Hvorfor er forholdene så dårlige i vår tid?

NÅR du setter deg ned for å lese en avis eller se dagsrevyen i fjernsynet eller høre på nyhetene i radioen, venter du ikke da å bli konfrontert med noen dårlige nyheter? Du blir antagelig ikke overrasket over å få vite at en pågående krig fremdeles raser, at det fremdeles skjer voldsforbrytelser i stor stil, eller at en hungersnød i et utviklingsland fremdeles tærer på befolkningens krefter.

Hvis du befinner deg langt vekk fra disse hendelsene, vil du sannsynligvis ikke gå i konstant fortvilelse over slike rapporter. Hvem kan vel klare å føle med alle de lidende masser? Men det er vanskelig å være uberørt når vi blir stilt ansikt til ansikt med lidende enkeltmennesker. Det er med andre ord én ting å lese om krig og studere statistiske opplysninger om katastrofer, men det er noe helt annet å lese om lille Adnan, en ni år gammel bosnisk gutt som mistet moren sin da en bombe ødela huset deres og drepte henne. Adnans far ble skutt av en snikskytter bare noen måneder senere da faren og Adnan gikk sammen bortover en gate. Hans søster blødde i hjel rett for øynene hans bare noen uker senere da en granat eksploderte i skolegården. Legene som behandlet Adnan for hans skader, konstaterte at gutten var som lamslått, blottet for alle følelser — også for nysgjerrighet. Frykt og uhyggelige minner plaget ham når han var våken, og søvnen hans ble forstyrret av mareritt. Adnan er ingen statistikk. Han er et lidende barn, og vi kan ikke annet enn å føle med ham.

Slik er det også med andre lidelser i verden. Det er én ting å lese om sult, men noe helt annet å se et bilde av en fem år gammel pike med oppsvulmet mage og fyrstikktynne lemmer, et offer for sult som bare så vidt lever. Det er én ting å lese kriminalstatistikk, men noe helt annet å høre om en eldre enke som blir brutalt slått, ranet og voldtatt. Det er én ting å lese om oppløsningstendensene i familielivet, men noe helt annet å høre om en mor som med overlegg lot barnet sitt sulte, og som begikk ondskapsfulle overgrep mot sitt eget barn.

Det er vondt å lese om slike forhold. Men det er langt verre når en av katastrofene i verden angår oss selv direkte. Når du personlig lider, kan det helhetsbildet som blir presentert i de internasjonale nyhetene, virke overveldende. Det er skremmende å bli stilt overfor det faktum at lidelser som skyldes kriminalitet, krig, sult og sykdom øker i et omfang som aldri før i menneskenes historie. De realitetene folk står overfor nå i det 20. århundre, kan virke svært nedbrytende — forvirring, frykt og depresjoner er utbredte plager.

Tilhengere av forskjellige religioner søker å få svar på spørsmål som bekymrer dem, for eksempel: Hvorfor er forholdene så dårlige? Hvordan kommer det til å gå med menneskeheten?

Religionene har dessverre sjelden tilfredsstillende svar å gi i vår tid. Da du så det spørsmålet som blir reist på forsiden av dette bladet, reagerte du kanskje med skepsis — noe som er forståelig. Fundamentalistiske religioner forsøker ofte å trekke opplysninger ut av Bibelen som den rett og slett ikke inneholder, nemlig den nøyaktige dag og time for verdens undergang. (Se Matteus 24: 36.) Dette bladets utgivere foretrekker å la Bibelen forklare seg selv. Det vil kanskje overraske deg å bli kjent med at Bibelens opplysninger om de siste dager er realistiske og fornuftige. Og Bibelen forklarer ikke bare hvorfor forholdene er så dårlige. Den gir oss også et håp for framtiden, et håp som er til virkelig trøst. Vi oppfordrer deg til å lese de etterfølgende artiklene og finne ut hvorfor det er slik.

[Bilderettigheter på side 3]

Jobard/Sipa Press