Er det et liv etter døden?

DET er to spørsmål som menneskene har grublet mye over i tusener av år: Hva er årsaken til at vi blir gamle og dør? Finnes det noen form for bevisst tilværelse etter døden?

Det er ikke så merkelig at det første spørsmålet er blitt oppfattet som vanskelig, for ikke engang den moderne legevitenskap, som har gjort så mange imponerende oppdagelser, har klart å gi noe tilfredsstillende svar på det.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det finnes noen form for bevisst tilværelse etter døden, er det blitt gitt en rekke forskjellige svar. Men stort sett er det stor avstand mellom standpunktene; noen er helt sikre på at dette livet ikke er alt vi kan vente oss, mens andre er akkurat like overbevist om at døden setter et endelig punktum for vår bevisste tilværelse. De fleste i den sistnevnte gruppen sier at de overhodet ikke er i tvil om at det korte livet menneskene lever, er det hele. Ofte vil alle motargumenter bli møtt med et selvsikkert «Er det kanskje noen som har kommet tilbake for å fortelle oss om livet etter døden?»

I dette som i andre kontroversielle spørsmål er det mange som ikke har gjort seg opp noen bestemt mening, og som sier at de alltid er åpne for argumenter. Andre igjen svarer, kanskje litt fleipete, at «vi får bare vente og se når den tid kommer».

Et spørsmål som har vært aktuelt lenge

Det ble stilt et spørsmål angående liv etter døden allerede for omkring 3500 år siden. Orientaleren Job, som er kjent for den utholdenhet han viste under prøvelser, stilte spørsmålet sitt slik: «En sunn og sterk mann dør og ligger beseiret; ja, et menneske av jord utånder, og hvor er han? Vann forsvinner vitterlig fra et hav, og en elv svinner bort og tørker ut. Også mennesket må legge seg ned og står ikke opp. . . . Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» — Job 14: 10—14.

Job var ikke alene om å stille spørsmål angående et liv etter dette. Oppslagsverket Encyclopædia of Religion and Ethics kommer med følgende opplysning i et avsnitt som handler om de dødes tilstand: «Intet spørsmål som har med det psykiske liv å gjøre, har i den grad engasjert menneskenes tanker som spørsmålet om hvilken tilstand mennesket befinner seg i etter døden. [Urbefolkningen] i alle verdens områder har i alminnelighet meget klare og livaktige forestillinger om åndeverdenen — livet der, særtrekkene, landskapet — og dette tyder på en intens interesse for emnet. Den utbredte frykten for de døde peker i retning av en meget primitiv forestilling om at de dødes tilstand ikke innebar at livet hadde opphørt. Døden berøvet folk deres energi, det var tydelig nok, men var det ikke andre former for energi i virksomhet, og var ikke disse i stand til å manifestere seg på finurlige, mystiske måter? Enten menneskene til å begynne med trodde på en ånd eller sjel som levde atskilt fra legemet, eller ikke, ser det ut til at det er all grunn til å tro at de mente at de døde levde videre på en eller annen måte.»

Noen er som sagt overbevist om at det må være en eller annen form for liv etter døden, andre er overbevist om at det livet vi nå lever, er alt vi kan vente oss, mens atter andre ikke er sikre på hva de skal tro. Uansett hvor du passer best inn, vil vi oppfordre deg til å tenke nøye over det som kommer fram i den neste artikkelen. Se om du ikke synes at den inneholder overbevisende bibelsk belegg for at vi kan ha utsikter til et lykkelig liv etter døden, og se om du får klarhet i hvordan, hvor og når dette skal skje.