Hvordan betrakter du synd?

«DET er ingen synd i deg, det er ingen elendighet i deg; du er i besittelse av allmakt.» Den kjente hinduiske filosofen Vivekananda sa dette da han forklarte et stykke fra Bhagavadgita, en hellig hinduisk bok. Han hevder ved å sitere fra Vedanta: «Den største feilen du kan gjøre, er å si at du er svak, at du er en synder.»a

Men er det sant at det ikke er noe synd i mennesket? Og hva er det eventuelt en person arver ved fødselen? Bare «fysiske trekk er bestemt av arv,» sier Nikhilananda, en hinduisk lærer. Andre egenskaper er bestemt av ens «handlinger i tidligere liv». Ifølge Vivekananda «er du skaperen av din egen skjebne». Hinduismen lærer ikke om nedarvet synd.

Forestillingen om arvesynd finnes heller ikke blant zarathustristene, shintoistene, konfusianerne og buddhistene. Selv i jødedommen og kristenheten, som tradisjonelt har lært om nedarvet synd, er holdningen til synd i ferd med å forandre seg. Stadig færre ser på seg selv som syndige.

«Den moderne samvittighet oppmuntrer ikke til moralske bebreidelser, spesielt ikke selvbebreidelser,» sier teologen Cornelius Plantinga jr. Kristenhetens kirkesamfunn har noe av skylden for utvanningen av synd. «Ikke gå i kirken hvis du ønsker å høre om synd,» sier en universitetsprest ved Duke universitet. Og ifølge Plantinga, omtaler noen kirker vanligvis bare synd når det er snakk om sosiale spørsmål.

Det må innrømmes at det er mange sosiale problemer i dag. Vold, kriminalitet, kriger, etniske konflikter, stoffmisbruk, uærlighet, undertrykkelse og vold mot barn er i ferd med å ta overhånd. Det 20. århundre er faktisk blitt kalt et av de blodigste århundrer i menneskehetens historie. I tillegg har vi den smerte og lidelse som kommer av sykdom, alderdom og død. Hvem lengter ikke etter utfrielse fra de enorme problemene som eksisterer i verden i dag?

Så hvordan betrakter du synd? Er synd nedarvet? Vil vi noen gang få oppleve frihet fra smerter og lidelser? Den neste artikkelen vil behandle disse spørsmålene.

[Fotnote]