Trøst for de undertrykte
HAR du lagt merke til at visse ord har gått igjen i overskriftene en rekke ganger i årenes løp? Er du lei av å lese slike ord som krig, kriminalitet, katastrofe, sult og lidelser? Det finnes derimot et ord som har glimret med sitt fravær i nyhetene, trass i at det beskriver noe menneskene har stort behov for. Ordet er «trøst».
«Trøst» betyr «støtte og oppmuntring i motgang» og «lindring i sorg». Når man tenker på alle de prøvelsene folk har gjennomgått i det 20. århundre, er det lett å forstå at støtte og oppmuntring og lindring i sorg er noe som er sårt tiltrengt. Sant nok har noen av oss i dag fått flere materielle bekvemmeligheter enn det forfedrene våre noen gang kunne ha drømt om. Det har vitenskapelige framskritt en stor del av æren for. Men vitenskapen og teknologien har ikke gitt oss trøst i den forstand at vi er blitt befridd for alle årsaker til lidelser. Hva er disse årsakene?
For mange hundre år siden kom den vise kong Salomo inn på en grunnleggende årsak til lidelser da han sa: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» (Forkynneren 8: 9) Vitenskapen og teknologien har ikke kunnet endre det ønsket mennesker har om å herske over andre mennesker. I løpet av det 20. århundre har dette ønsket gitt støtet til undertrykkende nasjonale diktaturer og grusomme internasjonale kriger.
Siden 1914 er over hundre millioner mennesker blitt drept som følge av krig. Tenk på alle de menneskelige lidelsene dette tallet representerer — millioner av sørgende familier med behov for trøst. Og kriger bringer ikke bare med seg voldsom død, men også andre prøvelser. Ved slutten av den annen verdenskrig var det mer enn tolv millioner flyktninger i Europa. I de senere årene har over halvannen million flyktet fra krigssonene i Sørøst-Asia. Krigshandlingene på Balkan har tvunget mer enn to millioner til å flykte fra hjemmene sine — i mange tilfeller for å slippe unna «etnisk rensing».
Flyktninger har avgjort behov for trøst, særlig de som forlater hjemmet sitt uten andre eiendeler enn det de kan bære med seg, og som ikke vet hvor de skal dra, eller hva framtiden vil bringe dem og deres familie. Slike mennesker er blant de mest ynkverdige ofrene for undertrykkelse; de trenger trøst.
I mer fredelige strøk på jorden lever millioner av mennesker praktisk talt i slaveri under verdens økonomiske system. Riktignok har mange en overflod av materielle goder. Men de fleste står midt oppe i en daglig kamp for å få endene til å møtes. Mange er på leting etter en anstendig bolig. Stadig flere blir arbeidsløse. En afrikansk avis kom med denne forutsigelsen: «Verden er på vei mot en arbeidsledighetskrise som savner sidestykke, for innen år 2020 vil over 1,3 milliarder mennesker til være på jakt etter en jobb.» De økonomisk undertrykte trenger utvilsomt «støtte og oppmuntring», ja trøst.
På grunn av denne fortvilte situasjonen slår noen inn på forbryterbanen. Men det skaper naturlig nok problemer for ofrene deres, og høy kriminalitet bidrar til at folk føler seg enda mer undertrykt. Avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika, hadde nylig en overskrift som lød: «En vanlig dag i ’verdens mest morderiske land’.» Artikkelen beskrev en normal dag i Johannesburg og omegn. I løpet av denne ene dagen ble fire personer myrdet og åtte biler kapret. I én middelklasseforstad ble det anmeldt 17 innbrudd. I tillegg fant det sted en rekke væpnede ran. Ifølge avisen omtalte politiet dette som en «forholdsvis rolig» dag. Det er lett å forstå at de som blir utsatt for innbrudd og bilkapring eller opplever at en slektning blir myrdet, føler seg sterkt undertrykt. De trenger håp og oppmuntring, ja trøst.
I noen land forekommer det at foreldre selger barna sine som prostituerte. Ett asiatisk land, som blir oversvømt av «sexturister», skal visstnok ha to millioner prostituerte, og disse er i mange tilfeller blitt solgt eller kidnappet som barn. Kan det finnes noen som er mer undertrykt enn disse ynkverdige ofrene for sexhandelen? I en artikkel om denne skitne geskjeften fortalte bladet Time om en konferanse som ble holdt i 1991 av flere sørøstasiatiske kvinneorganisasjoner. Der ble det anslått at «30 millioner kvinner er blitt solgt verden over siden midten av 1970-årene».
Barn behøver naturligvis ikke å bli solgt som prostituerte for å bli gjort til ofre. Stadig flere blir mishandlet eller til og med voldtatt i sitt eget hjem av foreldre og slektninger. Disse barna får følelsesmessige arr som det kan ta lang tid å bli kvitt. Det er ingen tvil om at ofrene for en slik tragisk undertrykkelse har behov for trøst.
En som var vitne til undertrykkelse i gammel tid
Kong Salomo var forferdet over omfanget av den undertrykkelsen han var vitne til. Han skrev: «Jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer — men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem.» — Forkynneren 4: 1.
Hvis den vise kong Salomo allerede for 3000 år siden forstod at de undertrykte hadde et desperat behov for trøst, hva ville han da ha sagt om situasjonen i vår tid? Likevel visste han at det ikke fantes noe ufullkomment menneske, heller ikke han selv, som kunne gi menneskene den trøst de trengte. Det måtte komme en som var større, hvis det skulle være mulig å bryte undertrykkernes makt. Finnes det en slik person?
Salme 72 i Bibelen omtaler en som skulle gi alle mennesker stor trøst. Salmen ble skrevet av Salomos far, kong David. Overskriften lyder: «Om Salomo.» Kong David skrev tydeligvis denne salmen på slutten av sitt liv for å fortelle om Ham som skulle arve hans trone. Denne Arvingen skulle ifølge salmen befri menneskene for all undertrykkelse for bestandig. «I hans dager skal den rettferdige spire, og fred i overflod, inntil månen ikke er mer. Og han skal ha undersåtter fra hav til hav og . . . til jordens ender.» — Salme 72: 7, 8.
Da David skrev disse ordene, hadde han etter alt å dømme sin sønn Salomo i tankene. Men Salomo var klar over at det ikke stod i hans makt å tjene menneskene på den måten salmen beskriver. Han kunne bare oppfylle dette i liten målestokk til gagn for nasjonen Israel, ikke til gagn for hele jorden. Denne inspirerte, profetiske salmen pekte tydeligvis fram til en som var mye større enn Salomo. Hvem var det? Det kunne bare være Jesus Kristus.
Da en engel kunngjorde Jesu fødsel, sa han i samme forbindelse: «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone.» (Lukas 1: 32) Og Jesus omtalte seg selv som noe «mer enn Salomo». (Lukas 11: 31) Helt siden Jesus ble oppreist til plassen ved Guds høyre hånd, har han befunnet seg i himmelen, og derfra kan han oppfylle ordene i Salme 72. Dessuten har Gud gitt ham den makt og myndighet som skal til for å bryte de menneskelige undertrykkeres åk. (Salme 2: 7—9; Daniel 2: 44) Det må altså være Jesus som skal oppfylle ordene i Salme 72.
Undertrykkelsen skal snart ta slutt
Hva betyr så dette? Jo, det betyr at alle former for undertrykkelse blant menneskene snart vil være borte. Nå i det 20. århundre har vi vært vitne til lidelser og undertrykkelse i et omfang som savner sidestykke, og ifølge Jesus skulle dette utgjøre en del av det tegnet som avmerker «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3) Han forutsa blant annet: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike.» (Matteus 24: 7) Dette trekket ved profetien begynte å gå i oppfyllelse omkring den tiden da den første verdenskrig brøt ut i 1914. Jesus sa også: «På grunn av den tiltagende lovløshet skal kjærligheten kjølne hos de fleste.» (Matteus 24: 12) Lovløsheten og mangelen på kjærlighet har frambrakt en ond og undertrykkende generasjon. Derfor må den tiden være nær da Jesus Kristus skal gripe inn som jordens nye konge. (Matteus 24: 32—34) Hva innebærer det for undertrykte mennesker som tror på Jesus Kristus og ser hen til ham som den som Gud har gitt i oppdrag å trøste menneskeheten?
For å få svar på det spørsmålet kan vi lese noen flere vers i Salme 72, som altså blir oppfylt på Kristus Jesus: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.» (Salme 72: 12—14) Guds utnevnte Konge, Jesus Kristus, skal følgelig sørge for at ingen behøver å lide på grunn av undertrykkelse. Han har makt til å gjøre slutt på alle former for urettferdighet.
«Det høres fantastisk ut,» sier kanskje noen, «men hva med situasjonen her og nå? Hvilken trøst er tilgjengelig for dem som lider akkurat nå?» Jo, de undertrykte kan virkelig finne trøst. De neste to artiklene viser hvordan millioner av mennesker allerede nå får trøst ved å framelske et nært forhold til den sanne Gud, Jehova, og til hans elskede Sønn, Jesus Kristus. Et slikt nært forhold kan gi oss trøst i disse undertrykkelsens tider og hjelpe oss til å oppnå evig liv i en verden som er helt fri for undertrykkelse. Jesus sa i bønn til Gud: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.
[Bilde på sidene 4 og 5]
I Guds nye verden kommer ikke noen mennesker til å undertrykke andre