«Den undersøkende dom» — en lære basert på Bibelen?

DEN 22. oktober 1844 var omkring 50 000 mennesker på østkysten av USA svært spente og forventningsfulle. Deres åndelige leder, William Miller, hadde sagt at Jesus Kristus skulle komme igjen den dagen. Millerittene, som de ble kalt, ventet i sine forsamlingslokaler til mørket falt på. Så grydde det av dag igjen, men Herren hadde ikke kommet. Desillusjonert gikk de hjem, og siden den gang er denne dagen blitt kalt «Den store skuffelsen».

Men skuffelsen gikk snart over i håp. En ung kvinne som het Ellen Harmon, overbeviste en liten gruppe milleritter om at Gud hadde åpenbart i syner at deres tidsberegning var riktig. Hun mente at det hadde skjedd noe viktig den dagen — Kristus hadde gått inn i «det aller helligste stedet i den himmelske helligdom».

Over ti år senere kom adventisten James White (som hadde giftet seg med Ellen Harmon) med en formulering som beskrev hva slags arbeid Kristus hadde utført siden oktober 1844. I Review and Herald for 29. januar 1857 sa White at Jesus hadde begynt en «undersøkende dom». Og dette har siden den gang vært en grunnleggende lære hos omkring sju millioner som kaller seg syvendedags adventister.

Noen respekterte adventister som har studert læren om «den undersøkende dom» inngående, har imidlertid lurt på om den er basert på Bibelen. Hvorfor har de sine tvil? Hvis du hadde vært syvendedags adventist, hadde du vært interessert i dette spørsmålet. Men først kan vi spørre: Hva ligger det i uttrykket «den undersøkende dom»?

Hva er det?

Nøkkelskriftstedet i denne sammenhengen er Daniel 8: 14. Der står det: «Han sa til meg: Inntil to tusen tre hundre dager; da skal helligdommen bli renset.» (King James Version) Fordi det står «da skal helligdommen bli renset», er det mange adventister som knytter dette verset til 3. Mosebok, kapittel 16. Der blir det beskrevet hvordan den jødiske øverstepresten renset helligdommen på soningsdagen. De knytter også Daniels ord til Hebreerne, kapittel 9, som beskriver Jesus som den større Øversteprest i himmelen. En teolog i Syvendedags Adventistsamfunnet (SDA) sier at dette resonnementet er basert på en bevismetode som går ut på at man finner «et bestemt ord, som helligdom i Dan. 8: 14, det samme ordet i 3. Mos. 16, det samme ordet i Hebr. 7, 8 og 9», og så trekker den konklusjon «at alle snakker om det samme».

Adventistene resonnerer på denne måten: Prestene i det gamle Israel utførte en daglig tjeneste i den delen av templet som ble kalt Det hellige, og det førte til tilgivelse for synder. På soningsdagen utførte øverstepresten en årlig tjeneste i Det aller helligste (det innerste rommet i templet) som førte til at synder ble strøket ut. De trekker den slutning at Kristi prestetjeneste i himmelen består av to faser. Den første begynte med hans himmelfart i det første århundre, endte i 1844 og førte til tilgivelse for synder. Den andre fasen, «domsfasen», begynte 22. oktober 1844, pågår fremdeles og vil føre til at synder blir strøket ut. Hvordan skjer dette?

Det blir sagt at Jesus siden 1844 har gransket livsløpet til alle bekjennende troende (først de døde, så de levende) for å avgjøre om de fortjener evig liv. Dette er «den undersøkende dom». Etter at menneskene er blitt bedømt på denne måten, blir syndene til dem som består prøven, strøket ut av de bøkene hvor det står om deres liv og levnet. Ellen White forklarte at de som ikke består prøven, derimot, kommer til å få ’navnet sitt strøket ut av livets bok’. Dermed «vil alles skjebne ha blitt avgjort, enten liv eller død». På det tidspunkt er den himmelske helligdom blitt renset, og Daniel 8: 14 er blitt oppfylt. Dette er hva syvendedags adventistene lærer. Men deres publikasjon Adventist Review innrømmer: «Uttrykket undersøkende dom står ikke i Bibelen.»

Den språklige tilknytningen mangler

Noen adventister synes at denne læren byr på problemer. Én sier: «Vår historie viser at lojale ledere i våre rekker har hatt sjelekvaler når de har grunnet på vår tradisjonelle lære om den undersøkende dom.» Han sier videre at uroen i de senere år har gått over i tvil når bibelgranskere har begynt å «sette spørsmålstegn ved mange av grunnpilarene i vår vanlige forklaring i forbindelse med helligdommen». La oss nå undersøke to av disse grunnpilarene.

Den første grunnpilaren: Daniel, kapittel 8, blir satt i forbindelse med 3. Mosebok, kapittel 16. Dette grunnlaget blir svekket av to store problemer — det ene har med ordlyden å gjøre, det andre med sammenhengen. Vi kan ta for oss ordlyden først. Adventistene mener at den ’rensede helligdommen’ i Daniel, kapittel 8, er motbildet til den ’rensede helligdommen’ i 3. Mosebok, kapittel 16. Denne analogien virket akseptabel helt til oversettere fant ut at ordet «renset» i King James Version i Daniel 8: 14 er en feilaktig oversettelse av en form av det hebraiske verbet tsadhạq (som betyr «å være rettferdig»). Anthony A. Hoekema, som er professor i teologi, sier: «Det er uheldig at ordet kom til å bli oversatt med bli renset, for det hebraiske ordet som vanligvis blir gjengitt med ’renset’ [tahẹr], blir ikke brukt her i det hele tatt.»a Det blir brukt i 3. Mosebok, kapittel 16, der King James Version gjengir former av tahẹr med «rense» og «være ren». (3. Mosebok 16: 19, 30) Professor Hoekema trekker derfor med rette denne konklusjonen: «Hvis Daniel mente å sikte til den slags renselse som ble foretatt på soningsdagen, ville han ha brukt taheer [tahẹr] i stedet for tsadaq [tsadhạq].» Men tsadhạq forekommer ikke i 3. Mosebok, og tahẹr forekommer ikke i Daniel. Den språklige tilknytningen mangler.

Hva viser sammenhengen?

Se så på sammenhengen. Adventister mener at Daniel 8: 14 er en «øy» i tekstsammenheng, at dette verset ikke har noen forbindelse med versene foran. Men får du det inntrykket når du leser Daniel 8: 9—14? (Se rammen «Den sammenheng Daniel 8: 14 står i».) Vers 9 forteller om en aggressor, et lite horn. Versene 10—12 viser at denne aggressoren vil angripe helligdommen. Vers 13 spør: ’Hvor lenge vil denne aggresjonen fortsette?’ Og vers 14 svarer: «Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener; og det hellige sted skal visselig bli brakt i sin rette tilstand.» Det er tydelig at vers 13 stiller et spørsmål som blir besvart i vers 14. Teologen Desmond Ford sier: «Å løsrive Dan. 8: 14 fra dette spørsmålet [«Hvor lenge?», vers 13] er i eksegetisk forstand som å være ute på havet uten et anker.»b

Hvorfor ser adventistene vers 14 isolert fra sammenhengen? For å slippe en kinkig konklusjon. Sammenhengen viser at det er det lille hornets aktiviteter som er årsak til at helligdommen, som er omtalt i vers 14, blir besmittet. Men ifølge læren om «den undersøkende dom» er det Kristi virksomhet som besmitter helligdommen. Det sies at han overfører de troendes synder til den himmelske helligdom. Så hva skjer hvis adventistene godtar både denne læren og sammenhengen? Dr. Raymond F. Cottrell, som er syvendedags adventist og tidligere var medredaktør i SDA Bible Commentary, skriver: «Hvis vi forledet oss selv til å tro at SDAs tolkning tar hensyn til den sammenhengen Daniel 8: 14 står i, ville det bety at det lille hornet var Kristus.» Dr. Cottrell innrømmer ærlig: «Vi kan ikke ha både sammenhengen og den adventistiske tolkningen.» Adventistsamfunnet måtte derfor foreta et valg — enten godta læren om «den undersøkende dom» eller godta den sammenhengen som Daniel 8: 14 står i. Dessverre valgte det det førstnevnte. Dr. Cottrell sier at det ikke er noe rart at informerte bibellesere klandrer adventister for å «legge noe i Skriften» som man ikke kan «trekke ut fra Skriften».

I 1967 utarbeidet dr. Cottrell en sabbatsskoleleksjon om Daniels bok som ble sendt til adventistmenigheter verden over. Der ble det framholdt at Daniel 8: 14 skal ses i sammenheng med de andre versene, og at ’renselsen’ ikke sikter til troende. Det er verdt å merke seg at leksjonen ikke nevner noe om en «undersøkende dom».

Noen bemerkelsesverdige svar

I hvilken grad er adventistene klar over at denne grunnpilaren er for svak til å kunne underbygge læren om «den undersøkende dom»? Dr. Cottrell spurte 27 ledende adventistteologer: ’Hvilke grunner som har med ordlyden eller sammenhengen å gjøre, kan du oppgi for å knytte Daniel, kapittel 8, til 3. Mosebok, kapittel 16?’ Hva svarte de?

«Alle 27 bekreftet at verken ordlyden eller sammenhengen gir oss noen grunn til å anvende Dan. 8: 14 på den motbilledlige soningsdag og den undersøkende dom.» Han spurte dem: ’Har du noen andre grunner for å sette dette i forbindelse med hverandre?’ De fleste av disse adventistene svarte at de ikke hadde noen andre grunner, fem svarte at de satte dette i forbindelse med hverandre fordi Ellen White gjorde det, og to sa at de baserte læren på «et heldig uhell» hva oversettelse angikk. Teologen Ford bemerker: «Slike slutninger som er trukket av kremen av våre lærde, peker i virkeligheten i retning av at vår tradisjonelle lære angående Dan. 8: 14 er uholdbar.»

Noen hjelp fra Hebreerne?

Den andre grunnpilaren: Daniel 8: 14 blir satt i forbindelse med Hebreerne, kapittel 9. «Alle våre tidlige verk støtter seg i høy grad til Hebr. 9 i forklaringen av Dan. 8: 14,» sier teologen Ford. Denne forbindelsen skriver seg fra tiden etter «Den store skuffelsen» i 1844. Milleritten Hiram Edson søkte veiledning og slapp bibelen sin ned på et bord for at den skulle falle oppslått ned. Hvordan gikk det? Den ble oppslått på Hebreerne, kapitlene 8 og 9. Ford sier: «Hva kunne vel være mer passende og symbolsk for adventistenes argument om at disse kapitlene inneholder nøkkelen til betydningen av 1844 og Dan. 8: 14!»

«Dette argumentet er avgjørende for syvendedags adventister,» tilføyer Ford i sin bok Daniel 8: 14, the Day of Atonement, and the Investigative Judgment. «Det er bare i Hebr. 9 . . . man kan finne en detaljert forklaring på betydningen av . . . læren om helligdommen, som er så viktig for oss.» Ja, Hebreerne, kapittel 9, er det kapitlet i «Det nye testamente» som forklarer den profetiske betydningen av 3. Mosebok, kapittel 16. Men adventistene sier også at Daniel 8: 14 er det verset i «Det gamle testamente» som gjør det. Hvis begge deler er riktige, må det også være en forbindelse mellom Hebreerne, kapittel 9, og Daniel, kapittel 8.

Desmond Ford sier: «Det er visse ting som en straks legger merke til når en leser Hebr. 9. Det er ingen åpenbar hentydning til Daniels bok, og så visst ingen til Dan. 8: 14. . . . Kapitlet sett under ett er en anvendelse av 3. Mos. 16.» Han sier: «Man kan ikke finne vår lære om helligdommen i den eneste boken i Det nye testamente som drøfter betydningen av tjenestene i helligdommen. Kjente skribenter blant adventistene rundt omkring i verden har erkjent dette.» Så vi ser at også den andre grunnpilaren er for svak til å kunne underbygge det problematiske lærepunktet.

Denne konklusjonen er imidlertid ikke ny. Dr. Cottrell sier at lærde adventister i mange år «har vært helt på det rene med de eksegetiske problemene knyttet til vår konvensjonelle tolkning av Daniel 8: 14 og Hebreerne 9». For omkring 80 år siden skrev E. J. Waggoner, en innflytelsesrik syvendedags adventist: «Adventistenes lære om helligdommen, med dens ’Undersøkende Dom’ . . . er i realiteten en fornektelse av forsoningen.» (Confession of Faith) For over 30 år siden ble slike problemer presentert for Generalkonferensen, Adventistsamfunnets ledelse.

Problemer og dødvanne

Generalkonferensen nedsatte en komité som på norsk ville hete noe slikt som «Komiteen for utredning av problemer i Daniels bok». Den skulle utarbeide en rapport om hvordan man skulle løse de vanskelighetene som er sentrert om Daniel 8: 14. De 14 medlemmene av komiteen studerte spørsmålet i fem år, men kom ikke fram til en løsning som alle kunne være enige om. I 1980 sa dr. Cottrell, som var medlem av komiteen, at de fleste medlemmene av komiteen mente at adventistenes tolkning av Daniel 8: 14 kunne «godtgjøres på en tilfredsstillende måte» ved en rekke «antagelser», og at problemer «burde glemmes». Han tilføyde: «Husk at navnet på komiteen var Komiteen for utredning av problemer i Daniels bok, og flertallet foreslo at vi skulle glemme problemene og ikke si noe om dem.» Det ville ha vært ensbetydende med å «innrømme at vi ikke hadde noe svar». Så mindretallet nektet å støtte flertallets syn, og det kom ingen offisiell rapport. De læremessige problemene forble uløst.

Dr. Cottrell sier om dette dødvanne: «Dette med Daniel 8: 14 er fortsatt et stridsspørsmål, for hittil har vi vært uvillige til å se i øynene at det foreligger et svært reelt eksegetisk problem. Dette stridsspørsmålet vil være der så lenge vi fortsetter å late som om det ikke finnes noe problem, så lenge vi, individuelt og kollektivt, insisterer på å stikke hodet i sanden, i våre forhåndsmeninger.» — Spectrum, et tidsskrift utgitt av Association of Adventist Forums.

Dr. Cottrell oppfordrer adventister til å foreta «en grundig revurdering av de grunnleggende antagelser og de prinsipper for eksegese som har vært grunnlaget for vår tolkning av denne — for adventismen — uunnværlige passasjen av Skriften». Vi oppfordrer adventister til å granske læren om «den undersøkende dom» for å finne ut om dens grunnpilarer er solid fundamentert i Bibelen, eller om de bunner i tradisjon og følgelig står på sand.c Apostelen Paulus kom med dette kloke rådet: «Forviss dere om alle ting; hold fast ved det som er godt.» — 1. Tessaloniker 5: 21.

[Fotnoter]

[Ramme på side 27]

Den sammenheng Daniel 8: 14 står i

DANIEL 8: 9 «Og ut av ett av dem kom det fram et annet horn, et lite et, og det ble stadig større, mye større, mot sør og mot soloppgangen og mot Prydelsen. 10 Og det fortsatte å bli større, like til himlenes hær, slik at det fikk noen av hæren og noen av stjernene til å falle til jorden, og det begynte å tråkke dem ned. 11 Og like til hærens Fyrste brisket det seg, og fra ham ble det stadige trekk tatt bort, og hans helligdoms grunnfestede sted ble omstyrtet. 12 Og en hær ble gradvis overgitt, sammen med det stadige trekk, på grunn av overtredelse; og det fortsatte å kaste sannheten til jorden, og det handlet og hadde framgang.

13 Og jeg fikk høre en hellig som talte, og en annen hellig begynte å si til nettopp den som talte: ’Hvor lenge varer synet om det stadige trekk og om overtredelsen som forårsaker ødeleggelse — for å gjøre både det hellige sted og hæren til noe som tråkkes på?’ 14 Han sa da til meg: ’Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener; og det hellige sted skal visselig bli brakt i sin rette tilstand.’» — Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.