La alle gi ære til Jehova!

«De [skal] gi ære til Jehova i lysets område.» — JESAJA 24: 15.

1. Hvordan betraktet Jehovas profeter hans navn, som en kontrast til hvordan kristenheten i vår tid betrakter det?

JEHOVA — Guds strålende navn! De trofaste profetene i gammel tid fant stor glede i å tale i Jehovas navn. Jublende gav de ære til den suverene Herre, Jehova, som har et navn som viser at han er en Gud som har en hensikt og gjennomfører den. (Jesaja 40: 5; Jeremia 10: 6, 10; Esekiel 36: 23) Også de såkalte små profeter gav i høy grad ære til Jehova ved det de sa. En av dem var Haggai. I Haggais bok, som har bare 38 vers, blir Guds navn brukt 35 ganger. Denne profetien virker livløs når det dyrebare navnet Jehova blir byttet ut med tittelen «Herren», slik kristenhetens «overmåte fine apostler» gjør det i sine bibeloversettelser. — Jevnfør 2. Korinter 11: 5.

2, 3. a) Hvilken bemerkelsesverdig profeti kom Jesaja med om at Israel skulle komme tilbake til sitt land? b) Hvilken glede opplevde den jødiske rest og dens medarbeidere?

² I Jesaja 12: 2 blir to former av navnet brukt.a Profeten sier: «Se, Gud er min frelse. Jeg skal nære tillit og ikke være redd; for Jah Jehova er min styrke og min kraft, og han ble til frelse for meg.» (Se også Jesaja 26: 4.) Omkring 200 år før Israel ble utfridd av fangenskapet i Babylon, kom Jah Jehova på denne måten med en forsikring gjennom sin profet Jesaja om at han var deres mektige Frelser. Fangenskapet skulle vare fra 607 til 537 f.v.t. Jesaja skrev også: «Jeg, Jehova, gjør alt, . . . den som sier om Kyros: ’Han er min hyrde, og alt det jeg har behag i, skal han fullbyrde’; også når jeg sier om Jerusalem: ’Hun skal bli gjenoppbygd’, og om templet: ’Din grunnvoll skal bli lagt.’» Hvem var denne Kyros? Det viste seg å være kong Kyros av Persia, som erobret Babylon i 539 f.v.t. — Jesaja 44: 24, 28.

³ I samsvar med Jehovas ord, slik de ble nedskrevet av Jesaja, utstedte Kyros et dekret til israelittene mens de var i fangenskap: «Hvem som enn er blant dere av hele hans folk, måtte hans Gud vise seg å være med ham. La ham så dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og gjenoppbygge Jehovas, Israels Guds, hus — han er den sanne Gud — det som var i Jerusalem.» En overlykkelig jødisk rest drog tilbake til Jerusalem sammen med de ikke-israelittiske netinim-tjenerne og sønnene av Salomos tjenere. De kom dit i tide til å feire løvhyttefesten i 537 f.v.t. og frambære offer til Jehova på hans alter. Året etter, i den andre måneden, la de grunnvollen til det andre templet, og det skjedde under høye gledesrop og lovsanger til Jehovas pris. — Esra 1: 1—4; 2: 1, 2, 43, 55; 3: 1—6, 8, 10—13.

4. Hvordan ble Jesaja, kapitlene 35 og 55, oppfylt?

⁴ Jehovas profeti om gjenopprettelse skulle bli oppfylt på en herlig måte i Israel: «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.  . . . Det vil være de som får se Jehovas herlighet, vår Guds prakt.» «Med fryd skal dere dra ut, og med fred skal dere bli ført inn. Fjellene og høydene skal glede seg framfor dere med fryderop . . . Og det skal bli til berømmelse for Jehova, et tegn til uavgrenset tid som ikke skal bli utslettet.» — Jesaja 35: 1, 2; 55: 12, 13.

5. Hvorfor ble Israels glede kortvarig?

⁵ Men denne gleden ble kortvarig. Folkeslagene omkring ønsket å få i stand et religiøst samarbeid i forbindelse med byggingen av templet. Men i begynnelsen ville jødene ikke gå med på det. De sa: «Dere har ikke noe med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud, for vi alene skal sammen bygge for Jehova, Israels Gud, slik som kong Kyros, kongen i Persia, har befalt oss.» Disse nabofolkene ble nå jødenes bitre motstandere. De «svekket . . . stadig Judas folks hender og avskrekket dem fra å bygge». De sørget også for at Kyros’ etterfølger, Artaxerxes, fikk et feilaktig bilde av situasjonen, og det førte til at han utstedte et forbud mot byggingen av templet. (Esra 4: 1—24) I 17 år lå arbeidet nede. Og dessverre begynte jødene å følge en materialistisk livsstil i den tiden.

«Hærstyrkenes Jehova» taler

6. a) Hvordan reagerte Jehova på situasjonen i Israel? b) Hva ser det ut til at Haggais navn betyr, og hvorfor er denne betydningen passende?

⁶ Jehova viste ikke desto mindre ’sin styrke og sin kraft’ til gagn for Israel ved å sende profetene Haggai og Sakarja for å gjøre jødene oppmerksom på deres ansvar. Haggais navn bringer tankene hen på fest, for det ser ut til å bety «født under en høytid». Det passet derfor godt at han begynte å profetere den første dagen i den måneden da løvhyttefesten ble feiret. Om denne tiden ble det sagt til jødene: «Du skal ikke annet enn glede deg.» (5. Mosebok 16: 15) I løpet av en periode på 112 dager kom Jehova med fire budskaper gjennom Haggai. — Haggai 1: 1; 2: 1, 10, 20.

7. Hvorfor bør Haggais innledende ord være til oppmuntring for oss?

⁷ Haggai innledet sin profeti med ordene: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt.» (Haggai 1: 2a) Hvem kunne disse ’hærstyrkene’ være? Det er Jehovas englehærer, som av og til blir omtalt som militære styrker i Bibelen. (Job 1: 6; 2: 1; Salme 103: 20, 21; Matteus 26: 53) Er det ikke oppmuntrende for oss å vite at den suverene Herre Jehova bruker disse uovervinnelige himmelske hærstyrkene til å lede det arbeidet som går ut på å gjenopprette den sanne tilbedelse her på jorden? — Jevnfør 2. Kongebok 6: 15—17.

8. Hvilken holdning gjorde seg nå gjeldende i Israel, og hva førte det til?

⁸ Hva gikk Haggais første budskap ut på? Folket hadde sagt: «Tiden er ikke kommet, tiden for Jehovas hus, til at det skal bygges.» Det var ikke lenger byggingen av templet, gjenopprettelsen av tilbedelsen av Jehova, de var mest opptatt av. De bygde i stedet flotte hus til seg selv. Begeistringen for tilbedelsen av Jehova var blitt svekket av materialisme. Det førte til at han tok bort sin velsignelse. Markene gav ikke lenger grøde, og de manglet klær til den kalde vinteren. Deres inntekter var blitt mindre, og det var som om de puttet pengene i en pung full av hull. — Haggai 1: 2b—6.

9. Hvilken kraftig, oppbyggende formaning kom Jehova med?

⁹ To ganger kom Jehova med denne kraftige formaningen: «Rett deres hjerte mot deres veier.» Serubabel, Jerusalems stattholder, og øverstepresten Josvab fulgte tydeligvis denne formaningen og oppfordret modig hele folket til å «lytte til Jehova sin Guds røst, og til profeten Haggais ord, ettersom Jehova deres Gud hadde sendt ham; og folket begynte å frykte for Jehova». Og «Haggai, Jehovas sendebud, talte videre til folket, i samsvar med sendebudets oppdrag fra Jehova, idet han sa: ’«Jeg er med dere,» lyder Jehovas utsagn’». — Haggai 1: 5, 7—14.

10. Hvordan brukte Jehova sin makt til gagn for Israel?

¹⁰ Noen av dem som hadde bodd lenge i Jerusalem, syntes kanskje at det gjenoppbygde templet var for ingenting å regne sammenlignet med det første hva herlighet angikk. Men omkring 51 dager senere tilskyndte Jehova Haggai til å kunngjøre enda et budskap. Han sa: «’Vær nå sterk, Serubabel,’ lyder Jehovas utsagn, ’og vær sterk, Josva, Jehosadaks sønn, du øversteprest.’ ’Og vær sterke, alle dere landets folk,’ lyder Jehovas utsagn, ’og arbeid!’ ’For jeg er med dere,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. . . . ’Vær ikke redde.’» Jehova, som i sin tid ville bruke sin allmakt og ’ryste himmelen og jorden’, sørget for at all motstand, selv kongens forbud, ble overvunnet. I løpet av fem år ble byggingen av templet fullført. — Haggai 2: 3—6.

11. Hvordan fylte Gud det andre templet med ’større herlighet’?

¹¹ Det var et bemerkelsesverdig løfte som da ble oppfylt: «’Alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (Haggai 2: 7) Disse «attråverdige ting» viste seg å være ikke-israelitter som kom for å tilbe ved dette templet, som gjenspeilte Guds majestetiske nærværs herlighet. Hvordan var dette gjenoppbygde templet sammenlignet med det templet som ble bygd på Salomos tid? Guds profet sa: «’Dette siste husets herlighet skal bli større enn det førstes,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (Haggai 2: 9) I den første oppfyllelsen av profetien ble det gjenoppbygde templet stående lenger enn det første huset. Det stod der fortsatt da Messias trådte fram i år 29. Og før Messias’ frafalne fiender sørget for at han ble myrdet i år 33, hadde han brakt herlighet til dette huset da han forkynte sannheten der.

12. Hvilket formål tjente de to første templene?

¹² Det første og det andre templet i Jerusalem tjente et viktig formål. De var bilder på viktige trekk ved Messias’ prestelige tjeneste og gjorde det mulig å utøve den rene tilbedelse av Jehova på jorden til Messias stod fram. — Hebreerne 10: 1.

Det herlige åndelige tempel

13. a) Hvilke begivenheter i forbindelse med det åndelige tempel fant sted fra år 29 til år 33? b) Hvilken viktig rolle spilte Jesu gjenløsningsoffer i forbindelse med denne utviklingen?

¹³ Betyr Haggais profeti om gjenopprettelse noe spesielt for senere tider? Ja, det gjør den. Det gjenoppbygde templet i Jerusalem ble sentret for den sanne tilbedelse på jorden. Men det var et bilde på et langt herligere åndelig tempel. Dette åndelige tempel begynte å fungere i år 29. I forbindelse med at Jesus ble døpt i elven Jordan det året, ble han salvet av Jehova som Øversteprest da den hellige ånd kom over ham som en due. (Matteus 3: 16) Etter at Jesus hadde lidd offerdøden og dermed fullført sin jordiske tjeneste, ble han oppreist til himmelen, som Det aller helligste i templet var et bilde på, og der framstilte han verdien av sitt offer for Jehova. Dette tjente som en løsepenge som dekket over disiplenes synder og gjorde det mulig for disiplene å bli salvet som underprester i Jehovas åndelige tempel på pinsedagen i år 33. Fordi de tjente trofast like til døden i templets forgård på jorden, ville de en gang i framtiden bli oppreist til liv i himmelen og der fortsette å tjene som prester.

14. a) Hvilken glede erfarte den første kristne menighet? b) Hvorfor ble denne gleden kortvarig?

¹⁴ Tusener av angrende jøder — og senere ikke-jøder — strømmet til den kristne menighet og tok del i forkynnelsen av det gode budskap om Guds kommende rikes styre over jorden. Etter omkring 30 år kunne apostelen Paulus si at det gode budskap var blitt forkynt «blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Men etter apostlenes død ble det et stort frafall, og sannhetens lys begynte å flimre. Den sanne kristendom ble overskygget av kristenhetens sektvesen, som var grunnet på hedenske læresetninger og filosofier. — Apostlenes gjerninger 20: 29, 30.

15, 16. a) Hvilken profeti ble oppfylt i 1914? b) Hvilken innsamling fant sted i slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre?

¹⁵ Det gikk mange hundre år. Så, i 1870-årene, gikk en gruppe oppriktige kristne i gang med et dyptgående studium av Bibelen. Ut fra Bibelen rettet de søkelyset mot 1914 som det året som markerte avslutningen på «nasjonenes fastsatte tider». Det var da de sju symbolske «tider» (2520 år med et villdyrlignende, menneskelig styre) utløp og Kristus Jesus — «han som har den juridiske retten» som jordens messianske konge — ble innsatt på tronen i himmelen. (Lukas 21: 24; Daniel 4: 25; Esekiel 21: 26, 27) Spesielt fra 1919 av har disse bibelstudentene, som i dag er kjent som Jehovas vitner, vært travelt opptatt med å utbre det gode budskap om det kommende Riket over hele jorden. Det var i 1919 at noen få tusen av disse reagerte positivt på den oppfordringen som kom på stevnet i Cedar Point i Ohio. De ble stadig flere, og i 1935 var det 56 153 som rapporterte felttjeneste. I det året var det 52 465 som forsynte seg av symbolene, brødet og vinen, ved den årlige feiringen av minnet om Jesu død, og som dermed gav til kjenne at de hadde håp om å bli prester sammen med Kristus Jesus i den himmelske del av Jehovas store åndelige tempel. De skal også tjene som hans medregenter i hans messianske rike. — Lukas 22: 29, 30; Romerne 8: 15—17.

¹⁶ Åpenbaringen 7: 4—8 og 14: 1—4 viser imidlertid at det totale antallet av disse salvede kristne er begrenset til 144 000, og at mange av dem ble samlet inn i det første århundre, før det store frafallet. Fra slutten av det 19. århundre og videre inn i det 20. har Jehova holdt på med å fullføre innsamlingen av denne gruppen, som blir renset av hans Ord, som blir sammenlignet med vann, erklært rettferdige ved troen på Jesu sonoffer og til slutt beseglet som salvede kristne — de siste av de 144 000.

17. a) Hvilken innsamling har pågått siden 1930-årene? b) Hvorfor er Johannes 3: 30 av interesse i denne sammenheng? (Se også Lukas 7: 28.)

¹⁷ Hva skjer etter at alle de salvede er blitt utvalgt? I 1935, på et epokegjørende stevne i Washington, D.C., ble det gjort kjent at den ’store skare’ som var omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, var en gruppe som skulle stå fram «etter» de 144 000, og at deres håp er evig liv på en paradisisk jord. Etter at døperen Johannes, som kommer til å bli oppreist til liv på jorden som en av de «andre sauer», hadde utpekt den salvede Jesus som Messias, sa han: «Han må fortsette å vokse, men jeg må fortsette å avta.» (Johannes 1: 29; 3: 30; 10: 16; Matteus 11: 11) Det arbeidet døperen Johannes utførte for å forberede disipler med tanke på Messias, ble avsluttet da Jesus overtok utvelgelsen av de stadig flere som skulle være blant de 144 000. I 1930-årene var utviklingen den stikk motsatte. Det var stadig færre som ble ’kalt og utvalgt’ til å være blant de 144 000, mens det fant sted en kolossalt stor økning blant dem som tilhørte den ’store skare’ av «andre sauer». Denne store skare fortsetter å øke i antall nå da verdens onde system nærmer seg sin ende i Harmageddon. — Åpenbaringen 17: 14b.

18. a) Hvorfor kan vi tillitsfullt regne med at ’millioner av nålevende mennesker aldri skal dø’? b) Hvorfor bør vi nidkjært gi akt på Haggai 2: 4?

¹⁸ I begynnelsen av 1920-årene holdt Jehovas vitner et offentlig foredrag som fikk bred omtale. Det hadde tittelen «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Denne tittelen kan ha virket overdrevent optimistisk på den tiden. Men i dag kan vi med full overbevisning si at millioner av nålevende mennesker aldri skal dø. Både det stadig større lyset over Bibelens profetier og anarkiet i denne døende verden roper ut at enden for Satans ordning er meget, meget nær! Rapporten for minnehøytiden 1996 viser at det var 12 921 933 til stede, og av disse var det bare 8757 (0,068 prosent) som forsynte seg av symbolene og dermed tilkjennegav at de har et himmelsk håp. Gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse er snart fullført. Men vi må aldri la hendene synke i dette arbeidet. Haggai 2: 4 sier: «’Vær sterke, alle dere landets folk,’ lyder Jehovas utsagn, ’og arbeid!’ ’For jeg er med dere,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.» La oss være fast bestemt på at ikke den minste snev av materialisme eller verdslighet noen gang skal få legge en demper på vår nidkjærhet i Jehovas gjerning! — 1. Johannes 2: 15—17.

19. Hvordan kan vi få del i oppfyllelsen av Haggai 2: 6, 7?

¹⁹ Vi har det glederike privilegium at vi får være med på vår tids oppfyllelse av Haggai 2: 6, 7: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Enda en gang — om en liten stund — så ryster jeg himlene og jorden og havet og det tørre land.’ ’Og jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» Griskhet, korrupsjon og hat har vært utbredt i det 20. århundres verden. Den befinner seg så avgjort i sine siste dager, og Jehova har allerede begynt å «ryste» den ved å sørge for at hans vitner ’utroper hans hevnens dag’. (Jesaja 61: 2) Denne innledende ’rystingen’ kommer til å nå sitt klimaks når verden blir tilintetgjort i Harmageddon, men før det skjer, samler Jehova inn «alle nasjonenes attråverdige ting» — de saktmodige, sauelignende menneskene på jorden — for at de skal tjene ham. (Johannes 6: 44) Denne ’store skare’ yter nå «hellig tjeneste» i den jordiske forgården til hans hus for tilbedelse. — Åpenbaringen 7: 9, 15.

20. Hvor kan vi finne den mest dyrebare skatt?

²⁰ Tjenesten i Jehovas åndelige tempel gir en vinning som er mer dyrebar enn noen materiell skatt. (Ordspråkene 2: 1—6; 3: 13, 14; Matteus 6: 19—21) Haggai 2: 9 sier dessuten: «’Dette siste husets herlighet skal bli større enn det førstes,’ har hærstyrkenes Jehova sagt. ’Og på dette sted skal jeg gi fred,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.» Hva betyr disse ordene for oss som lever i dag? Det får vi svar på i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan bør vi etterligne profetene med hensyn til Jehovas navn?

◻ Hvordan er det kraftfulle budskapet Jehova kom med til det utfridde Israel, til oppmuntring for oss?

◻ Hvilket herlig åndelig tempel er i funksjon i dag?

◻ Hvilke grupper er blitt samlet inn i det 19. og det 20. århundre, og hvilke håp har de?

[Bilder på side 7]

Jehovas himmelske hærer leder og støtter hans vitner på jorden