Loven før Kristus

«Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» — SALME 119: 97.

1. Hva er det som styrer himmellegemenes bevegelser?

HELT fra barndommen av hadde Job trolig sett opp på stjernene og undret seg. Foreldrene hans hadde sikkert lært ham navnene på de store stjernebildene og det de visste om de lovene som styrer stjernebildenes bevegelser på himmelen. Folk i gammel tid brukte jo disse enorme, praktfulle stjernegruppenes regelmessige bevegelser for å avmerke de skiftende årstidene. Men hvor mye Job enn stirret opp på himmelen med ærefrykt, så visste han ikke hvilke mektige krefter det var som holdt stjerneformasjonene sammen. Han hadde derfor ikke noe svar å komme med da Jehova Gud spurte ham: «Kjenner du stjernehimmelens lover?» (Job 38: 31—33, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Ja, stjernene blir styrt av lover — lover som er så nøyaktige og innviklede at dagens forskere ikke forstår dem fullt ut.

2. Hvordan kan vi si at hele skaperverket blir styrt eller ledet av lover?

² Jehova er Den Høyeste Lovgiver i universet. Hele hans verk blir styrt eller ledet av lover. Hans elskede Sønn, «all skapnings førstefødte», adlød trofast sin Fars lov før det fysiske univers var til. (Kolosserne 1: 15) Englene blir også ledet av lover. (Salme 103: 20) Til og med dyr blir styrt eller ledet av lover når de følger de instinktene som deres Skaper har programmert inn i dem. — Ordspråkene 30: 24—28; Jeremia 8: 7.

3. a) Hvorfor trenger menneskene lover? b) Ved hjelp av hva ledet Jehova Israels nasjon?

³ Hva med menneskene? Selv om vi er velsignet med slike gaver som intelligens, moralfølelse og åndelighet, trenger vi lover fra Gud for å vite hvordan vi skal bruke disse gavene. Våre første foreldre, Adam og Eva, var fullkomne, så de trengte bare noen få lover som skulle lede dem. Kjærligheten til deres himmelske Far skulle ha gitt dem mer enn god nok grunn til å adlyde med glede. Men de var ulydige. (1. Mosebok 1: 26—28; 2: 15—17; 3: 6—19) Det førte til at deres etterkommere ble syndige skapninger som trengte mange flere lover som skulle rettlede dem. I tidens løp dekket Jehova i sin kjærlighet dette behovet. Han gav Noah bestemte lover som Noah i sin tur skulle gjøre sin familie kjent med. (1. Mosebok 9: 1—7) Mange hundre år senere gav Gud gjennom Moses den nyopprettede nasjonen Israel en detaljert, skreven Lov. Det var første gang Jehova ledet en hel nasjon ved hjelp av en guddommelig lov. Når vi undersøker denne Loven, forstår vi bedre den viktige rolle som den guddommelige lov spiller i de kristnes liv i vår tid.

Hensikten med Moseloven

4. Hvorfor ville det være en utfordring for Abrahams utvalgte etterkommere å frambringe den lovte Ætt?

⁴ Apostelen Paulus, som hadde studert Loven grundig, spurte: «Hvorfor da Loven?» (Galaterne 3: 19) For å få svar på det må vi huske at Jehova hadde lovt sin venn Abraham at hans slektslinje skulle frambringe en Ætt som skulle bringe alle nasjoner store velsignelser. (1. Mosebok 22: 18) Men det lå en utfordring i dette: Blant Abrahams utvalgte etterkommere, israelittene, var det ikke alle som elsket Jehova. Etter hvert som tiden gikk, viste det seg at de fleste av dem var stivnakkete og opprørske — noen av dem var nesten ikke til å styre! (2. Mosebok 32: 9; 5. Mosebok 9: 7) For slike mennesker var tilhørigheten til Guds folk bare et spørsmål om herkomst, ikke om personlig valg.

5. a) Hva lærte Jehova israelittene ved hjelp av Moseloven? b) Hvordan var det meningen at Loven skulle virke på dem som fulgte den?

⁵ Hvordan kunne et slikt folk frambringe den lovte Ætt og høste gagn av denne Ætten? Jehova styrte dem ikke som roboter, men underviste dem ved hjelp av lover. (Salme 119: 33—35; Jesaja 48: 17) Det hebraiske ordet for «lov», toh·rạh, betyr faktisk «lære, undervisning». Hva lærte denne loven israelittene? Den lærte dem først og fremst at de hadde behov for Messias, som skulle løskjøpe dem fra deres syndige tilstand. (Galaterne 3: 24) Den lærte dem også gudsfrykt og lydighet. I samsvar med løftet til Abraham skulle israelittene tjene som vitner for Jehova overfor alle andre nasjoner. Loven måtte derfor lære dem opphøyde lover for god oppførsel som ville kaste glans over Jehova; den skulle hjelpe Israel til ikke å ta etter de fordervede skikkene som nasjonene omkring fulgte. — 3. Mosebok 18: 24, 25; Jesaja 43: 10—12.

6. a) Omtrent hvor mange forskrifter inneholder Moseloven, og hvorfor var ikke det altfor mange? (Se fotnoten.) b) Hva kan vi få innsikt i ved å studere Moseloven?

⁶ Det er derfor ikke noe rart at Moseloven inneholdt mange forskrifter — over 600 i alt.a Denne skrevne Loven inneholdt bestemmelser angående gudsdyrkelse, styre og stell, moral, rettspleie og til og med kosthold og hygiene. Betyr dette at Loven var en eneste lang rekke med kalde forordninger og konsise bud? Langt ifra! Et studium av denne lovsamlingen gir oss en fantastisk innsikt i Jehovas kjærlige personlighet. Vi skal se på noen eksempler.

En lov som var preget av barmhjertighet og medfølelse

7, 8. a) Hvordan la Loven vekt på barmhjertighet og medfølelse? b) Hvordan håndhevet Jehova Loven på en barmhjertig måte i Davids tilfelle?

⁷ Loven la vekt på barmhjertighet og medfølelse, særlig overfor dem som var uheldig stilt eller hjelpeløse. Enker og foreldreløse barn ble spesielt nevnt som slike som skulle beskyttes. (2. Mosebok 22: 22—24) Arbeidsdyr ble beskyttet mot grusomhet. Det ble tatt hensyn til grunnprinsippene for eiendomsrett. (5. Mosebok 24: 10; 25: 4) Selv om Loven krevde dødsstraff for drap, gav den rom for barmhjertighet i tilfeller hvor noen drepte noen av vanvare. (4. Mosebok 35: 11) Dommerne i Israel hadde åpenbart et visst spillerom når de skulle fastsette straffen for enkelte lovbrudd, for at de skulle kunne ta hensyn til hvilken innstilling lovbryteren hadde. — Sammenlign 2. Mosebok 22: 7 med 3. Mosebok 6: 1—7.

⁸ Jehova viste ved sitt eksempel hvordan dommerne skulle gå fram, ved å anvende Loven med bestemthet når det var nødvendig, men med barmhjertighet så sant det var mulig. Kong David, som hadde begått ekteskapsbrudd og drap, ble vist barmhjertighet. Det betyr ikke at han slapp straff, for Jehova skjermet ham ikke mot de forferdelige følgene av hans synd. Men på grunn av pakten om Riket og fordi David selv var barmhjertig av natur og angret dypt, av hjertet, ble han ikke straffet med døden. — 1. Samuelsbok 24: 4—7; 2. Samuelsbok 7: 16; Salme 51: 1—4; Jakob 2: 13.

9. Hvilken rolle spilte kjærlighet i Moseloven?

⁹ Moseloven la også vekt på kjærlighet. Kan du forestille deg at en av dagens nasjoner skulle ha en lovsamling som krevde at man viste kjærlighet? Moseloven nøyde seg ikke med å forby drap; den befalte: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) Den nøyde seg ikke med å forby urettferdig behandling av en «fastboende utlending»; den befalte: «Du skal elske ham som deg selv, for dere ble fastboende utlendinger i Egypts land.» (3. Mosebok 19: 34) Den nøyde seg ikke med å forby ekteskapsbrudd; den befalte at mannen skulle glede sin kone! (5. Mosebok 24: 5) Bare i 5. Mosebok blir hebraiske ord som betyr kjærlighet, brukt omkring 20 ganger. Jehova forsikret israelittene om sin egen kjærlighet — at han hadde elsket dem før, at han elsket dem på det tidspunkt, og at han ville elske dem i framtiden. (5. Mosebok 4: 37; 7: 12—14) Det største budet i Moseloven lød faktisk: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» (5. Mosebok 6: 5) Jesus sa at hele Loven henger på dette budet og på budet om å elske sin neste. (3. Mosebok 19: 18; Matteus 22: 37—40) Det er ikke noe rart at salmisten skrev: «Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» — Salme 119: 97.

Misbruk av Loven

10. Hvordan behandlet jødene stort sett Moseloven?

¹⁰ Så tragisk det var at Israel stort sett manglet verdsettelse av Moseloven! Folket brøt Loven, ignorerte den eller glemte den. De gjorde den rene tilbedelse uren med de avskyelige religiøse skikkene som andre nasjoner fulgte. (2. Kongebok 17: 16, 17; Salme 106: 13, 35—38) Det var også andre måter de sviktet Loven på.

11, 12. a) Hvordan voldte grupper av religiøse ledere stor skade etter Esras tid? (Se rammen.) b) Hvorfor mente rabbinerne i gammel tid at det var nødvendig å ’lage et gjerde rundt Loven’?

¹¹ Noe av det som voldte Loven størst skade, var det som ble gjort av nettopp dem som hevdet at de underviste i den og holdt den i hevd. Dette skjedde etter den trofaste Esras tid. Esra var en skriftlærd som levde i det femte århundre før vår tidsregning. Han kjempet hardt mot den fordervende innflytelsen fra andre nasjoner og la vekt på hvor viktig det var å lese Loven og undervise i den. (Esra 7: 10; Nehemja 8: 5—8) Noen av dem som underviste i Loven, hevdet at de fulgte i Esras fotspor, og dannet det som kom til å bli kalt «Den store synagoge». En av dens uttalelser var dette påbudet: «Lag et gjerde rundt Loven.» Disse lærerne tenkte seg Loven som en dyrebar hage. For at ingen uvedkommende skulle ferdes i denne hagen ved å overtre dens lover, skapte de enda flere lover, «den muntlige lov», for å hindre at folk kom nær en slik villfarelse.

¹² Noen sier kanskje at de jødiske lederne hadde grunn til å føle det på den måten. Etter Esras tid var jødene underlagt fremmede makter, særlig Hellas. Det oppstod grupper av religiøse ledere blant jødene som ville bekjempe innflytelsen fra gresk filosofi og kultur. (Se rammen på side 10.) Etter hvert begynte noen av disse gruppene å konkurrere med og til og med overgå det levittiske presteskap når det gjaldt å undervise i Loven. (Jevnfør Malaki 2: 7.) I år 200 f.v.t. hadde den muntlige lov begynt å øve innflytelse på jødenes tilværelse. Til å begynne med var det meningen at disse lovene ikke skulle skrives ned, for at de ikke skulle bli oppfattet som likestilt med den skrevne Lov. Men litt etter litt ble menneskers tanker satt høyere enn Guds tanker, slik at dette «gjerdet» med tiden faktisk ødela nettopp den «hagen» som det hadde vært meningen at det skulle beskytte.

Fariseernes urene lære

13. Hvordan forsvarte noen jødiske religiøse ledere det at de laget mange regler?

¹³ Rabbinerne resonnerte som så at ettersom Toraen, Moseloven, var fullkommen, så måtte den inneholde et svar på ethvert tenkelig spørsmål. Denne oppfatningen var egentlig ikke ærbødig. I virkeligheten gav den rabbinerne frihet til å bruke menneskelig kløkt og få det til å virke som om Guds Ord var grunnlaget for regler i alle slags spørsmål — noen personlige, andre rett og slett trivielle.

14. a) Hvordan kan vi si at de jødiske religiøse lederne gikk ekstremt langt når det gjaldt det Moseloven sa om å holde seg atskilt fra nasjonene? b) Hva er det som viser at rabbinernes regler ikke beskyttet det jødiske folk mot hedensk påvirkning?

¹⁴ De religiøse lederne tok ofte noe som stod i Skriftene, og strakte det ekstremt langt. Moseloven oppmuntret en for eksempel til å holde seg atskilt fra nasjonene, men rabbinerne forkynte en form for blind forakt for alt ikke-jødisk. De framholdt at en jøde ikke måtte gå fra kveget sitt ved et ikke-jødisk herberge, for ikke-jøder ’ble mistenkt for å kunne gjøre seg skyldig i bestialisme’. En jødisk kvinne hadde ikke lov til å hjelpe en ikke-jødisk kvinne som skulle føde, for da ville hun ’hjelpe til verden et barn som ville komme til å drive avgudsdyrkelse’. Greske gymnaser hadde man grunn til å være skeptisk til, men rabbinerne gikk så langt at de forbød all idrett. Historien viser at alt dette gjorde lite når det gjaldt å beskytte jødene mot hedningenes trosoppfatninger. Ja, fariseerne selv begynte å framholde den hedenske greske læren om sjelens udødelighet! — Esekiel 18: 4.

15. Hvordan forvrengte de jødiske religiøse lederne lovene om renselse og incest?

¹⁵ Fariseerne forvrengte også renselseslovene. Det ble sagt at fariseerne ville ha renset selveste solen hvis de hadde fått sjanse til det. Deres lov sa at man ble uren hvis man utsatte å gjøre sitt fornødne. Håndvask ble et komplisert ritual, med regler for hvilken hånd som skulle vaskes først, og hvordan den skulle vaskes. Kvinner ble betraktet som særlig urene. På grunnlag av Skriftens bud om ikke å «komme nær» en hvilken som helst kjødelig slektning (i virkeligheten en lov mot incest) bestemte rabbinerne at en ektemann ikke skulle gå bak sin kone; han skulle heller ikke snakke med henne på torget. — 3. Mosebok 18: 6.

16, 17. Hvordan utbroderte den muntlige lov budet om å holde en ukentlig sabbat, og hva førte det til?

¹⁶ Særlig kjent er hvordan den muntlige lov gjorde sabbatsloven til den rene parodi i åndelig forstand. Det budet Gud gav Israel, var enkelt: Gjør ikke noe arbeid på den sjuende dagen i uken. (2. Mosebok 20: 8—11) Men den muntlige lov gikk lenger og definerte omkring 39 forskjellige slags arbeid som var forbudt, for eksempel å knytte eller løse en knute, sy to sting og skrive to hebraiske bokstaver. Alle disse forskjellige formene for «arbeid» krevde utallige andre regler. Hvilke knuter var forbudt, og hvilke var lovlige? Den muntlige lov svarte med vilkårlige bestemmelser. Det å helbrede ble sett på som forbudt arbeid. Det var for eksempel forbudt å sette sammen en brukket knokkel på sabbaten. En som hadde tannverk, kunne bruke eddik for å sette smak på maten, men han måtte ikke suge eddiken mellom tennene, for det kunne helbrede tannen!

¹⁷ De flere hundre menneskelagde reglene gjorde sabbatsloven uklar og førte til at den mistet sin åndelige betydning for de fleste jøders vedkommende. Når Jesus Kristus, «sabbatens Herre», utførte bemerkelsesverdige, hjertevarmende mirakler på sabbaten, gjorde det ikke noe inntrykk på de skriftlærde og fariseerne. Det eneste de var opptatt av, var at han lot til å ignorere deres forskrifter. — Matteus 12: 8, 10—14.

Hva vi kan lære av fariseernes dårskap

18. Hva ble følgene av at muntlige lover og tradisjoner ble føyd til Moseloven? Illustrer.

¹⁸ Vi kan sammenligne disse ekstra lovene og tradisjonene som ble føyd til Moseloven, med rur som fester seg på skroget på et skip. Skipets eier gjør seg umak for å få skrapt bort disse plagsomme krepsdyrene, for de reduserer hastigheten og skader malingen, slik at faren for rust øker. De muntlige lovene og tradisjonene førte likeledes til at Loven ble et tungrodd system, og økte faren for «rust», skadelig misbruk av Loven. Men istedenfor å skrape bort disse uvedkommende lovene fortsatte rabbinerne bare å føye til flere og flere. Da Messias kom for å oppfylle Loven, var «skipet» så fullt av «rur» at det så vidt klarte å holde seg flytende! (Jevnfør Ordspråkene 16: 25.) Istedenfor å beskytte lovpakten gjorde disse religiøse lederne den dårskap å krenke den. Men hva var grunnen til at reglene deres, det «gjerdet» de hadde satt opp, sviktet?

19. a) Hvorfor sviktet ’gjerdet rundt Loven’? b) Hva er det som viser at de jødiske religiøse lederne manglet ekte tro?

¹⁹ Jødedommens ledere forstod ikke at kampen mot forderv foregår i hjertet og ikke på sidene i lovbøker. (Jeremia 4: 14) Nøkkelen til seier er kjærlighet — kjærlighet til Jehova, til hans lov og til hans rettferdige prinsipper. En slik kjærlighet fører til at en framelsker et tilsvarende hat til alt det som Jehova hater. (Salme 97: 10; 119: 104) De som har et hjerte fylt av denne kjærligheten, forblir trofaste mot Jehovas lover, selv om de lever i denne fordervede verden. De jødiske religiøse lederne hadde det store privilegium å undervise folket og på den måten fremme og vekke en slik kjærlighet. Hvorfor klarte de ikke å gjøre det? De manglet tydeligvis tro. (Matteus 23: 23, NW, fotnoten) Hvis de hadde trodd på den makt som Jehovas ånd har til å virke på trofaste menneskers hjerte, ville de ikke ha følt behov for å føre streng kontroll med andres liv. (Jesaja 59: 1; Esekiel 34: 4) Fordi de manglet tro, hjalp de heller ikke andre til å få tro; isteden bebyrdet de folket med menneskelagde bud. — Matteus 15: 3, 9; 23: 4.

20, 21. a) Hvilken virkning totalt sett hadde en tradisjonsorientert mentalitet på jødedommen? b) Hva lærer vi av det som skjedde med jødedommen?

²⁰ De jødiske lederne fremmet ikke kjærligheten. Tradisjonene deres frambrakte en religion som var altfor opptatt av ytre former, av mekanisk lydighet som det var meningen at andre skulle se — noe som virkelig gav grobunn for hykleri. (Matteus 23: 25—28) Deres forskrifter førte til utallige grunner til å dømme andre. De stolte, autoritære fariseerne mente derfor at de til og med hadde rett til å kritisere Jesus Kristus. De glemte hva som var hovedhensikten med Loven, og forkastet den eneste sanne Messias. Han måtte derfor si til den jødiske nasjon: «Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» — Matteus 23: 38; Galaterne 3: 23, 24.

²¹ Hva lærer vi av dette? Det er tydelig at en stivbent, tradisjonsorientert mentalitet ikke fremmer den rene tilbedelse av Jehova. Men betyr dette at de som tilber Jehova i dag, ikke skal ha noen regler i det hele tatt, med mindre de er uttrykkelig formulert i Bibelen? Nei, det betyr det ikke. Vi får et fullstendig svar på dette når vi i den neste artikkelen drøfter hvordan Jesus Kristus erstattet Moseloven med en ny og bedre lov.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

◻ Hvordan kan vi si at hele skaperverket blir ledet av Guds lover?

◻ Hva var hovedhensikten med Moseloven?

◻ Hva er det som viser at Moseloven la vekt på barmhjertighet og medfølelse?

◻ Hvorfor føyde de jødiske religiøse lederne utallige regler til Moseloven, og hva førte det til?

[Ramme på side 10]

De jødiske religiøse lederne

De skriftlærde: De betraktet seg selv som Esras etterfølgere og som dem som skulle forklare Loven. Boken A History of the Jews sier: «De skriftlærde var ikke bare edle sjeler, og deres forsøk på å utlede en skjult mening i loven utartet ofte til meningsløse regler og tåpelige restriksjoner som så ble fast sedvane og snart en nådeløs tyrann.»

Hasideerne: Navnet betyr «fromme» eller «hellige». De ble nevnt som en gruppe første gang rundt 200 f.v.t. De hadde politisk makt og var fanatiske forsvarere av Lovens renhet i kampen mot den greske innflytelses tyranni. Hasideerne delte seg i tre grupper: fariseerne, saddukeerne og esseerne.

Fariseerne: Noen mener at navnet kommer fra ordene for «de som skiller seg ut», eller «de som holder seg unna», eller «separatister». De var virkelig fanatiske i sine bestrebelser for å holde seg unna ikke-jøder, men de betraktet også sitt brorskap som atskilt fra — og hevet over — vanlige jøder, som var uvitende om den muntlige lovs kompliserte beskaffenhet. En historiker sa om fariseerne: «I det store og hele behandlet de menn som barn; de formaliserte og presiserte de ubetydeligste detaljer når det gjaldt å overholde ritualene.» En bibelforsker sa: «Fariseernes lære framkalte en mengde rettsregler som gjaldt alle situasjoner, med den uunngåelige følge at de gjorde et stort nummer av bagateller og dermed bagatelliserte de store tingene (Matt. 23: 23).»

Saddukeerne: En gruppe som var nær knyttet til aristokratiet og presteskapet. De var energiske motstandere av de skriftlærde og fariseerne og sa at den muntlige lov ikke var like gyldig som den skrevne Lov. At de tapte denne kampen, framgår av selve Misjna: «Man er strengere med [overholdelsen av] de skriftlærdes ord enn med [overholdelsen av] ordene i Loven», den skrevne Lov. Talmud, som inneholdt mange kommentarer til den muntlige lov, gikk senere så langt som til å si: «De skriftlærdes ord er . . . mer dyrebare enn ordene i Toraen.»

Esseerne: En gruppe asketer som isolerte seg i egne samfunn. Ifølge The Interpreter’s Dictionary of the Bible var esseerne enda mer eksklusive enn fariseerne og «kunne til sine tider være mer fariseiske enn fariseerne selv».

[Bilde på side 8]

Jobs foreldre lærte ham sikkert om de lovene som styrer stjernebildene