Tjen lojalt sammen med Jehovas organisasjon

«Mot den lojale vil du handle lojalt.» — 2. SAMUELSBOK 22: 26.

1, 2. Nevn noen eksempler på lojalitet som vi alle kan se i menigheten.

EN ELDSTE sitter en sen kveld og utarbeider en tale til et kristent møte. Han ville ha likt å gi seg og slappe litt av, men han fortsetter å arbeide og finner fram eksempler fra Bibelen og illustrasjoner som vil nå hjordens hjerte og virke oppmuntrende. Den kvelden møtet skal være, tenker et par slitne foreldre i den samme menigheten at det kunne ha vært godt å være hjemme, men de gjør tålmodig barna klar og går på møtet. Etter møtet snakker en gruppe om den talen den eldste har holdt. En søster føler seg fristet til å fortelle at den samme broren en gang såret hennes følelser, men i stedet snakker hun begeistret om et av de fine punktene han trakk fram. Ser du en fellesnevner for disse situasjonene?

² Fellesnevneren er lojalitet. Den eldste arbeider lojalt for å tjene Guds hjord; foreldrene kommer lojalt på menighetens møter; søsteren støtter lojalt de eldste. (Hebreerne 10: 24, 25; 13: 17; 1. Peter 5: 2) Ja, vi ser at Guds folk er besluttet på å tjene lojalt sammen med Jehovas organisasjon i alle situasjoner i livet.

3. Hvorfor er det så viktig at vi bevarer vår lojalitet mot Jehovas jordiske organisasjon?

³ Når Jehova skuer ned på denne fordervede verden, ser han svært lite lojalitet. (Mika 7: 2) Det må virkelig glede hans hjerte å se sitt folks lojalitet. Ja, din lojalitet gleder Jehova. Den gjør imidlertid Satan rasende og viser at han, den første opprører, er en løgner. (Ordspråkene 27: 11; Johannes 8: 44) Du må regne med at Satan vil forsøke å undergrave din lojalitet mot Jehova og Hans jordiske organisasjon. La oss se på noen av de framgangsmåtene Satan benytter. Dermed er det lettere å se hvordan vi kan være lojale helt til enden. — 2. Korinter 2: 11.

Lojaliteten svekkes hvis vi er for opptatt av andres feil

4. a) Hvorfor er det så lett å få et negativt syn på dem som har myndighet? b) Hvordan var Korah illojal mot Jehovas organisasjon?

⁴ Når en bror har en ansvarsfull stilling, blir hans feil gjerne mer åpenbare. Så lett det er å peke på ’et strå i vår brors øye, men overse bjelken i vårt eget øye’! (Matteus 7: 1—5) Vi kan risikere å bli illojale hvis vi dveler ved andres feil. La oss illustrere det ved å se på forskjellen mellom Korah og David. Korah hadde et stort ansvar, og han hadde trolig vært lojal i mange år, men så ble han ærgjerrig. Han likte ikke at Moses og Aron, hans fettere, fikk myndighet. Selv om Moses var det saktmodigste menneske på jorden, begynte Korah tydeligvis å betrakte ham med et kritisk blikk. Han så sikkert feil hos Moses. Men disse feilene var ikke noen unnskyldning for at Korah skulle være illojal mot Jehovas organisasjon. Han ble utryddet av menighetens midte. — 4. Mosebok 12: 3; 16: 11, 31—33.

5. Hvorfor kunne David ha følt seg fristet til å gjøre opprør mot Saul?

⁵ David tjente under kong Saul. Saul hadde i sin tid vært en god konge, men han var blitt ond. David måtte ha tro og utholdenhet og også være oppfinnsom for å overleve når den sjalu Saul angrep ham. Men da David fikk mulighet til å slå tilbake, sa han at det var ’utenkelig for ham, sett fra Jehovas synspunkt’, å begå en illojal handling mot en som Jehova hadde salvet. — 1. Samuelsbok 26: 11.

6. Hva må vi aldri gjøre, selv om vi ser feil og svakheter hos de eldste?

⁶ Når noen av dem som tar ledelsen blant oss, tilsynelatende foretar en feilaktig vurdering, snakker hardt til noen eller øyensynlig favoriserer noen, vil vi da gå omkring og beklage oss og kanskje bidra til at det blir en kritisk atmosfære i menigheten? Vil vi holde oss hjemme fra møtene i protest? Nei! Som David vil vi aldri la andres feil få oss til å være illojale mot Jehova og hans organisasjon. — Salme 119: 165.

7. Hvilket forderv gjorde seg gjeldende i forbindelse med templet i Jerusalem, og hvordan reagerte Jesus på det?

⁷ Det menneske som har vært det største eksempel når det gjelder lojalitet, var Jesus Kristus, som profetisk ble omtalt som Jehovas «lojale». (Salme 16: 10) Hans lojalitet ble sikkert stilt på en prøve da han så hvordan templet i Jerusalem ble misbrukt. Han visste at øversteprestens arbeid og ofringer var forbilder på hans egen tjeneste og offerdød, og han visste hvor viktig det var at folket lærte av det øverstepresten gjorde. Så han var full av rettferdig vrede da han så at templet var blitt «en røverhule». Med den myndighet Gud hadde gitt ham, gikk han to ganger til handling for å rense det.a — Matteus 21: 12, 13; Johannes 2: 15—17.

8. a) Hvordan viste Jesus at han var lojal mot tempelordningen? b) Hvordan kan vi vise at vi setter pris på at vi kan tilbe Jehova sammen med hans rene organisasjon?

⁸ Likevel støttet Jesus lojalt tempelordningen. Helt fra han var barn, var han til stede ved høytidene i templet, og han underviste ofte der. Han betalte til og med tempelskatt — enda han egentlig ikke var forpliktet til å gjøre det. (Matteus 17: 24—27) Jesus roste den fattige enken for at hun la «hele sitt livsopphold» i en bidragsbøsse i templet. Kort tid senere forkastet Jehova dette templet for godt. Men fram til da var Jesus lojal mot det. (Markus 12: 41—44; Matteus 23: 38) Guds jordiske organisasjon i vår tid spiller en mye større rolle enn den jødiske ordning med dens tempel gjorde. Den er ikke fullkommen; det er derfor det av og til blir foretatt justeringer. Men den er ikke befengt med korrupsjon, og Jehova Gud er ikke i ferd med å skifte den ut. Vi må aldri la de ufullkommenheter vi ser i den, gjøre oss bitre eller få oss til å være kritiske og negative. La oss heller etterligne Jesu Kristi lojalitet. — 1. Peter 2: 21.

Våre egne ufullkommenheter

9, 10. a) Hvordan utnytter Satans tingenes ordning våre ufullkommenheter for å få oss til å være illojale? b) Hva bør en som har begått en alvorlig synd, gjøre?

⁹ Satan prøver også å utnytte våre ufullkommenheter for å få oss til å være illojale. Hans tingenes ordning appellerer til våre svakheter og prøver å få oss til å gjøre det som er galt i Jehovas øyne. Hvert år er det dessverre flere tusen som blir fanget av umoralens snare. Noen lever et dobbeltliv og fortsetter å gjøre det som er galt, samtidig som de foregir å være trofaste kristne. En ung kvinne skrev følgende etter å ha lest noen artikler om dette emnet i serien «De unge spør . . .» i bladet Våkn opp!: «Artiklene var en beskrivelse av mitt liv.» Hun hadde i all hemmelighet skaffet seg venner som ikke hadde kjærlighet til Jehova. Hva førte det til? Hun skriver: «Det gikk så dårlig som det kunne gå, og jeg ble innblandet i umoral og måtte bli irettesatt. Mitt forhold til Jehova kom i fare, og far og mor og de eldste stolte ikke lenger på meg.»b

¹⁰ Denne unge kvinnen fikk hjelp av de eldste og begynte igjen å tjene Jehova lojalt. Men det er dessverre mange som det går enda dårligere med, og noen vender aldri tilbake til menigheten. Er det ikke mye bedre å være lojal og motstå denne onde verdens fristelser? Gi akt på de advarslene som blir gitt i Vakttårnet og Våkn opp! i forbindelse med slike emner som verdslig omgang og nedbrytende underholdning. Måtte det aldri skje at du gjør deg skyldig i illojal oppførsel. Men hvis det skulle skje, må du aldri gi deg ut for å være noe du ikke er. (Salme 26: 4) Sørg i stedet for å få hjelp. Kristne foreldre og de eldste er der for å hjelpe deg. — Jakob 5: 14.

11. Hvorfor er det galt å betrakte oss selv som et håpløst tilfelle, og hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å korrigere vårt syn?

¹¹ Våre ufullkommenheter kan også sette oss i fare på en annen måte. Noen som begår en illojal handling, gir opp å prøve å behage Jehova. Husk at David begikk noen svært alvorlige synder. Men lenge etter at David var død, husket Jehova ham som en trofast tjener. (Hebreerne 11: 32; 12: 1) Hvorfor? Fordi David aldri sluttet å prøve å behage Jehova. Ordspråkene 24: 16 sier: «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg.» Ja, hvis vi begår mindre synder — selv gjentatte ganger — som følge av en svakhet som vi kjemper med, kan vi likevel være rettferdige i Jehovas øyne hvis vi fortsetter å ’reise oss’ — det vil si, hvis vi angrer oppriktig og begynner å tjene lojalt igjen. — Jevnfør 2. Korinter 2: 7.

Vær på vakt mot snedige former for illojalitet!

12. Hvordan førte fariseernes strenge syn til illojalitet?

¹² Illojalitet kan også opptre i mer snedige former. Ja, illojalitet kan til og med være forkledd som lojalitet! Fariseerne på Jesu tid mente antagelig at de i særlig grad var lojale.c Men de forstod ikke forskjellen mellom å være lojale og å holde seg strengt til menneskelagde regler, for de var ubøyelige og dømmesyke. (Jevnfør Forkynneren 7: 16.) Dermed var de i virkeligheten illojale — mot det folket de skulle tjene, mot ånden i Loven, som de hevdet at de underviste i, og mot Jehova. Jesus derimot var lojal mot Lovens ånd, som var basert på kjærlighet. Han bygde folk opp og oppmuntret dem, slik det var forutsagt i profetiene om Messias. — Jesaja 42: 3; 50: 4; 61: 1, 2.

13. a) Hvordan kan kristne foreldre være illojale? b) Hvorfor må foreldre ikke være altfor strenge, kritiske eller negative når de tukter barna sine?

¹³ Kristne som er blitt betrodd et visst mål av myndighet, kan lære mye av Jesu eksempel i denne forbindelse. Lojale foreldre er for eksempel klar over at de må tukte barna sine. (Ordspråkene 29: 17) Men de passer på at de ikke irriterer barna ved å tukte dem i sinne eller ved stadig å kritisere dem. Barn som føler at de aldri klarer å gjøre foreldrene til lags, eller som får inntrykk av at foreldrenes religion bare gjør dem negative og kritiske, har lett for å bli motløse og tar kanskje til slutt avstand fra den sanne tro. — Kolosserne 3: 21.

14. Hvordan kan kristne hyrder vise at de er lojale mot den hjorden de tjener?

¹⁴ Kristne eldste og reisende tilsynsmenn vier problemer og farer som hjorden står overfor, oppmerksomhet. Som lojale hyrder tilbyr de seg å komme med veiledning når det er behov for det. De forvisser seg om at de først har fått høre alle kjensgjerninger, og er nøye med å basere det de sier, på Bibelen og på Selskapets publikasjoner. (Salme 119: 105; Ordspråkene 18: 13) De vet også at sauene regner med at de skal bygge dem opp og sørge for at de får åndelig føde. De prøver derfor å etterligne Jesus Kristus, den gode Hyrde. De tjener hjorden lojalt uke etter uke på kristne møter — de bryter ikke sauene ned, men bygger dem opp og styrker dem i troen. — Matteus 20: 28; Efeserne 4: 11, 12; Hebreerne 13: 20, 21.

15. Hvordan viste noen i det første århundre misforstått lojalitet?

¹⁵ En annen snedig form for illojalitet er misforstått lojalitet. Sann lojalitet i bibelsk forstand tillater ikke at vi setter noe forhold høyere enn vårt lojalitetsforhold til Jehova Gud. Mange jøder i det første århundre holdt standhaftig fast ved Moseloven og den jødiske tingenes ordning. Men den tiden var kommet da Jehova skulle overføre sin velsignelse fra den opprørske jødiske nasjon til det åndelige Israels nasjon. Det var forholdsvis få som var lojale mot Jehova og tilpasset seg denne store forandringen. Selv blant de sanne kristne var det noen judaister som foretrakk å vende tilbake til «de svake og fattige elementære ting» i Moseloven, som var blitt oppfylt i Kristus. — Galaterne 4: 9; 5: 6—12; Filipperne 3: 2, 3.

16. Hvordan reagerer lojale tjenere for Jehova på justeringer?

¹⁶ Jehovas folk i nyere tid har derimot vist seg å være lojale i tider med forandringer. Etter hvert som den åpenbarte sannhets lys blir klarere, blir det foretatt justeringer. (Ordspråkene 4: 18) I den senere tid har «den tro og kloke slave» hjulpet oss til å få en klarere forståelse av ordet «generasjon», som er brukt i Matteus 24: 34, og av tidspunktet for dommen over «sauene» og «geitene», som er omtalt i Matteus 25: 31—46, og dessuten revurdert vårt syn på visse former for sivil tjeneste. (Matteus 24: 45) Noen av de frafalne ville uten tvil ha frydet seg hvis mange av Jehovas vitner hadde insistert på å holde seg til den tidligere forståelsen og nektet å gå framover. Men noe slikt har ikke skjedd. Hvorfor ikke? Fordi Jehovas folk er lojale.

17. Hvordan kan våre nærmeste komme til å sette vår lojalitet på prøve?

¹⁷ Spørsmålet om misforstått lojalitet kan imidlertid berøre oss personlig. Når en nær venn eller noen i vår familie velger å bryte bibelske prinsipper, kan vi føle at vi blir delt i vår lojalitet. Det er naturlig at vi føler lojalitet overfor dem vi er i familie med. Men en slik lojalitet må aldri komme foran vår lojalitet mot Jehova! (Jevnfør 1. Samuelsbok 23: 16—18.) Vi vil ikke hjelpe dem som har gjort noe galt, med å dekke over en alvorlig synd, og vi vil heller ikke ta parti for dem og mot eldste som prøver å ’bringe dem i den rette tilstand i en mildhetens ånd’. (Galaterne 6: 1) Å gjøre det ville være illojalt mot Jehova, mot hans organisasjon og mot den som står oss nær. Hvis vi forsøker å hindre at en synder får den tukt han trenger, stiller vi oss i virkeligheten i veien for Jehovas kjærlighet og hindrer den i å komme til uttrykk på en spesiell måte. (Hebreerne 12: 5—7) Husk også at «de sår som blir tilføyd av den som elsker en, er trofaste». (Ordspråkene 27: 6) Åpenhjertig, kjærlig veiledning basert på Guds Ord sårer kanskje stoltheten til den som har handlet galt, men i det lange løp kan det vise seg at den redder livet hans!

Lojalitet under forfølgelse

18, 19. a) Hva ville Akab ha av Nabot, og hvorfor ville ikke Nabot la ham få det? b) Var Nabots lojalitet verd det den kostet? Forklar.

¹⁸ Noen ganger angriper Satan vår lojalitet direkte. Tenk på tilfellet med Nabot. Da kong Akab la press på ham for å få ham til å selge vingården sin, svarte han: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, å gi deg mine forfedres arvelodd.» (1. Kongebok 21: 3) Nabot var ikke vanskelig; han var lojal. Ifølge Moseloven kunne ingen israelitt selge land som var en arvelodd, for all framtid. (3. Mosebok 25: 23—28) Nabot visste uten tvil at denne onde kongen kunne få ham drept, for Akab hadde allerede latt sin kone, Jesabel, ta livet av mange av Jehovas profeter. Likevel stod Nabot fast. — 1. Kongebok 18: 4.

¹⁹ Det hender at det koster å være lojal. Ved hjelp av noen ’udugelige menn’ sørget Jesabel for at Nabot ble dømt for en forbrytelse som han ikke hadde begått. Det førte til at han og sønnene hans ble henrettet. (1. Kongebok 21: 7—16; 2. Kongebok 9: 26) Betyr det at Nabots lojalitet var bortkastet? Nei! Nabot tilhører den store gruppen av lojale menn og kvinner som «lever» i Jehovas minne; de sover trygt i graven til oppstandelsen. — Lukas 20: 38; Apostlenes gjerninger 24: 15.

20. Hva kan hjelpe oss til å bevare vår lojalitet?

²⁰ Løftet om en oppstandelse holder også motet oppe hos Jehovas lojale tjenere i vår tid. Vi vet at vår lojalitet kan koste oss dyrt i denne verden. Jesus Kristus måtte bøte med livet fordi han var lojal, og han sa til sine etterfølgere at de ikke kom til å få noen bedre behandling. (Johannes 15: 20) Håpet for framtiden holdt ham oppe, og det holder også oss oppe. (Hebreerne 12: 2) Dermed kan vi være lojale under enhver form for forfølgelse.

21. Hvilken forsikring gir Jehova sine lojale?

²¹ Det er forholdsvis få av oss i vår tid som opplever at vår lojalitet blir direkte angrepet. Men Guds folk kan komme til å bli mer forfulgt før enden kommer. Hvordan kan vi være sikker på at vi kommer til å bevare vår lojalitet? Ved å være lojale nå. Jehova har gitt oss et stort oppdrag — vi skal forkynne om hans rike og gi bibelsk undervisning. La oss lojalt holde oss opptatt i dette viktige arbeidet. (1. Korinter 15: 58) Hvis vi nekter å la menneskelige ufullkommenheter bryte ned vår lojalitet mot Jehovas organisasjon, og hvis vi er på vakt mot listige former for illojalitet, for eksempel misforstått lojalitet, er vi bedre forberedt hvis vår lojalitet skulle bli stilt på større prøver. Uansett må vi alltid være forvisset om at Jehova er usvikelig lojal mot sine lojale tjenere. (2. Samuelsbok 22: 26) Ja, han vokter sine lojale! — Salme 97: 10.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva kan vi gjøre for at ikke andres ufullkommenheter skal få oss til å være illojale?

◻ På hvilke måter kan våre egne ufullkommenheter få oss til å være illojale?

◻ Hvordan kan vi motstå tilbøyeligheten til å vise misforstått lojalitet?

◻ Hva vil hjelpe oss til å bevare vår lojalitet selv under forfølgelse?

[Ramme på side 9]

Lojal tjeneste på Betel

«La alt skje sømmelig og med orden.» Det skrev apostelen Paulus. (1. Korinter 14: 40) Paulus visste at det var nødvendig med orden, organisering, for at en menighet skulle kunne fungere. Slik er det også i dag. De eldste må treffe avgjørelser i visse praktiske spørsmål. De må for eksempel tildele menighetens medlemmer en bestemt bokstudiegruppe å samarbeide med, arrangere frammøter til felttjeneste og holde øye med hvordan distriktet blir gjennomarbeidet. Av og til kan en slik ordning medføre en lojalitetsprøve. De bestemmelsene som blir truffet, er ikke befalinger som er inspirert av Gud, og det er ikke mulig å ta hensyn til det hver enkelt ville foretrekke.

Synes du at det av og til kan være vanskelig å være lojal mot noen av de praktiske bestemmelsene som er truffet i menigheten? I så fall vil du kanskje ha nytte av å tenke over hvordan det er på Betel. Navnet Betel, et hebraisk ord som betyr «Guds hus», blir brukt om alle de 105 avdelingskontorene til Selskapet Vakttårnet, innbefattet administrasjonssentret i USA.* De som bor og arbeider på Betel, vil at disse stedene skal gjenspeile respekt og ærefrykt for Jehova. Det krever lojalitet av den enkelte.

De som besøker Betel, bemerker ofte at det er så rent og ordentlig der. De som arbeider der, er velorganisert og lykkelige; deres tale og manerer og til og med deres ytre gjenspeiler en moden kristen samvittighet som er oppøvd i samsvar med Bibelen. Alle medlemmene av en Betel-familie følger lojalt normene i Guds Ord.

Det styrende råd gir dem dessuten brosjyren Bo sammen i enhet, som i en vennlig tone forteller om praktiske ordninger som er nødvendige for at en så stor familie skal kunne samarbeide godt. (Salme 133: 1) Den kommer for eksempel inn på det å dele rom med noen, måltider, hygiene, klesdrakt og ytre for øvrig. Betel-familiens medlemmer følger lojalt de retningslinjene som er gitt, selv når de personlig kanskje ville ha foretrukket noe annet. De betrakter ikke denne brosjyren som en samling strenge regler og restriksjoner, men som en samling nyttige retningslinjer som har som formål å fremme enhet og harmoni. Tilsynsmennene holder seg lojalt til de bibelske framgangsmåtene som er fastlagt, og bruker dem på en positiv måte til å bygge opp og oppmuntre medlemmene av Betel-familien i deres hellige Betel-tjeneste.

* Disse trykkeriene, kontorene og boligene utgjør ikke Guds store, åndelige tempel, eller hus. Guds åndelige tempel er hans ordning for ren tilbedelse. (Mika 4: 1) Den er ikke begrenset til noen bokstavelig bygning på jorden.

[Ramme på side 10]

Lovens ånd og lovens bokstav

Oppslagsverket Encyclopædia of Religion and Ethics skrev i 1916 at «dette skillet mellom lovens ånd og lovens bokstav har gjort seg gjeldende til alle tider og alle steder». Det forklarte: «Den som er tro mot lovens bokstav, gjør som han blir bedt om, og bryter ingen regler; han holder seg trofast til det som står skrevet, og som kan leses. Den som er tro mot lovens ånd, gjør dette, men vi kan . . . regne med at han gjør mer; han er en som legger hele sin sjel i å gjøre sin plikt, som former sin ånd i samsvar med ånden i formålet med det som blir gjort.» Senere skrev det samme verket: «Å være lojal er å være mye mer enn lovlydig. . . . Den lojale skiller seg ut fra den lovlydige som en som tjener av hele sitt hjerte og sinn . . . Han tillater seg ikke å begå forsettlige synder, unnlatelsessynder eller synder som skyldes uvitenhet.»