Den smale vei til frihet
INGEN fornuftige mennesker bestrider at universet styres av naturlover. Disse lovene regulerer alt fra bittesmå atomer til enorme galakser som omfatter milliarder av stjerner. Uten naturlovene kunne ingen ha forstått eller planlagt noe som helst; livet selv kunne ikke ha eksistert. Ved å lære om naturlovene og innrette seg etter dem har menneskene klart å utføre imponerende bragder, for eksempel å lande på månen og å overføre fargebilder fra et hvilket som helst sted på jorden og til og med fra steder utenfor jordens atmosfære til TV-skjermer i hjemmene våre.
Men hva med morallovene? Er det like gagnlig og fruktbart å følge dem? Det ser ut til at mange mener at det ikke finnes noen morallover, og de antar derfor en tolerant filosofi eller religion som lar dem få gjøre det de har lyst til.
Men det finnes likevel noen som velger å slå inn på en annen vei, den ’smale vei som fører til livet,’ slik Bibelen beskriver det. Vi bør ikke bli overrasket over at det bare er et mindretall som velger den smale vei, for Jesus sa om den: «Få er de som finner den.» (Matteus 7: 14) Hvorfor så få?
Fordi den smale vei innsnevres av Guds lover og prinsipper. Den appellerer bare til dem som oppriktig ønsker å innrette livet sitt etter Guds normer. Den brede vei gir inntrykk av å representere frihet, men gjør i virkeligheten folk til slaver. Med den smale vei er det stikk motsatt. Den kan virke innskrenkende, men bringer frihet i enhver vesentlig forstand. Dens grenser er nemlig trukket opp etter «den fullkomne lov som hører friheten til». — Jakob 1: 25.
Hvordan den smale vei frigjør
Det er sant at det ikke alltid er så lett å holde seg på den smale vei. Alle mennesker er ufullkomne og har arvet en tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. Derfor kan man lett komme litt på avveier. Men godene ved å holde seg til den smale vei er vel verd de anstrengelsene det måtte koste oss å øve selvtukt og korrigere kursen, for Gud ’lærer oss det som gagner’. — Jesaja 48: 17; Romerne 3: 23.
La oss belyse dette med et eksempel: Forstandige foreldre stikker ut en kostholdsmessig ’smal vei’ for barna sine. Dette innebærer at de noen ganger må være bestemt ved måltidene. Men når barna blir eldre, vil de være glad for den kjærlige tukt de har fått av foreldrene sine. Som voksne vil de ha utviklet sansen for sunn mat. Og den store variasjonen i næringsrike matvarer som finnes, vil utelukke følelsen av at de går glipp av noe.
I åndelig forstand gjør Gud det samme med dem som går på den smale vei som fører til livet. Han hjelper ydmyke mennesker til å framelske sunne ønsker som fører til lykke og sann frihet. Dette gjør han ved hjelp av sitt Ord, Bibelen. I tillegg oppfordrer han oss til å be om at hans ånd må hjelpe oss, og han påbyr oss å komme sammen med våre trosfeller, som kan oppmuntre oss til å holde oss på den smale vei. (Hebreerne 10: 24, 25) Ja, Gud er kjærlighet, og det er denne enestående egenskapen som ligger til grunn for hans mål og alt det han gjør. — 1. Johannes 4: 8.
Når kjærlighet, fred, godhet, selvkontroll og andre av Guds ånds frukter er framherskende, vil ikke den smale vei virke innskrenkende. Som Bibelen sier: «Mot slike ting er det ingen lov.» (Galaterne 5: 22, 23) «Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» (2. Korinter 3: 17) De sanne kristne får en forsmak på denne friheten allerede nå. De blir forskånet for mye av det som plager folk i dag, for eksempel frykten for framtiden og en overtroisk frykt for døden. Så spennende det er å se framover til den tiden da «landet [jorden, NW] er fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn»! (Jesaja 11: 9) Da vil til og med frykten for kriminalitet forsvinne. Låser og gitre vil være borte for bestandig. Alle vil føle seg trygge, både om dagen og om natten, både hjemme og ute blant folk. Dette vil sannelig være frihet!
Vi blir forsikret om Guds hjelp
Det å leve etter Guds normer krever riktignok anstrengelser, men «hans bud er ikke byrdefulle», selv ikke for ufullkomne mennesker. (1. Johannes 5: 3) Når vi tilpasser oss den smale vei og erfarer godene ved å gå på den, utvikler vi en økende motvilje mot de handlinger og den tankegang som kjennetegner dem som går på den brede vei. (Salme 97: 10) Å adlyde Guds lov appellerer til de gode sidene ved oss alle. I stedet for den «hjertesorg» og «fortvilelse» som preger mange, får de sanne kristne oppleve oppfyllelsen av Guds løfte: «Mine tjenere skal juble av hjertens lyst.» Ja, de som er blitt opplært av Jehova, kan glede seg og føle seg frie. — Jesaja 65: 14.
Jesus døde for at vi skulle få muligheten til å oppleve virkelig frihet. Bibelen sier: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Som konge i Guds himmelske rike formidler Jesus nå godene av dette offeret. Om kort tid, etter «den store trengsel», når den brede vei og de som går på den, er fjernet, vil han tålmodig begynne å lede lydige mennesker langs den siste delen av den smale vei, fram til dens endepunkt: menneskelig fullkommenhet. (Åpenbaringen 7: 14—17; Matteus 24: 21, 29—31) Til slutt vil vi få erfare virkeliggjørelsen av dette storslåtte løftet: «Skapningen selv . . . skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» Denne gudgitte friheten overgår alt annet. Til og med døden vil være borte. — Romerne 8: 21; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Når vi tydelig ser og forstår hvor den smale vei ender, er det lettere å velge å slå inn på denne veien og fortsette å gå på den. Særlig de unge unngår da å være kortsynte og ergre seg over at Guds normer tilsynelatende hindrer dem i å utfolde seg. De lærer å betrakte den smale veis grenser som et uttrykk for Guds kjærlighet og som en beskyttelse mot farene på den brede vei. (Hebreerne 12: 5, 6) Selvfølgelig må vi være tålmodige og huske at det tar tid å framelske gudlignende egenskaper og synspunkter, akkurat som det tar tid for et frukttre å frambringe god frukt. Men treet vil med tiden frambringe slik frukt hvis det blir stelt og vannet.
Gå derfor inn for å studere Guds Ord og komme sammen med andre kristne og «be uopphørlig» om å få den hellige ånd. (1. Tessaloniker 5: 17) Stol på at Gud vil hjelpe deg til å ’gjøre dine stier jevne’. (Ordspråkene 3: 5, 6) Men har alt dette praktisk verdi? Fungerer det virkelig? Ja, det fungerte både for Tom og Mary, som ble omtalt i den foregående artikkelen.
De sluttet å gå på den brede vei
Tom forteller: «På midten av 70-tallet kom vi i kontakt med Jehovas vitner da en forkynner ringte på hjemme hos oss. Drøftelsen førte til et studium av Bibelen. Skritt for skritt begynte jeg å rydde opp i livet mitt. Jeg ble døpt i 1982 og tjener nå i den lokale menigheten. Sønnen vår er også døpt. Jeg takker min kone for at hun holdt ut med meg i alle de årene som gikk før jeg lærte sannheten å kjenne. Og framfor alt takker jeg Jehova og hans Sønn, Kristus Jesus, for alt det de har gitt oss, og for det håpet vi nå har for framtiden.»
Og hva med Mary? Vel, hun følte at Gud aldri ville tilgi henne, men hun ønsket likevel å lære om ham for barnas skyld. Da hun hørte at Jehovas vitner underviste naboen hennes ut fra Bibelen, spurte hun om også hun kunne få hjelp. De inngrodde dårlige vanene hennes gjorde det imidlertid vanskelig å gjøre framskritt. Studiet pendlet mellom perioder med framgang og perioder med tilbakegang. Men den sju år gamle datteren hennes oppmuntret henne. «Kom igjen, mamma. Du greier det!» pleide hun å si. Da anstrengte Mary seg enda hardere.
Da samboeren hennes, som også var stoffmisbruker, vendte hjem, ble også han med på studiet. Med tiden greide de begge å overvinne de dårlige vanene sine. Etter at de hadde inngått et lovformelig ekteskap og latt seg døpe, erfarte de så hva det vil si å være lykkelig, og de følte seg for første gang som en virkelig familie. Dessverre døde Mary til slutt av AIDS, men hun døde med en fast tro på Bibelens løfte om en oppstandelse og et liv på en paradisisk jord, som vil være renset for ethvert spor av de onde forholdene som den brede vei har vært årsak til.
Ja, det er mulig å komme seg bort fra den brede og rommelige vei som fører til tilintetgjørelsen. Kristus Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Bestem deg derfor for å slå inn på den smale vei som fører til livet. Når du legger deg på hjertet det du lærer ut fra Guds Ord, og anvender det, kan du personlig få erfare oppfyllelsen av Bibelens hjertevarmende løfte: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 32.