Spørsmål fra leserne

Rapportene fra noen år viser at det har vært en liten økning i antall personer som har forsynt seg av symbolene ved minnehøytiden. Tyder dette på at det er mange nye som er blitt salvet med hellig ånd?

Det er god grunn til å tro at tallet på de salvede kristne, 144 000, ble fullt for flere tiår siden.

I Apostlenes gjerninger 2: 1—4 leser vi om de første i denne begrensede gruppen: «Da nå pinsefestens dag var begynt, var de alle samlet på samme sted, og plutselig kom det fra himmelen en lyd liksom av en framfarende sterk vind, og den fylte hele huset hvor de satt. Og tunger liksom av ild kom til syne for dem og ble fordelt, og det satte seg én på hver enkelt av dem, og de ble alle fylt med hellig ånd og begynte å tale med andre tunger, slik som ånden gav dem å uttale seg.»

Etter dette valgte Jehova ut andre, og han salvet dem med sin hellige ånd. Tusener ble føyd til i kristendommens aller første år. Når vi feirer minnehøytiden i vår tid, pleier taleren å vise til det apostelen Paulus sa i Romerne 8: 15—17, om at de salvede ’får en ånd som hører adopsjon som sønner til’. Paulus tilføyde at den hellige ånd de får, ’vitner sammen med deres ånd at de er Guds barn, Kristi medarvinger’. De som virkelig blir åndssalvet, vet det med sikkerhet. Det er ikke bare snakk om et ønske eller et utslag av en følelsesmessig og urealistisk oppfatning de har av seg selv.

Vi forstår det slik at dette himmelske kallet fortsatte å gå ut opp gjennom århundrene, selv om det i middelalderen kanskje var perioder da antall salvede var svært lavt.a Da den sanne kristendom ble gjenopprettet mot slutten av forrige århundre, ble flere kalt og utvalgt. Men det ser ut til at de 144 000 stort sett var fulltallige i midten av 1930-årene. Dermed begynte det å stå fram en gruppe lojale kristne med et jordisk håp. Jesus kalte dem «andre sauer», som utøver sin tilbedelse i forening med de salvede som én godkjent hjord. — Johannes 10: 14—16.

Kjensgjerningene i årenes løp vitner både om at det fulle antall salvede er blitt kalt, og at Jehova velsigner den voksende ’store skare’, som har håp om å overleve «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 9, 14) I 1935 var det for eksempel 63 146 som overvar minnehøytiden, og 52 465 av dem forsynte seg av symbolene for å bekjenne troen på at de tilhørte de salvede. Tretti år senere, i 1965, var det 1 933 089 til stede, mens det bare var 11 550 som forsynte seg av brødet og vinen. Hvis vi går enda 30 år lenger fram, til 1995, var det hele 13 147 201 til stede, men bare 8645 forsynte seg av symbolene. (1. Korinter 11: 23—26) Vi ser tydelig at tallet på dem som har gitt uttrykk for at de har tilhørt den salvede rest, har sunket betraktelig — fra rundt 52 400 i 1935 til 11 500 i 1965 og 8600 i 1995. Men de med et jordisk håp er blitt velsignet, og tallet på dem har økt enormt.

Den nyeste rapporten som er offentliggjort, er den for 1995, og den viser at det var 28 flere som forsynte seg enn året før. Men forholdstallet mellom dem som forsynte seg, og de andre som var til stede, ble mindre. I det store og hele er det at noen få flere valgte å forsyne seg av symbolene, ingen grunn til bekymring. I årenes løp har det vært noen, også noen som har vært døpt i kort tid, som plutselig har begynt å forsyne seg av symbolene. I en rekke tilfeller har de etter en stund erkjent at dette har vært en feil. Noen er blitt klar over at de har forsynt seg som følge av en følelsesmessig reaksjon, kanskje en reaksjon på fysiske eller mentale påkjenninger. Men det er etter hvert blitt klart for dem at de egentlig ikke var kalt til himmelsk liv. De har bedt om Guds barmhjertige forståelse. Og de fortsetter å tjene Gud som gode og lojale kristne, med et håp om å oppnå evig liv på jorden.

Ingen av oss trenger å bekymre oss hvis noen skulle begynne å forsyne seg av symbolene eller slutte å gjøre det. Om noen virkelig er blitt salvet med hellig ånd og kalt til himmelsk liv eller ikke, er ikke vår sak. Husk Jesu forsikring: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner sauene mine.» Like sikkert kjenner Jehova dem som han har utvalgt som åndelige sønner. Det er all grunn til å tro at antall salvede vil fortsette å minke etter hvert som høy alder og uforutsette hendelser avslutter deres jordiske liv. Disse som virkelig er salvet, og som viser seg trofaste like til døden, har håp om å få livets krone, mens de andre sauer, som har vasket sine kjortler i Lammets blod, ser fram til å overleve den nær forestående store trengsel. — 2. Timoteus 4: 6—8; Åpenbaringen 2: 10.

[Fotnote]