Trofaste familier setter fart i økningen på Sri Lanka

SRI LANKA, som het Ceylon fram til 1972, er en vakker øy med palmer og strender, fjellkjeder og små ørkener. Oppe i høylandet ligger den 2243 meter høye fjelltoppen Adam’s Peak, som er hellig for fire av de største religionssamfunnene.a I nærheten ligger World’s End, en bratt fjellvegg som stuper 1500 meter loddrett ned. Dette er et av de stedene på Sri Lanka som man har flottest utsikt fra.

Sri Lankas 18 millioner innbyggere har en interessant bakgrunn. Siden det femte århundre før vår tidsregning har folk av indoeuropeisk opprinnelse fra Nord-India befolket øya. Det er singaleserne, som nå utgjør omkring tre fjerdedeler av befolkningen. Fram til det tolvte århundre kom det så en bølge av tamiler fra Sør-India. De fleste tamilene bor nå nord og øst på øya. Portugiserne, nederlenderne og britene har satt spor etter seg fra kolonitiden. Dessuten har sjøfarende handelsfolk fra Arabia og Malayahalvøya slått seg ned blant lokalbefolkningen. I tillegg finnes det bosetninger av europeere, parsere, kinesere og andre.

Det er ikke bare de ulike folkegruppene som skaper mangfold på Sri Lanka, men også språkene og religionene. De viktigste språkene på øya er singalesisk, tamil og engelsk. Mange srilankere kan minst to av de tre språkene. Den etniske bakgrunnen har også mye å si for hva slags religion folk har. De fleste singalesere er buddhister, mens de fleste tamiler er hinduer. De som har arabisk eller malayisk tilknytning, er gjerne muslimer, og de som er av europeisk avstamning, tilhører i alminnelighet kristenheten og er katolikker eller protestanter.

De tar imot utfordringen

Alt dette utgjør en stor utfordring for Jehovas vitner på Sri Lanka. De arbeider hardt for å utføre det oppdraget Jesus har gitt dem: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24: 14) Forkynnerne kommer borti flere språk og snakker med både buddhister, hinduer, medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn og ateister — kanskje alt dette i løpet av bare et par timer.

For å oppnå resultater i tjenesten må forkynnerne ha med seg bladene Vakttårnet og Våkn opp! og annen bibelsk litteratur på tamil, singalesisk og engelsk. De som klarer å bære mer, har også med seg bibler på disse språkene. Forkynnerne ble begeistret da de nylig fikk brosjyrene Bryr Gud seg virkelig om oss? og Våre problemer — hvem vil hjelpe oss med å løse dem? og traktaten Vil denne verden bestå? på de tre språkene samtidig. Dermed fikk de flere hjelpemidler i forkynnelsen.

Jehovas vitner har arbeidet hardt siden 1912, da Charles Taze Russell, daværende president for Den Internasjonale Bibelstudieforening, var på et kort besøk på Ceylon. Men det ble ikke særlig økning før det kom noen misjonærer fra Vakttårnets bibelskole Gilead i 1947. Siden da har forkynnerne på Sri Lanka kunnet glede seg over gode resultater i forkynnelsesarbeidet. I 1994 ledet de 1866 forkynnerne gjennomsnittlig 2551 hjemmebibelstudier hver måned. Og det var 6930 til stede på minnehøytiden, nesten fire ganger så mange som det var forkynnere i alle menighetene. For en velsignelse!

Sammenlignet med enkelte andre land kan det virke som om framgangen på Sri Lanka skjer langsomt. Det ser ut til at én faktor som bidrar til det, er de sterke familiebåndene. Men dette kan også slå den andre veien. Da den romerske offiseren Kornelius tok standpunkt for sannheten, gjorde de andre i hans husstand det samme. (Apostlenes gjerninger 10: 1, 2, 24, 44) Bibelen forteller også i Apostlenes gjerninger om andre kristne familier hvor det var sterke bånd, for eksempel om familiene til Lydia, til Krispus og til fangevokteren til Paulus og Silas. — Apostlenes gjerninger 16: 14, 15, 32—34; 18: 8.

Sterke familiebånd kan virkelig være en fordel der hvor det er god organisering og trofast vedholdenhet. Ray Matthews, som har vært misjonær i mange år, sier med Jesaja 60: 22 i tankene: «Det virker som om Jehova nå lar det skje i hast i rette tid, ikke bare gjennom enkeltpersoner, men også hele husstander.»

En velorganisert familie til ære for Gud

Det finnes så avgjort slike trofaste husstander på Sri Lanka i dag. Vi har for eksempel den velorganiserte familien Sinnappa, som bor i Kotahena, et område i Colombo, den største byen på Sri Lanka. Familiefaren, Marian, døde for ikke så lenge siden, men hans kone, Annamma, og 12 av deres 15 barn i alderen 13 til 33 år fortsetter å tjene Jehova som en husstand. I skrivende stund er åtte av barna døpt, og tre av dem er i heltidstjenesten som alminnelige pionerer. Tre andre har vært hjelpepionerer fra tid til annen. Blant de yngre i familien er det fire udøpte forkynnere. Dessuten studerer fire barnebarn Bibelen, selv om de er små, og går på Jehovas vitners møter i Colombo Nord menighet.

Det var i 1978 Annamma fikk høre budskapet om Riket for første gang og tok imot Vakttårnet. Det ble startet et bibelstudium, og etter at hun hadde vært igjennom bibelstudieboken Den sannhet som fører til evig liv, innviet hun sitt liv til Jehova Gud og ble døpt. Dermed foregikk hun de andre i familien med et godt eksempel.

I likhet med Kornelius, som var i militæret, har Annamma sørget for god organisering i sin familie. «Vi måtte planlegge godt når det gjaldt kristne møter og stevner — for ikke å snakke om skolen,» sier Annamma. «Klær var en utfordring, men med Jehovas velsignelse klarte vi å lage noen nye klær til hvert stevne. Hele familien kom velkledd og velnært til stevnet — og med et stort smil om munnen.»

Barna har gode minner når de tenker tilbake på organiseringen hjemme. De eldste barna hadde som regel hver sine plikter for å hjelpe hele familien med å komme seg av gårde på kristne møter. Mangala stod for klesvasken, mens Winnifreda strøk tøyet. Winnifreda hjalp også de yngste med å kle på seg. Hun sier: «Alle var riktig pene da de gikk hjemmefra.»

Det var også god organisering når det gjaldt det åndelige. Datteren Pushpam, som nå er alminnelig pioner, forteller: «Hver dag leste familien Bibelen sammen og drøftet dagsteksten.» Annamma tilføyer: «Alle barna har hver sin bibel, hvert sitt ’Vakttårn’ og andre publikasjoner. Jeg følger godt med når de kommenterer på møtene. Når jeg synes det er nødvendig, følger jeg opp med oppmuntring og korrigering når vi kommer hjem. Om kvelden samles vi for å avslutte dagen med felles bønn.»

De større barna er en uvurderlig hjelp for Annamma for at alle i familien skal få en god kristen opplæring. Men den stramme timeplanen hindrer dem ikke i å forkynne det gode budskap for andre. De forskjellige medlemmene av familien leder til sammen 57 hjemmebibelstudier med folk i nabolaget. Svigersønnen Rajan sier: «Familien leder fremadskridende bibelstudier. Min kone, Pushpam, har allerede hatt den glede å se at en av dem hun har studert med, har innviet sitt liv til Jehova.»

Det ble litt av et oppstyr i Kotahena da en så stor familie forlot den romersk-katolske kirke. Presten oppsøkte aldri selv familien for å få rede på hvorfor de gjorde det, men han bad noen av sognebarna om å undersøke saken. Det førte til en rekke diskusjoner, for det meste om treenighetslæren. Annamma stolte alltid på Jehova og Bibelen når hun skulle forsvare sin tro. Hennes yndlingsskriftsted i disse diskusjonene var Johannes 17: 3.

Familien Sinnappa viser tydelig at god organisering og standhaftighet kan gi resultater. Takket være deres nidkjære bestrebelser er det en ny generasjon av Rikets forkynnere som vokser til, alle til Jehovas pris.

Motstand forener familie i den sanne tilbedelse

Familien Ratnam bor bare noen kilometer fra familien Sinnappa, i Narhenpitya, en annen bydel i Colombo. De var også katolikker før. I 1982 kom noen Jehovas vitner som gikk fra hus til hus, i kontakt med Balendran, som er gift med den eldste datteren, Fatima. Det ble startet et bibelstudium med hele familien. Snart begynte de tre barna å spørre sin farmor, Ignasiamal, om hva Guds navn er. Da barna selv svarte «Jehova», ble farmoren interessert, og det ble startet et bibelstudium med henne. Senere ble to av døtrene hennes, Jeevakala og Stella, med på studiet, og i 1988 var alle tre blitt døpt.

I mellomtiden forkynte Balendran og Fatima sannheten for Mallika, en av Fatimas søstre, og hennes mann, Yoganathan. I 1987 ble dette paret døpt, og de har hjulpet de to barna sine til å bli mer og mer glad i Jehova. Pushpa, en annen av Fatimas søstre, var den neste som kom i sannheten. Hun innviet seg og ble døpt i 1990. Mens mannen hennes, Eka, bodde i Tokyo, tjente han i en engelsk menighet der, og Pushpa oppdrog sønnen deres, Alfred, i Jehovas veier.

Hittil har fire av de ti barna i familien Ratnam tatt standpunkt for den sanne tilbedelse. Og tre til gjør fine framskritt i sine bibelstudier. Blant de elleve barnebarna er det en pike, Pradeepa, som allerede er døpt. Sju andre barn får regelmessig undervisning på familiestudiene. Dessuten blir det i alt ledet 24 hjemmebibelstudier med interesserte som bor i nærheten.

Alt dette har ikke kommet av seg selv. Til å begynne med var det motstand fra familien. Faren, Muthupillai, og de eldste brødrene var svært imot at noen i familien skulle gå på møtene i Rikets sal eller delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Det skyldtes delvis bekymring for deres personlige sikkerhet, men Muthupillai sier også: «Jeg var helt hengitt til ’helgenene’ og ville ikke godta at familien forlot den katolske kirke.» Men nå tror han at de tilber den sanne Gud, for han kan se den gode virkning som troen deres har hatt på dem.

En gang prøvde for eksempel deres buddhistiske husvert å jage dem bort fra eiendommen sin ved å bruke trolldom på dem. Han kom en natt og la «forheksede» sitrusfrukter rundt huset. De overtroiske naboene ble redde. De trodde at familien Ratnam skulle bli rammet av en eller annen ulykke. Men da Ignasiamal oppdaget dette, gikk hun og barna ganske enkelt og fjernet frukten uten noen som helst frykt og engstelse — og det skjedde dem ikke noe vondt. Deres fryktløshet ble et stort vitnesbyrd i hele strøket og førte til at folk fikk stor respekt for dem. Stella fikk startet to hjemmebibelstudier hos noen av de nærmeste naboene. Svigerdatteren Nazeera ble oppmuntret av dette og takket også ja til et bibelstudium.

Når Ignasiamal ser tilbake på alle de velsignelsene som familien hennes har fått del i, sier hun: «Jeg er glad for å se den åndelige veksten i familien. Jehova har velsignet oss, for motstanden har gitt seg, og familien er blitt mer forent.»

Tenk for en velsignelse disse store familiene har vist seg å være. Sammen med de mindre familiene, aleneforeldrefamiliene og de ugifte kristne anstrenger de seg for å sette fart i forkynnelsen av det gode budskap om Riket i «det strålende landet», som navnet Sri Lanka betyr. I likhet med sine trosfeller verden over ser de srilankiske Jehovas vitner fram til at paradiset skal bli gjenopprettet. Strendene og fjellene på den vakre øya Sri Lanka hjelper oss til å forestille oss hvordan det vil bli i paradiset.

[Fotnote]

[Bilder på sidene 24 og 25]

Det er mange på Sri Lanka som setter pris på det kristne forkynnelses- og undervisningsarbeidet