Ville du ha anerkjent Messias?
JESUS KRISTUS forkynte Guds Ord for israelittene i tre og et halvt år. Men da hans jordiske tjeneste gikk mot slutten, hadde likevel flertallet av hans samtidige forkastet ham som Messias, eller Guds lovte «Salvede». Hvorfor?
Bibelen hjelper oss til å påvise flere grunner til hvorfor jødene i det første århundre ikke anerkjente Jesus som Messias. Tre av disse grunnene er også med på å holde mange i dag tilbake fra å anerkjenne Jesu nåværende stilling som regjerende messiansk konge.
«Vi vil gjerne se et tegn»
Én grunn til at jødene i det første århundre ikke tok imot Messias, var deres motvilje mot å godta de bibelske tegn som viste at han var Messias. Fra tid til annen krevde de som lyttet til Jesus, at han skulle gi dem et tegn for å bevise at han kom fra Gud. I Matteus 12: 38 fortelles det at noen av de skriftlærde og fariseerne sa: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.» Hadde ikke Jesus allerede vist dem forskjellige tegn? Jo, det hadde han selvsagt.
På den tiden hadde Jesus utført en rekke mirakler. Han hadde forvandlet vann til vin, helbredet en døende gutt og Peters syke svigermor, gjort en spedalsk mann ren, gjort en lam mann i stand til å gå, helbredet en mann som hadde vært syk i 38 år, og en mann med en vissen hånd, befridd mange mennesker for deres byrdefulle sykdommer, helbredet en offisers slave, oppreist en enkes sønn fra de døde og helbredet en mann som var blind og stum. Disse miraklene hadde funnet sted i Kana, Kapernaum, Jerusalem og Nain, og dessuten spredte nyhetene om slike mirakler seg i hele Judea og i omkringliggende områder. — Johannes 2: 1—12; 4: 46—54; Matteus 8: 14—17; 8: 1—4; 9: 1—8; Johannes 5: 1—9; Matteus 12: 9—14; Markus 3: 7—12; Lukas 7: 1—10; 7: 11—17; Matteus 12: 22.
Det manglet tydeligvis ikke på tegn som viste at Jesus var Messias. Men selv om han utførte så mange tegn for folk, trodde de ikke på ham. De som så bevisene for at Jesus var sendt av Gud, men likevel ikke anerkjente ham som Messias, var åndelig blinde. Hjertet deres var hardt og lukket for sannheten. — Johannes 12: 37—41.
Hvordan er det så i vår tid? Noen sier: «Jeg tror bare det jeg kan se med egne øyne.» Men er det virkelig fornuftig å ha en slik innstilling? Bibelens profetier viser at Jesus allerede er blitt innsatt på tronen som konge i det himmelske, messianske rike. Siden han er usynlig, trenger vi et tegn som kan hjelpe oss til å forstå at hans styre har trådt i funksjon, noe som innvarsler begynnelsen på de siste dager av denne onde tingenes ordning. Ser du dette tegnet? — Matteus 24: 3.
Ifølge Bibelen skulle begynnelsen på Kristi styre som messiansk konge kjennetegnes av krig, jordskjelv, matmangel og pest i et omfang som savner sidestykke. I «de siste dager» skulle de mellommenneskelige forhold preges av selviskhet, griskhet og mangel på hemninger. (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 6, 7; Lukas 21: 10, 11) I tillegg til de kronologiske bevisene er det mer enn 20 forskjellige trekk ved de siste dager som viser at Messias’ styre begynte i 1914. — Se Vakttårnet for 1. mars 1993, side 5.
«Pengekjære»
Materialisme var en annen grunn til at jødene forkastet Jesus som Messias. Mange la for stor vekt på materiell velstand, og det hindret dem i å følge Jesus. Fariseerne var for eksempel kjent for å være «pengekjære». (Lukas 16: 14) Tenk over tilfellet med den rike, unge styresmannen som kom til Jesus og spurte hvordan han skulle oppnå evig liv. «Hold stadig budene,» svarte Jesus. «Alle disse har jeg holdt; hva mangler jeg ennå?» spurte den unge mannen deretter, for han var åpenbart klar over at han måtte gjøre mer enn bare å holde enkelte påbud. Jesus sa til ham: «Selg de ting du eier, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen; kom så og bli min etterfølger.» For en mulighet — å bli en disippel av Messias! Likevel gikk den unge styresmannen bedrøvet bort. Hvorfor? Fordi det var viktigere for ham å ha skatter på jorden enn skatter i himmelen. — Matteus 19: 16—22.
Situasjonen har ikke forandret seg. Det å bli en sann etterfølger av den messianske konge innebærer å sette åndelige interesser foran alt annet, også foran jordiske eiendeler. Dette er virkelig en utfordring for alle som har et materialistisk syn på tingene. Et misjonærektepar i et asiatisk land snakket for eksempel med en kvinne om Bibelen. Paret trodde at hun kanskje kunne tenke seg å lære mer om Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, og tilbød henne Vakttårnet og Våkn opp! Hvordan reagerte hun? Jo, hun spurte: «Vil disse bladene hjelpe meg til å tjene flere penger?» Kvinnen var mer interessert i materielle ting enn i åndelige ting.
Det samme ekteparet studerte Bibelen med en ung mann som begynte å gå på møtene i Rikets sal. «Du kaster bort tiden,» sa foreldrene hans. «Du burde heller få deg en ekstrajobb om kveldene og tjene flere penger.» Hvor trist er det ikke når foreldre oppmuntrer barna sine til å prioritere materielle ting framfor det å lære om den messianske konge! Et kinesisk ordspråk sier: «Selv med all sin rikdom kan ikke herskeren kjøpe seg liv i ti tusen år.»
Det er mange som har skjønt at man ikke kan være pengekjær dersom man skal lære om den messianske konge og følge ham. Et vitne for Jehova som drev sin egen forretning og tjente godt, sa: «Det er veldig hyggelig å ha mye penger, men det er ikke nødvendig. Det er ikke penger som gjør en lykkelig.» Hun er nå medlem av Betel-familien ved et av Selskapet Vakttårnets europeiske avdelingskontorer.
«Frykten for jødene»
Menneskefrykt var enda en grunn til at jødene ikke tok imot Jesus som Messias. Hvis noen åpenlyst anerkjente Jesus som Messias, ville de sette sitt gode navn og rykte på spill. Dette var en altfor høy pris for enkelte. Tenk på Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet, den jødiske høyesterett. Jesu tegn og lære gjorde inntrykk på ham, og han erkjente: «Rabbi, vi vet at du som lærer er kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, hvis ikke Gud er med ham.» Likevel oppsøkte Nikodemus Jesus om natten, sannsynligvis for å unngå at andre jøder skulle kjenne ham igjen. — Johannes 3: 1, 2.
Mange av dem som hørte Jesus tale, var mer opptatt av å oppnå menneskers godkjennelse enn Guds godkjennelse. (Johannes 5: 44) Da Jesus var i Jerusalem under løvhyttehøytiden i år 32 e.v.t., var det «mye lavmælt snakk om ham blant folkeskarene». Ingen snakket åpent om ham, «på grunn av frykten for jødene». (Johannes 7: 10—13) Selv ikke foreldrene til en mann som Jesus helbredet for blindhet, torde å erkjenne at miraklet kom fra Guds representant. Også de «fryktet for jødene». — Johannes 9: 13—23.
Det er også noen i vår tid som innser at Jesus nå regjerer som messiansk konge i himmelen, men som er redd for åpent å erkjenne dette. For dem er det å miste sitt gode omdømme hos andre en altfor høy pris å betale. Et av Jehovas vitner i Tyskland drøftet for eksempel Bibelen sammen med en mann som medgav: «Det er sant, det som dere Jehovas vitner forkynner om Bibelen. Men hvis jeg ble et av Jehovas vitner i dag, ville alle vite det i morgen. Hva ville de tenke på jobben, i nabolaget og i den klubben som jeg og familien er med i? Jeg ville ikke klare å takle det.»
Hva er det som forårsaker menneskefrykt? Stolthet, et ønske om å være populær i familien og blant venner, frykt for å bli latterliggjort og ydmyket og engstelse for å være annerledes enn folk flest. Den slags følelser viser seg i særlig grad å utgjøre en prøvelse for dem som begynner å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. En ung kvinne ble for eksempel svært begeistret over å lære om det paradiset som det messianske rike vil opprette på jorden under Jesu Kristi herredømme. Men hun var også veldig glad i diskomusikk, og menneskefrykt hindret henne i å snakke med andre om det nye håpet hun hadde fått. Omsider klarte hun å mønstre nok mot til å snakke åpent med andre om Bibelen. Vennene fra diskomiljøet ville ikke ha noe mer med henne å gjøre, men mannen og foreldrene viste interesse. Etter hvert ble både kvinnen selv og hennes mor døpt, og mannen og faren begynte å studere Bibelen. For en lønn for å overvinne menneskefrykt!
Anerkjenner du virkelig Messias?
Noen av Jesu disipler var til stede da Jesus døde på torturpælen. De hadde anerkjent ham som den Messias som skulle komme. Det var også noen jødiske styresmenn til stede, og de krevde på en måte fremdeles et tegn. «La ham frelse seg selv, hvis han er Guds Kristus [eller Messias], Den utvalgte.» (Lukas 23: 35) Ville de aldri slutte å spørre etter tegn? Jesus hadde utført flere titalls mirakler. Dessuten var hans fødsel og tjeneste, det at han ble stilt for retten og henrettet, og hans oppstandelse med på å oppfylle en rekke profetier i de hebraiske skrifter. — Se «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig», sidene 343 og 344. Denne boken er utgitt av Watchtower Bible and Tract Society.
De som gikk forbi, spottet Jesus, for de hadde forkastet bevisene for at han var Messias. (Matteus 27: 39, 40) Soldatene var materialistiske og delte Jesu klær mellom seg og kastet lodd om underkledningen hans. (Johannes 19: 23, 24) Menneskefrykt spilte en rolle i noen tilfeller. Tenk for eksempel på Josef fra Arimatea, som var medlem av Sanhedrinet. Han «var en disippel av Jesus, men i det skjulte av frykt for jødene». Etter Messias’ død tok Josef og Nikodemus hånd om Jesu legeme. Josef overvant dermed sin menneskefrykt. — Johannes 19: 38—40.
Ville du ha anerkjent Jesus som Messias hvis du hadde levd i det første århundre? Det å anerkjenne Messias innebærer å godta Bibelens vitnesbyrd, avvise en materialistisk tankegang og ikke gi etter for menneskefrykt. Nå i de siste dager bør hver og en av oss spørre seg selv: «Anerkjenner jeg Jesus som den himmelske, messianske konge?» Snart vil han overta styret over jorden. Når det skjer, vil du da være blant dem som virkelig anerkjenner Jesus Kristus som den lovte Messias?
[Bilde på side 28]
Ignorer aldri bevisene for at Jesus er den messianske konge
[Bilde på side 31]
Det å lære om Messias innebærer ofte at man må overvinne frykten for hva andre vil si