Hungersnøden — hva betyr den?
DET er sant at det har skjedd store fremskritt innen jordbruket i de senere årene, men det er også sant at menneskene har vært vitne til en rekke tilfelle av matmangel siden 1914. La oss undersøke noen av dem og se om de muligens kan ha funnet sted som en oppfyllelse av Jesu profeti og apostelen Johannes’ syn angående hungersnød. Hvis det ser ut til å være en sammenheng, skal vi undersøke spørsmålet enda nærmere og se om det er noe ved matmangelen i det 20. århundre som skiller den ut fra de tilfelle en har opplevd tidligere i verdenshistorien.
Hungersnød i en tid med overflod
Noen mener at siden det er så stor velstand i dag, er det ikke logisk å si at vi lever i en tid da den svarte hesten, som symboliserer hungersnød, er på jorden. Men Bibelen sier ikke at alle ville sulte på den tiden. Røsten i synet kunngjorde riktignok en svært høy pris på viktige næringsmidler med ordene: «En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn!» Det ble imidlertid også sagt: «Men oljen og vinen må du ikke skade.» (Åpenbaringen 6: 6) Olje og vin var luksus. Åpenbaringen viser derfor at noen ville leve i luksus mens andre led hungersnød.
Da Jesus profeterte om matmangel, sa han advarende: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare.» (Lukas 21: 34, 35, NW) Mens noen led under mangel på mat, ville det være andre som stod i fare for å spise for mye. Er det slik i dag?
Ja. Gjennom nyhetsmeldinger blir vi gjort kjent med at en økning av levestandarden for noen fører til at andre sulter. «Forbedringen i levestandarden og den økende etterspørselen etter mat rundt om i verden har lagt press på matvareprisene [gjort matvarene dyrere] og gjort det vanskeligere for de fattigste landene å importere nødvendige matvarer.» (The New York Times, 16. august 1981) Når noen med andre ord hengir seg til en «overdreven nytelse av mat», øker det matmangelen andre steder.
«Mange steder»
Jesus sa at det ville bli «hungersnød . . . mange steder». (Matteus 24: 7) Har det vært det siden 1914? Ja. Vi kan nevne noen få: I 1921 døde omkring fem millioner mennesker i Sovjetunionen på grunn av hungersnød. I 1929 var hungersnød årsak til at om lag tre millioner døde i Kina. I 1930-årene døde fem millioner av sult i Sovjetunionen. For noen få år siden resulterte lange tørkeperioder i land som grenser opp til Saharaørkenen, i at utallige mennesker ble flyktninger og inntil 100 000 omkom.
En bør imidlertid huske at den svarte hesten, som symboliserer hungersnød, fulgte etter den røde hesten, som symboliserer krig. I samsvar med dette har mange tilfelle av matmangel i vår tid vært en direkte følge av krig. (Åpenbaringen 6: 3, 4) Den spanske borgerkrig resulterte for eksempel i hungersnød i Spania i 1930-årene. Den annen verdenskrig førte til matmangel i Hellas, Polen, Sovjet, Nederland og andre land. I Bengal i India døde over 1,5 millioner mennesker i 1943 og 1944 under en hungersnød som delvis skyldtes den samme krigen.
I nyere tid, i 1960-årene, døde folk av sult i Kongo (nå Zaïre) og Nigeria på grunn av borgerkrigen. Under krigen i Kampuchea brakte avisene bilder av sultne barn med stirrende blikk. I den senere tid har vi kunnet lese at over en million flyktninger trues av hungersnød i Somalia, som de har flyktet til på grunn av tørke og krig i Etiopia. Nyhetskilder hevder at over ni millioner flyktninger befinner seg på sultegrensen i Thailand, Sudan, Zaïre, Nicaragua, Honduras og Pakistan. Og slik kunne en fortsette.
Historisk sett har hungersnød vært en følge av krig, tørke, insektplager eller andre katastrofer. Har vi opplevd mer matmangel enn noen tidligere generasjon? Det kan vi ikke si helt sikkert, for statistikkene er ufullstendige. Men dette århundre har hatt sin del av naturkatastrofer og har lidd mer på grunn av krig enn noen annen generasjon i historien.a Det kan derfor være at det totalt sett har vært mer matmangel enn noensinne. Vi har i hvert fall uten tvil sett hungersnød i en tid med overflod, en hungersnød som var forårsaket av krig og matmangel «mange steder», akkurat som det ble forutsagt.
Det finnes til og med en ny slags matmangel som holder på å utvikle seg nå, og som avmerker vår tid som annerledes.
«Enestående i menneskenes historie»
I sitt forord til boken The Dimensions of World Food Problems sier redaktøren E. R. Duncan at inntil nylig har matforsyningene vanligvis økt i takt med befolkningstilveksten. Det er nok så at katastrofer har resultert i spredte tilfelle av hungersnød, men befolkningen har kommet over dette. I 1940-årene kom det imidlertid en ny faktor inn i bildet: en rask befolkningsøkning som er en belastning for verdens langsiktige evne til å kunne brødfø seg selv. «Denne situasjon er enestående i menneskenes historie,» sier han.
India er et eksempel på dette. Gjennom hele sin historie har dette landet opplevd mange tilfelle av alvorlig hungersnød, men i dag er situasjonen annerledes. «Det var ikke før i forrige århundre og i betydelig grad ikke før nå i det 20. århundre at forholdene ble uutholdelige [i India]. Dette faktum kan ikke understrekes sterkt nok for å avvise den glatte påstanden om at sult og historie hører uatskillelig sammen.» Dette sier Georg Borgström, en ledende internasjonal autoritet på ernæringsforholdene i verden.
Han sier videre: «Da England første gang kom til dette rike subkontinent for omkring 200 år siden, levde det omkring 60 millioner mennesker innenfor det området som utgjør India i dag. Av disse levde omkring ti millioner på sultegrensen. Siden da har befolkningen økt sjudobbelt, og nå er situasjonen snudd opp-ned. Antallet av dem som får tilstrekkelig å spise, kommer opp i om lag ti millioner.» — The Hungry Planet av Georg Borgström.
I andre land holder det på å utvikle seg en lignende situasjon. Det er sant at det i verden i sin helhet teoretisk sett blir produsert mat nok til alle. Men hvis befolkningsøkningen fortsetter, vil det snart ikke lenger være tilfelle. Mange fattige land som en gang produserte nok mat til å dekke sitt eget behov, gjør ikke lenger det, og fordi de er fattige, har de ikke råd til å kjøpe nok mat til å fø befolkningen. Undertiden er det også slik at en stor del av befolkningen i et land som stort sett har nok mat, er så fattig at folk ikke har råd til å kjøpe maten. Derfor lider de av matmangel.
Los Angeles Times sa i fjor: «Matmangelen i Afrika har forverret seg i løpet av de siste seks måneder, og 28 land er hjemsøkt av hungersnød.»
Vancouver Sun sa: «I dag, ved slutten av et ’normalt’ år, anslår FAO [De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk] at det er 450 millioner som lever på sultegrensen, og opptil en milliard som ikke får nok å spise.»
En rapport fra De forente nasjoners barnefond anslår at 17 millioner barn i verden døde av sult og sykdom i 1981. Det er flere enn det antall som en mener døde under den forferdelige hungersnøden i Kina i 1878 og 1879.
Finnes det noen løsning? The New York Times melder: «Ifølge Verdensbankens beregninger vil det kreve en investering på 600 milliarder dollar i utviklingslandene . . . i løpet av de neste ti årene bare å opprettholde matforsyningene på det nåværende nivå med hungersnød. Ingen vet hvor denne store summen skal komme fra.» Det er med andre ord ingen realistisk løsning i sikte.
Det gode budskap
Alene omfanget av sultproblemet i dag og det faktum at det sannsynligvis vil bli verre, gjør det til et problem som ikke har sitt sidestykke. Det er også noe annet uvanlig ved det. Det ledsages av mange andre vanskeligheter som tilsynelatende er uovervinnelige.
I apostelen Johannes’ syn var den svarte hesten, som symboliserer hungersnød, ledsaget av den røde hesten, som symboliserer krig, og den gulbleke hesten, som symboliserer sykdom. Da Jesus forutsa at det skulle være matmangel «mange steder», sa han at den skulle være ledsaget av betydelig jordskjelvaktivitet, pest, kriger og mange andre plager. (Matteus 24: 7—14; Lukas 21: 10—28) Den kjensgjerning at alt dette skjer i dag, viser at vi lever i den bemerkelsesverdige tiden som Jesus og apostelen Johannes forutsa.
Rittet til de fire rytterne i Åpenbaringen skulle vise at Jesus, som nettopp var blitt kronet, «drog ut med seier og til seier». (Åpenbaringen 6: 1—8, vers 2 fra EN) Jesus kom med den detaljerte beskrivelsen av verdensbegivenhetene som svar på hans etterfølgeres spørsmål: «Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme [nærvær, NW] og verdens ende?»— Matteus 24: 3.
Vi lever i en betydningsfull tid. Jesus hersker nå usynlig som konge. Han skal snart «fullføre sin seier» (NW) ved å fjerne de onde og uskadeliggjøre opphavet til det onde, Satan Djevelen. (Salme 37: 9—11; Åpenbaringen 20: 1—3) Det var derfor Jesus videre sa: «Når dere ser at dette skjer, [skal dere] vite at Guds rike er nær.» — Lukas 21: 31.
Dette er det gode budskap bak de katastrofer og ulykker vi leser om i avisen. Snart vil rytteren på den svarte hesten slutte å ri, og Guds rike vil innføre et rettferdig styre på jorden. (Salme 72: 1, 16) Dette vil bli den største forandring til det bedre i hele menneskehetens historie. Hvorfor ikke lære mer om dette i din egen bibel? Jehovas vitner vil med glede gi deg den hjelp du trenger. På den måten kan du få forståelse av den virkelige betydningen av det katastrofale rittet til rytteren på den svarte hesten, som symboliserer hungersnød.
[Fotnote]