Husker du?

Har du satt pris på det du har lest i Vakttårnet i det siste? Da vil du finne det interessant å repetere følgende:

◻ Hva betyr det greske ordet pa·rou·sị·a som blir brukt i Matteus 24: 3, 27, 37, 39?

Vines ordbok sier: «PAROUSIA . . . betegner både en ankomst og et etterfølgende nærvær.» (Expository Dictionary of New Testament Words) Det dreier seg derfor ikke bare om et ankomstøyeblikk, men om et nærvær som varer fra ankomsten av. — 15.8., side 11.

◻ Hvordan ble ’de dager forkortet’ og ’noe kjød frelst’ i det første århundre, og hvordan vil denne profetien få en større oppfyllelse? (Matteus 24: 22)

I år 66 forkortet romerne helt uventet sin beleiring av Jerusalem, slik at det ble mulig for noe «kjød», de kristne, å flykte. På lignende måte venter vi at det kommende angrepet på Babylon den store på et eller annet vis vil bli forkortet. Dermed blir de salvede kristne og deres medarbeidere frelst fra en mulig ødeleggelse. — 15.8., sidene 18—20.

◻ Hvordan bør vi reagere hvis noen begynner å forsyne seg av symbolene ved minnehøytiden eller slutter å gjøre det?

Andre kristne trenger ikke å bekymre seg over dette. Jesus sa: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner sauene mine.» Like sikkert kjenner Jehova dem som han virkelig har utvalgt som åndelige sønner. (Johannes 10: 14; Romerne 8: 16, 17) — 15.8., side 31.

◻ Hva var den viktigste hensikten med Moseloven?

Først og fremst lærte den israelittene at de hadde behov for Messias, som skulle løskjøpe dem fra deres syndige tilstand. (Galaterne 3: 24) Den lærte dem også gudsfrykt og lydighet, og den hjalp dem til ikke å ta etter de fordervede skikkene som nasjonene omkring fulgte. (3. Mosebok 18: 24, 25) — 1.9., side 9.

◻ Hva er hensikten med den nye pakt? (Jeremia 31: 31—34)

Den skal frambringe en nasjon av konger og prester som skal velsigne hele menneskeheten. (2. Mosebok 19: 6; 1. Peter 2: 9; Åpenbaringen 5: 10) — 1.9., sidene 14, 15.

◻ Hvorfor bør vi være villig til å be om unnskyldning?

En unnskyldning kan lindre den smerte som ufullkommenheten kan få oss til å påføre andre, og hjelpe oss til å gjenopprette et godt forhold som kanskje er blitt anspent. Hver gang vi kommer med en unnskyldning, lærer vi ydmykhet, og vi lærer å bli mer var for andres følelser. — 15.9., side 24.

◻ Var den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid en historisk kjensgjerning?

Ja. I hele verden, fra Nord- og Sør-Amerika til Australia, finner vi gamle beretninger som forteller om en verdensomfattende flom. Det at dette temaet er så utbredt, er med på å underbygge den kjensgjerning at det har funnet sted en verdensomfattende vannflom, slik Bibelen forteller. (1. Mosebok 7: 11—20) — 15.9., side 25.

◻ Hva innebærer det å være gjestfri? (Romerne 12: 13)

Ordet «gjestfrihet» er oversatt fra et gresk ord som består av to rotord som betyr «kjærlighet» og «fremmed». Det betyr derfor egentlig «kjærlighet til fremmede». Men det er ikke bare snakk om kjærlighet basert på prinsipper, som blir vist av pliktfølelse. Gjestfriheten er basert på ekte hengivenhet, på vennskap. — 1.10., side 9.

◻ Hva går Paulus’ argumentasjon ut på når han drøfter ekteskapet og den enslige stand i 1. Korinter, kapittel 7?

Man har full rett til å gifte seg, og under visse omstendigheter er det å anbefale for noen. Likevel er den enslige stand uten tvil en fordel for den kristne mann eller kvinne som ønsker å tjene Jehova så uforstyrret som mulig. — 15.10., side 13.

◻ Hvordan skal en eldste ’sørge for sine egne’? (1. Timoteus 5: 8)

En eldste må ’sørge for sine egne’ — sin kone og sine barn — materielt, åndelig og følelsesmessig sett. — 15.10., side 22.

◻ Hvordan skjenker Jehova trøst til sine tjenere?

Guds hellige ånd fungerer som en «trøster». (Johannes 14: 16, NW, fotnoten) Noe annet Gud bruker for å formidle trøst, er Bibelen. (Romerne 15: 4) Gud kjenner den enkeltes behov og kan bruke oss på en slik måte at vi er til trøst for hverandre, akkurat som Paulus fikk trøst gjennom det Titus fortalte om korinterne. (2. Korinter 7: 11—13) — 1.11., sidene 10, 12.

◻ Hva ligger det i det at Paulus omtaler Jehova som «den inderlige barmhjertighets Far,» slik det står i 2. Korinter 1: 3?

Det greske substantivet som oversettes med ’inderlig barmhjertighet’, kommer fra et ord som blir brukt for å uttrykke bedrøvelse over de lidelser en annen gjennomgår. Paulus beskriver altså de ømme følelser Gud har for alle sine trofaste tjenere som lider trengsel. — 1.11., side 13.

◻ Hva ble utrettet ved at israelittene fastet på den årlige soningsdagen? (3. Mosebok 16: 29—31; 23: 27)

Det at israelittene fastet, gjorde dem mer bevisst på hvor syndige de var, og hvor stort behov de hadde for en gjenløsning. Ved å faste gav de også uttrykk for sorg på grunn av sine synder og viste anger overfor Gud. — 15.11., side 5.

◻ Hva ligger det i denne formaningen til ungdommer: «Tenk på din Store Skaper»? (Forkynneren 12: 1)

En autoritet sier at det hebraiske ordet som er oversatt med ’huske’, ’komme i hu’ og ’tenke på’, ofte innebærer «hengivenhet i sinnet og den handling som følger med erindringen». Å ’tenke på Jehova’ innebærer derfor noe mer enn det å ha Jehova i tankene. Det er en oppfordring til handling, til å gjøre det som behager ham. — 1.12., side 16.