Jesu komme eller Jesu nærvær?
«Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — MATTEUS 24: 3.
1. Hvilken plass hadde spørsmål i Jesu tjeneste?
JESUS gjorde bruk av spørsmål på en mesterlig måte. Det fikk tilhørerne hans til å tenke og til å se ting fra nye synsvinkler. (Markus 12: 35—37; Lukas 6: 9; 9: 20; 20: 3, 4) Vi kan være takknemlige for at han også besvarte spørsmål. De svarene han gav, kaster lys over sannheter som vi ellers kanskje ikke hadde kjent til eller forstått. — Markus 7: 17—23; 9: 11—13; 10: 10—12; 12: 18—27.
2. Hvilket spørsmål skal vi se nærmere på nå?
2 I Matteus 24: 3 finner vi et av de viktigste spørsmålene Jesus noen gang besvarte. Det nærmet seg slutten av Jesu liv på jorden. Han hadde nettopp sagt at templet i Jerusalem skulle bli ødelagt, noe som ville avmerke enden på den jødiske ordning. Matteus’ beretning forteller videre: «Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham da de var for seg selv, og sa: ’Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær [komme, NO, EN] og på avslutningen på tingenes ordning?’» — Matteus 24: 3.
3, 4. Hvordan gjengir forskjellige bibeloversettelser et nøkkelord i Matteus 24: 3, og hvorfor kan det sies at det er en viktig forskjell her?
3 Millioner av bibellesere har spurt seg selv: «Hvorfor stilte disiplene dette spørsmålet, og hvordan blir jeg berørt av Jesu svar?» I sitt svar nevnte Jesus at når det kommer blad på trærne, viser det at sommeren «er nær». (Matteus 24: 32, 33) Mange kirkesamfunn lærer derfor at apostlene bad om et tegn på Jesu «komme», et tegn som viste at hans gjenkomst var nær forestående. De tror at hans «komme» vil være det tidspunkt da han henter de kristne opp til himmelen og deretter gjør ende på verden. Tror du det er riktig?
4 Noen bibeloversettelser, deriblant Ny verden-oversettelsen, bruker ordet «nærvær» i stedet for «komme». Kan det tenkes at det disiplene spurte om, og det Jesus sa som svar, er noe annet enn det som framholdes i mange kirkesamfunn? Hva gikk spørsmålet egentlig ut på? Og hvilket svar gav Jesus?
Hva spurte disiplene om?
5, 6. Hva tenkte trolig apostlene på da de stilte det spørsmålet vi leser i Matteus 24: 3?
5 I betraktning av det Jesus hadde sagt om templet, tenkte disiplene antagelig på den jødiske ordning da de bad om ’et tegn på hans nærvær [eller «komme»] og på avslutningen på tingenes ordning [bokstavelig: «tidsalderen»]’. — Jevnfør 1. Korinter 10: 11; Galaterne 1: 4.
6 På dette tidspunktet hadde apostlene bare en begrenset forståelse av Jesu lære. De hadde tidligere trodd at «Guds rike øyeblikkelig skulle vise seg». (Lukas 19: 11; Matteus 16: 21—23; Markus 10: 35—40) Og til og med etter samtalen på Oljeberget, men før de ble salvet med hellig ånd, spurte de Jesus om han skulle gjenopprette Riket for Israel på den tiden. — Apostlenes gjerninger 1: 6.
7. Hva var bakgrunnen for at apostlene spurte Jesus om hans framtidige rolle?
7 De var imidlertid klar over at han skulle forlate dem, for han hadde nylig sagt: «Ennå en liten stund skal lyset være blant dere. Vandre mens dere har lyset.» (Johannes 12: 35; Lukas 19: 12—27) Det er derfor sannsynlig at de undret seg: «Hvis Jesus forlater oss, hvordan skal vi da bli oppmerksom på hans gjenkomst?» Da han stod fram som Messias, var de som ikke anerkjente ham, i flertall, og over et år senere ble det fremdeles reist spørsmål om hvorvidt han skulle utrette alt det som Messias skulle gjøre. (Matteus 11: 2, 3) Apostlene hadde derfor gode grunner for å stille spørsmål med hensyn til framtiden. Men bad de om et tegn på at han snart skulle komme, eller om noe annet?
8. Hvilket språk snakket sannsynligvis Jesus og apostlene?
8 Tenk deg at du var en fugl som lyttet til den samtalen som fant sted på Oljeberget. (Jevnfør Forkynneren 10: 20.) Da ville du antagelig ha hørt Jesus og apostlene snakke hebraisk. (Markus 14: 70; Johannes 5: 2; 19: 17, 20; Apostlenes gjerninger 21: 40) Men de kunne sannsynligvis også gresk.
Hva Matteus skrev — på gresk
9. Hva er de fleste moderne oversettelser av Matteus basert på?
9 Kilder fra så tidlig som det andre århundre forteller at Matteus først skrev sitt evangelium på hebraisk. Tydeligvis skrev han det senere på gresk. Mange greske håndskrifter er blitt bevart fram til vår tid. De har vært grunnlaget når Matteus’ evangelium er blitt oversatt til moderne språk. Hva skrev Matteus på gresk da han gjengav samtalen på Oljeberget? Hva skrev han om det «komme» eller det «nærvær» som disiplene spurte om og Jesus uttalte seg om?
10. a) Hvilket gresk ord for «komme» brukte Matteus ofte, og hva kan det bety? b) Hvilket annet gresk ord er vi interessert i?
10 I de første 23 kapitlene i Matteus finner vi over 80 ganger et vanlig gresk verb som betyr «komme», nemlig erʹkho·mai. Det overbringer ofte tanken om å bevege seg mot eller nærme seg, som i Johannes 1: 47: «Jesus så Natanael komme mot seg.» Alt etter hvordan verbet erʹkho·mai er brukt, kan det bety «komme, komme til, ankomme, gå, dra, gi seg på vei». (Matteus 2: 8, 11; 8: 28; Johannes 4: 25, 27, 45; 20: 4, 8; Apostlenes gjerninger 8: 40; 13: 51) Men i Matteus 24: 3, 27, 37, 39 brukte Matteus et annet ord, et substantiv som ikke forekommer noe annet sted i evangeliene, nemlig pa·rou·siʹa. Ettersom Gud inspirerte nedskrivningen av Bibelen, kan vi spørre: Hvorfor tilskyndte Gud Matteus til å velge dette greske ordet i disse versene da han skrev ned sitt evangelium på gresk? Hva betyr det, og hvorfor bør vi være interessert i det?
11. a) Hva betyr pa·rou·siʹa? b) Hvordan bekrefter eksempler fra Josefus’ skrifter vår forståelse av pa·rou·siʹa? (Se fotnoten.)
11 Kort sagt: Pa·rou·siʹa betyr «nærvær». Vines ordbok sier: «PAROUSIA, . . . bokstavelig et nærvær, para, med, hos, og ousia, det å være (fra eimi, å være), betegner både en ankomst og et etterfølgende nærvær. For eksempel skriver en kvinne i et papyrusbrev at hennes parousia på et sted er nødvendig for at hun skal kunne ta seg av anliggender i forbindelse med sin eiendom.» (Expository Dictionary of New Testament Words) Andre oppslagsverk forklarer at pa·rou·siʹa sikter til ’en herskers besøk’. Det dreier seg derfor ikke bare om et ankomstøyeblikk, men om et nærvær som varer fra ankomsten av. Det er interessant å merke seg at den jødiske historieskriveren Josefus, som levde samtidig med apostlene, brukte pa·rou·siʹa på denne måten.a
12. Hvordan bekrefter Bibelen hva pa·rou·siʹa betyr?
12 Betydningen «nærvær» bekreftes av skrifter fra oldtiden, men de kristne er spesielt interessert i hvordan Guds Ord bruker pa·rou·siʹa. Svaret er det samme — i betydningen «nærvær». Det ser vi av noen eksempler i Paulus’ brev. Han skrev blant annet til filipperne: «På samme måte som dere alltid har vært lydige, ikke bare under mitt nærvær, men nå mye mer villig under mitt fravær, skal dere fortsette å arbeide på deres egen frelse.» Han skrev også om at han skulle være hos dem slik at de kunne juble ’ved at han igjen var nærværende [pa·rou·siʹa] hos dem’. (Filipperne 1: 25, 26; 2: 12) Andre oversettelser bruker uttrykk som «ved at jeg er hos dere igjen» (Weymouth; New International Version), «når jeg er hos dere igjen» (The Jerusalem Bible; The New English Bible) og «når dere enda en gang har meg iblant dere». (The Twentieth Century New Testament) I 2. Korinter 10: 10, 11 nevnte Paulus sitt «personlige nærvær» som en kontrast til det å være «fraværende». I disse tilfellene snakket han åpenbart ikke om at han nærmet seg, eller om sin ankomst; han brukte pa·rou·siʹa i betydningen ’å være nærværende’.b (Jevnfør 1. Korinter 16: 17.) Hva så med de stedene som omtaler Jesu pa·rou·siʹa? Dreier de seg om hans «komme», eller sikter de til et nærvær av lengre varighet?
13, 14. a) Hvorfor må vi konkludere med at et pa·rou·siʹa strekker seg over en viss tid? b) Hva må vi si om lengden på Jesu pa·rou·siʹa?
13 Åndssalvede kristne på Paulus’ tid var interessert i Jesu pa·rou·siʹa. Men Paulus advarte dem mot å bli «brakt ut av fatning». Først måtte «lovløshetens menneske», som har vist seg å være kristenhetens presteskap, komme til syne. Paulus skrev at «den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet, med enhver kraftig gjerning og løgnaktige tegn». (2. Tessaloniker 2: 2, 3, 9) Det er opplagt at ’lovløshetens menneskes’ pa·rou·siʹa, eller nærvær, ikke bare ville være en ankomst som finner sted i et øyeblikk; det ville vare en tid, og i denne perioden skulle det gjøres løgnaktige tegn. Hvorfor er dette betydningsfullt?
14 Tenk over det som sies i det foregående verset: «Den lovløse [skal] bli åpenbart, han som Herren Jesus skal utrydde med sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær.» Akkurat som ’lovløshetens menneskes’ nærvær skulle strekke seg over en viss periode, skulle Jesu nærvær vare en viss tid, og det skulle nå sitt klimaks i og med tilintetgjørelsen av denne lovløse «tilintetgjørelsens sønn». — 2. Tessaloniker 2: 8.
Den hebraiske ordlyden
15, 16. a) Hvilket ord er brukt i mange oversettelser av Matteus til hebraisk? b) Hvordan brukes bohʼ i Bibelen?
15 Som nevnt skrev Matteus etter alt å dømme sitt evangelium først på hebraisk. Hvilket hebraisk ord brukte han så i Matteus 24: 3, 27, 37, 39? Oversettelser av Matteus’ evangelium til moderne hebraisk bruker en form av verbet bohʼ både i apostlenes spørsmål og i Jesu svar. Det kan gi slike gjengivelser: «Hva skal være tegnet på ditt [bohʼ] og på avslutningen på tingenes ordning?», og: «Som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens [bohʼ] bli.» Hva betyr bohʼ?
16 Det hebraiske verbet bohʼ har forskjellige betydninger, men hovedbetydningen er «komme». Et oppslagsverk sier: ’Bohʼ forekommer 2532 ganger og er dermed et av de mest brukte verbene i De hebraiske skrifter og det viktigste av de verbene som uttrykker bevegelse.’ (Theological Dictionary of the Old Testament) (1. Mosebok 7: 1, 13; 2. Mosebok 12: 25; 28: 35; 2. Samuelsbok 19: 30; 2. Kongebok 10: 21; Salme 65: 3; Jesaja 1: 23, NW; Esekiel 11: 16; Daniel 9: 13; Amos 8: 11) Hvis Jesus og apostlene hadde brukt et ord med et så omfattende betydningsinnhold, kunne meningen av det sikkert diskuteres. Men var det dette ordet de brukte?
17. a) Hvorfor er det ikke sikkert at moderne hebraiske oversettelser av Matteus gjengir nøyaktig hva Jesus og apostlene sa? b) Hvor kan vi ellers finne en ledetråd med hensyn til hvilket ord Jesus og apostlene kan ha brukt, og av hvilken annen grunn er denne kilden interessant for oss? (Se fotnoten.)
17 Husk at moderne hebraiske utgaver av Matteus er oversettelser, og at de ikke nødvendigvis svarer nøyaktig til det Matteus skrev på hebraisk. Faktum er at Jesus godt kan ha brukt et annet ord enn bohʼ, et som svarer til betydningen av pa·rou·siʹa. Dette framgår av boken Hebrew Gospel of Matthew, som ble utgitt av professor George Howard i 1995. Den henleder oppmerksomheten på et polemisk verk fra det 14. århundre der den jødiske legen Shem-Tob ben Isaac Ibn Shaprut retter angrep mot kristendommen. Dette dokumentet inneholder en hebraisk tekstutgave av Matteus’ evangelium. Det er ting som tyder på at denne Matteusteksten ikke ble oversatt fra latin eller gresk på Shem-Tobs tid, men at den var meget gammel, og at den opprinnelig var skrevet på hebraisk.c Den kan derfor bringe oss nærmere det som ble sagt på Oljeberget.
18. Hvilket interessant hebraisk ord bruker Shem-Tob, og hva betyr det?
18 I Matteus 24: 3, 27, 39 bruker Shem-Tobs Matteustekst ikke verbet bohʼ. Den bruker i stedet det beslektede substantivet bi·ʼahʹ. I De hebraiske skrifter forekommer dette substantivet bare i Esekiel 8: 5, hvor det betyr «inngang». Bi·ʼahʹ viser ikke her til en handling, til det å komme, men til begynnelsen av en bygning, inngangspartiet; når du står i inngangen eller på terskelen, befinner du deg i bygningen. Ikke-bibelske religiøse dokumenter blant Dødehavsrullene bruker for øvrig ofte bi·ʼahʹ om begynnelsen av presteskiftene. (Se 1. Krønikebok 24: 3—19; Lukas 1: 5, 8, 23.) Og en oversettelse til hebraisk av den gamle syriske (eller arameiske) oversettelsen Peshitta (utgitt i 1986) bruker bi·ʼahʹ i Matteus 24: 3, 27, 37, 39. Det er altså ting som viser at substantivet bi·ʼahʹ i gammel tid kan ha hatt en betydning som var noe annerledes enn betydningen av verbet bohʼ, som er hyppig brukt i Bibelen. Hvorfor er dette interessant?
19. Hvilken slutning kan vi trekke hvis Jesus og apostlene brukte ordet bi·ʼahʹ?
19 Da apostlene stilte sitt spørsmål og Jesus gav sitt svar, kan de ha brukt dette substantivet, bi·ʼahʹ. Selv om apostlene bare hadde Jesu framtidige ankomst i tankene, kan Jesus ha latt bi·ʼahʹ romme mer enn det de tenkte på. Han kan ha pekt fram til at han skulle komme for å tiltre en ny stilling. Hans ankomst ville utgjøre begynnelsen til hans nye rolle. Dette ville passe til betydningen av pa·rou·siʹa, det ordet Matteus senere brukte. En slik bruk av bi·ʼahʹ ville følgelig støtte det Jehovas vitner i lang tid har framholdt, nemlig at det sammensatte tegnet Jesus gav, skulle vise at han var nærværende.
I påvente av at hans nærvær skal nå sitt klimaks
20, 21. Hva kan vi lære av det Jesus sa om Noahs dager?
20 Vårt studium av Jesu nærvær bør ha direkte innvirkning på vårt liv og våre forventninger. Jesus oppfordret inntrengende sine etterfølgere til å være årvåkne. Han beskrev et tegn som ville gjøre det mulig for mennesker å forstå at hans nærvær hadde begynt, selv om de fleste ikke ville gi akt: «Som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær bli. For som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær bli.» — Matteus 24: 37—39.
21 I Noahs dager var folk flest i den daværende generasjon utelukkende opptatt med sine vanlige gjøremål. Jesus forutsa at det samme ville være tilfellet under «Menneskesønnens nærvær». De som levde på Noahs tid, trodde nok at det ikke ville skje noe spesielt. Du vet at de tok feil. Noahs dager, som strakte seg over tid, nådde et klimaks: «Flommen kom og feide dem alle bort.» I Lukas finner vi en lignende beretning hvor Jesus sammenlignet «Noahs dager» med «Menneskesønnens dager». Jesus advarte: «På samme måte skal det være på den dag da Menneskesønnen skal åpenbares.» — Lukas 17: 26—30
22. Hvorfor bør vi være spesielt interessert i Jesu profeti i Matteus, kapittel 24?
22 Alt dette har spesiell betydning for oss ettersom vi lever i en tid da vi kan se at det Jesus forutsa, finner sted — kriger, jordskjelv, pest, matmangel og forfølgelse av hans disipler. (Matteus 24: 7—9; Lukas 21: 10—12) Slike ting har gjort seg gjeldende siden den epokegjørende konflikten som meget passende ble kalt den første verdenskrig, skjønt folk flest betrakter det som har skjedd, som en naturlig del av historien. Sanne kristne forstår imidlertid betydningen av disse viktige begivenhetene, akkurat som årvåkne mennesker forstår at sommeren er nær, når fikentreet skyter blad. Jesus sa: «Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.» — Lukas 21: 31.
23. Hvem har Jesu ord i Matteus, kapittel 24, spesiell betydning for, og hvorfor?
23 Mye av det Jesus sa som svar på Oljeberget, var rettet til hans etterfølgere. Det var de som skulle delta i det livreddende arbeidet med å forkynne det gode budskap overalt på jorden før enden kom. Det var de som skulle se «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse . . . stå på et hellig sted» og forstå hva det innebar. Det var de som skulle reagere ved å «flykte» før den store trengsel. Og det var de som spesielt skulle bli berørt av de ordene Jesus la til: «Hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» (Matteus 24: 9, 14—22) Men hva betyr disse tankevekkende ordene, og hvorfor kan det sies at de gir oss grunn til økt glede, tillit og nidkjærhet nå? Du vil finne svarene i den følgende artikkelen, som behandler Matteus 24: 22.
[Fotnoter]
a Eksempler fra Josefus: Ved Sinai-fjellet viste lyn og torden «at Gud var nærværende [pa·rou·siʹa]». Den mirakuløse manifestasjonen i tabernaklet «viste Guds nærvær [pa·rou·siʹa]». Da Gud viste Elisjas tjener de stridsvognene som var rundt omkring profeten, tilkjennegav han «sin makt og sitt nærvær [pa·rou·siʹa] for sin tjener». Da den romerske embetsmannen Petronius forsøkte å blidgjøre jødene, hevdet Josefus at ’Gud viste Petronius sitt nærvær [pa·rou·siʹa]’ ved å sende regn. Josefus brukte ikke pa·rou·siʹa bare om det å nærme seg eller om et ankomstøyeblikk. Ordet betydde et vedvarende og til og med usynlig nærvær. (2. Mosebok 20: 18—21; 25: 22; 3. Mosebok 16: 2; 2. Kongebok 6: 15—17) — Antiquities of the Jews, bok 3, kapittel 5, avsnitt 2 [80]; kapittel 8, avsnitt 5 [202]; bok 9, kapittel 4, avsnitt 3 [55]; bok 18, kapittel 8, avsnitt 6 [284].
b I oppslagsverket A Critical Lexicon and Concordance to the English and Greek New Testament sier E. W. Bullinger at pa·rou·siʹa betyr ’det å være eller bli nærværende, derfor nærvær, ankomst; et komme som innbefatter tanken om en permanent tilstedeværelse fra dette komme av’.
c Ett vitnesbyrd er at den 19 ganger inneholder det hebraiske uttrykket «Navnet», enten skrevet helt ut eller forkortet. Professor Howard skriver: «Denne lesemåten av Guds navn i et kristent dokument som er sitert av en jødisk polemiker, er bemerkelsesverdig. Hvis dette hadde vært en hebraisk oversettelse av et gresk eller latinsk kristent dokument, skulle man vente å finne adonai [Herre] i teksten, ikke et symbol for det uutsigelige gudsnavnet JHWH. . . . Hvorfor han skulle ha lagt til det uutsigelige navnet, er uforklarlig. Kjensgjerningene taler meget sterkt for at Shem-Tob fikk sin Matteustekst med gudsnavnet allerede i teksten, og at han antagelig bevarte det framfor å løpe den risiko som var forbundet med å gjøre seg skyldig i å fjerne det.» New World Translation of the Holy Scriptures, referanseutgaven, tar Shem-Tobs Matteustekst (J2) til inntekt for bruken av Guds navn i De kristne greske skrifter.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er det viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom ulike bibeloversettelsers gjengivelse av Matteus 24: 3?
◻ Hva betyr pa·rou·siʹa, og hvorfor er dette et viktig punkt?
◻ Hvilken mulig parallell mellom gresk og hebraisk kan det være i Matteus 24: 3?
◻ Hvilken viktig faktor som gjelder tiden, må vi kjenne til for å forstå Matteus, kapittel 24?
[Bilde på side 10]
Oljeberget, like øst for Jerusalem