleve må du også være lik Na’aman, som ydmykt tok imot rettledning fra Gud og ble en tilbeder av Jehova. Hvis du lengter etter å leve evig i et jordisk paradis, må du vise at du helhjertet støtter den sanne tilbedelse, slik Jehonadab gjorde. Da kan du bli regnet blant Jehovas trofaste tjenere, som snart kommer til å oppleve oppfyllelsen av Jesu ord: «Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» — Matteus 25: 34.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva er noen av de egenskapene vi trenger for å få overleve «Jehovas dag»?

◻ På hvilken måte var det sjunamittiske ekteparet på Elisjas tid et godt eksempel?

◻ Hva kan vi lære av Na’aman?

◻ Hvordan kan vi følge Jehonadabs eksempel?

◻ Hvilken virkning bør 2. Peter 3: 11, 12 ha på oss?