Singapore undertrykker religionsfriheten

OM KVELDEN den 24. februar 1995 gjennomførte politiet i Singapore en razzia i fire hus i byen. Til sammen 69 personer ble arrestert. Blant de arresterte var en 71 år gammel kvinne og to 15 år gamle jenter. Hva var bakgrunnen for dette? Foregikk det kriminell eller statsfiendtlig virksomhet i disse husene? Nei. Ingen av de arresterte var engasjert i noe som hadde den fjerneste forbindelse med noe som kunne regnes for å være farlig, umoralsk eller samfunnsfiendtlig. De utgjorde ikke noen trussel mot sine medborgeres moralnormer, sikkerhet eller ve og vel generelt. Men etter at politiet hadde gjennomsøkt de fire husene, tok de de 69 personene, som var samlet for å studere Bibelen og hygge seg sammen, med til politistasjonen. Der måtte de være til neste dag. Politiet forhørte dem og fotograferte dem og tok fingeravtrykk av dem, ja, behandlet dem som om de skulle være forbrytere! Hele denne tiden — i 18 lange timer under kummerlige forhold — ble de nektet å ta kontakt med advokat og fikk ikke engang lov til å ringe til sin familie for å fortelle hvor de var. Man kan jo bare forestille seg hvordan det var for disse fredsommelige, lovlydige menneskene å bli utsatt for en slik behandling!a

Det hele minnet om det som skjedde i Nazi-Tyskland og under det kommunistiske styre i Sovjetunionen og Øst-Europa. Det er ikke noe slikt en tilfeldig besøkende ville vente å finne i denne rene og velstående bystaten. Singapore har ry på seg for å være et av det 20. århundres mirakler når det gjelder økonomi og sosiale framskritt. Staten er et erklært demokrati og har en grunnlov som garanterer sine borgere de grunnleggende menneskerettigheter, deriblant talefrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet.

Men disse som ble arrestert i februar, ble pågrepet utelukkende fordi de var Jehovas vitner som kom sammen for å studere Bibelen og glede seg over kristent fellesskap. Anklagen mot dem lød på at de «var til stede på et møte som ble holdt av en ulovlig forening».

Det forholder seg slik at Jehovas vitner er blitt nektet juridisk anerkjennelse i Singapore siden 1972, da menigheten i Singapore ble fjernet fra det offentlige register og all litteratur som var utgitt av Selskapet Vakttårnet, bibler innbefattet, ble forbudt. Jehovas vitner fikk ikke anledning til å bestride de antagelsene som lå til grunn for denne aksjonen. Hvorvidt det fantes lovhjemmel for denne diskrimineringen fra det offentliges side, var et spørsmål som nylig ble prøvd for Singapores domstoler i saken mot fire Jehovas vitner som i februar 1994 ble funnet skyldige i å være i besittelse av forbudt bibelsk litteratur. Dommen ble anket, og da anken skulle behandles i august 1994, ble den summarisk avvist. Dommeren i ankedomstolen, Yong Pung How, offentliggjorde premissene for sin avgjørelse måneden etter. Han hevdet at religionsfriheten på ingen måte var blitt krenket, og at avgjørelsen var riktig fordi Jehovas vitner utgjorde en trussel mot landets sikkerhet, ettersom medlemmene ikke ville utføre militærtjeneste. Den 17. februar 1995 anket de fire vitnene denne avgjørelsen inn for appelldomstolen i Singapore. Anken ble avslått.

Denne siste avgjørelsen fikk stort oppslag i pressen, som er statskontrollert. Rettsavgjørelsen og den etterfølgende publisiteten var et varsel om hva som deretter skulle skje. Før det hadde gått en uke, ble 69 Jehovas vitner arrestert. Anklagene mot fire av dem, som var britiske, franske og luxembourgske borgere, ble avvist. Men også de syntes at det var en skremmende opplevelse. En av mennene hadde bodd og arbeidet i Singapore i flere år sammen med sin kone. De mistet jobben og det huset de leide, og måtte ta avskjed med mange nære venner.

De resterende 63 voksne ble anklaget for å tilhøre en forbudt forening, og noen av dem ble også anklaget for å ha vært i besittelse av forbudt litteratur. De risikerer å få en dom på opptil tre års fengsel eller en bot på 13 000 kroner eller begge deler. Saken til hver av de to 15 år gamle jentene ble fremmet for en ungdomsdomstol.

Ingen trussel mot landets identitet og enhet

Jehovas vitner er kjent som sømmelige, ærlige og lovlydige mennesker over hele verden, i de over 200 landene hvor de bor. De er kjent for at de bestemt tar avstand fra all slags undergravende, statsfiendtlig virksomhet — ukristen virksomhet som kan føre til at de blir utstøtt av menigheten. Myndighetene i Singapore har så visst ikke noe å frykte fra deres side. De utgjør ikke på noen måte noen trussel mot Singapores nasjonale sikkerhet eller nasjonale identitet og enhet. (Romerne 13: 1—7) Dette ble det tydelig redegjort for i et brev fra Milton G. Henschel, Selskapet Vakttårnets president, til Singapores statsminister, Goh Chok Tong, datert 21. mars 1995. Brevet er gjengitt her, så våre lesere kan gjøre seg kjent med innholdet.

Frihetselskende mennesker innen forretningsverdenen, styre og stell og den private sektor kommer med interesse til å følge med i hvordan situasjonen i Singapore utvikler seg. Kommer myndighetene i Singapore til å handle i samsvar med de grunnleggende menneskerettigheter og friheter som er antatt i grunnloven og er alminnelig anerkjent av verdenssamfunnet? Jehovas vitner over hele verden er dypt bekymret for sine trosfeller i Singapore. De tenker på dem i sine bønner og husker den forsikringen Bibelen gir: «Jehova elsker rettferdighet, og han vil ikke forlate sine lojale.» — Salme 37: 28, NW.

[Fotnote]

[Ramme på side 30]

21. mars 1995

Statsminister

Goh Chok Tong

Istana Annexe

Singapore 0923

Singapore

Seniorminister

Lee Kuan Yew

Statsministerens kontor

460 Alexandra Road

37-00 PSA Bldg

Singapore 0511

Singapore

En Reuter-rapport fra Singapore datert 25. februar 1995 var høyst foruroligende. Den fortalte at politiet hadde oppløst bibelstudiemøter holdt av Jehovas vitner, og at 69 personer var blitt arrestert. Denne meldingen har henledet verdens oppmerksomhet på det som er situasjonen for Jehovas vitner i Singapore, hvor vitnenes virksomhet og deres litteratur har vært forbudt i over 20 år.

Det er vanskelig å forstå hvorfor en religiøs organisasjon som utøver sin virksomhet åpenlyst og under lovens beskyttelse i over 200 land, skulle være forbudt i Singapore, et land som gjør seg til talsmann for demokratiets prinsipper. Og enda vanskeligere å forstå er det når man tar i betraktning at Singapore har en grunnlov som garanterer sine borgere religionsfrihet.

Jehovas vitner har aldri utgjort noen trussel mot noe lands sikkerhet. Over hele verden har de ord på seg for å være fredsommelige, arbeidsomme, moralsk rettskafne og lovlydige — egenskaper som jeg er viss på at De også arbeider for i Deres land.

Fordi Jehovas vitner holder seg strengt til de normene Bibelen har fastsatt for de kristne, hender det riktignok at de blir misforstått eller stilt i et feilaktig lys. Men skjedde ikke det også med kristendommens grunnlegger, som ble feilaktig anklaget for å motarbeide «keiseren», myndighetene på hans tid? Jehovas vitner prøver ganske enkelt å etterligne Jesus og de første kristne. De har respekt for myndighetene der de bor, betaler skatt og fremmer god moral. De er pliktoppfyllende og rettskafne borgere. Jehovas vitner har aldri drevet noen form for undergravningsvirksomhet i noe land, og jeg kan forsikre Dem om at deres nærvær i Singapore ikke utgjør noen trussel mot landets nasjonale interesser.

Gjennom mediene er allmennheten nå blitt kjent med de tvangstiltak som Deres regjering har truffet mot Jehovas vitner i Singapore. Det har vakt bekymring, særlig blant deres tolv millioner likesinnete rundt om i verden. Jeg ber Dem om i kraft av Deres stilling å bøte på situasjonen og la Jehovas vitner i Deres land få den frihet til å utøve sin religion og følge sin samvittighet som grunnloven garanterer.

Jeg vil tro at en åpen samtale med representanter for Jehovas vitner vil bidra til å oppklare eventuelle misforståelser omkring vår organisasjon og vår virksomhet og forsikre Dem om at myndighetene i Singapore ikke har noe å frykte fra Jehovas vitner. Jeg vil med glede arrangere et slikt møte.

Jeg ser fram til å høre fra Dem.

Ærbødigst

Milton G. Henschel

President

[Bilderettigheter på side 31]

Nik Wheeler/H. Armstrong Roberts