Så mye lidelse
«HVORFOR er det så mange enkeltpersoner og grupper som lider så forferdelig . . . ? Gud skal jo være legemliggjørelsen av all mening, og likevel finnes det så mye meningsløst i denne verden, så mye formålsløs lidelse og hensiktsløs synd. Er denne Gud kanskje det Nietzsche anklaget ham for å være: en despot, bedrager, svindler og bøddel?» — On Being a Christian av Hans Küng.
Som du ser, peker den katolske teologen Hans Küng på et problem som forvirrer mange — hvorfor tillater en allmektig, kjærlig Gud så mye lidelse? Har du ikke hørt at folk stiller et slikt spørsmål? Alle som har evnen til å vise medfølelse, er bedrøvet over det Küng beskriver som «en endeløs strøm av blod, svette og tårer, smerte, sorg og frykt, ensomhet og død». I virkeligheten er det mer snakk om en flom, en flodbølge av redsler og pinsler som har ødelagt livet til millioner av mennesker i tidens løp. — Job 14: 1.
Fylt av «vanskeligheter og skadelige ting»
Tenk på den lidelse som følger med krig, den smerte som ikke bare berører de direkte ofrene, men også de pårørende som sitter igjen med sorgen, for eksempel foreldrene og slektningene til barn og andre som er blitt offer for brutalitet. «De siste ti årene er 1,5 millioner barn blitt drept i væpnede konflikter,» sa Røde Kors for ikke lenge siden. Om forholdene i Rwanda i 1994 melder Røde Kors at «hundretusener av menn, kvinner og barn ble brutalt og systematisk slaktet ned».
Vi må heller ikke overse den lidelse som perverse pedofile forårsaker. En mor fortalte at sønnen hennes begikk selvmord etter å ha blitt misbrukt av en barnevernsarbeider. Hun sa: «Den mannen som misbrukte sønnen min, . . . ødela ham og en rekke andre gutter på den mest systematiske, perverse måte en kan forestille seg.» Og hva med det mareritt av lidelse som rammer ofrene for hjerteløse drapsmenn eller massemordere, lik dem som ble grepet i Storbritannia, og som «bortførte, voldtok, torturerte og drepte ustraffet i 25 år»? Opp gjennom historien ser det ikke ut til å ha vært noen grense for hva menn og kvinner har påført hverandre i form av smerte og lidelse. — Forkynneren 4: 1—3.
I tillegg kommer den lidelse som er et resultat av følelsesmessige og fysiske sykdommer, og den forferdelige smerte og sorg som rammer familier når en av deres nærmeste dør i ung alder. Ofrene for hungersnød og andre såkalte naturkatastrofer gjennomgår også store pinsler. Få vil protestere på det Moses sa om at våre 70 eller 80 år er fylt av «vanskeligheter og skadelige ting». — Salme 90: 10.
En del av Guds hensikt?
Kan det være, slik noen har hevdet, at disse uopphørlige lidelsene er en del av en eller annen uforståelig plan fra Guds side? Må vi lide nå for å få fullt utbytte av livet ’i den neste verden’? Er det sant, som den franske filosofen Teilhard de Chardin trodde, at den «lidelse som dreper og forårsaker forråtnelse, er nødvendig for mennesket for at det skal leve og bli ånd»? (The Religion of Teilhard de Chardin; uthevet av oss.) Nei, på ingen måte!
Ville en omsorgsfull konstruktør med hensikt skape et livstruende miljø og så hevde at han viste medfølelse når han reddet folk fra virkningene av det? Så visst ikke! Hvorfor skulle en kjærlig Gud gjøre noe slikt? Så hvorfor tillater Gud lidelser? Vil det noen gang bli slutt på lidelsene? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.
[Bilderettigheter på side 3]
WHO-foto av P. Almasy