Hvordan kan du klare deg i et farlig nabolag?

«JEG var redd hele tiden. Jeg var redd i heisen. Jeg var redd i bilen. Jeg var redd i leiligheten. Det var kriminalitet overalt. Folk ble alltid ranet,» sier Maria. Føler du det på samme måte som denne brasilianske kvinnen? Er du redd for å ferdes i nabolaget, særlig etter at det er blitt mørkt?

Det kan være spennende å lese kriminalromaner, men i det virkelige liv er det ofte ikke noen lykkelig slutt. En forbrytelse kan forbli uoppklart. Og i mordsaker er det alltid noen som må leve videre uten en mann, en far eller en sønn eller uten en kone, en mor eller en datter. Øker antall voldsforbrytelser der du bor? Lengter du etter et rolig sted der familien din ville være trygg? Eller hva kan du gjøre for å klare deg hvis du er nødt til å la barna dine vokse opp i et strøk som er preget av kriminalitet?

Det finnes riktignok fremdeles byer der det er lite kriminalitet. I mange land bor folk i rolige omgivelser ute på landet eller i koselige landsbyer. Men forholdene forandrer seg hurtig selv i områder som tidligere var relativt fri for kriminalitet. For 50 år siden bodde for eksempel 70 prosent av befolkningen i Brasil på landsbygda. Nå bor 70 prosent av befolkningen i byene. Men muligheten for å få arbeid er blitt etterfulgt av en økning i storbyproblemene, for eksempel kriminalitet og vold. Enten du bor i et farlig strøk eller ikke, må du gå på arbeid eller skole og gjøre en rekke ting borte fra hjemmet.

En politisjef i Rio de Janeiro erkjenner at man står overfor et fremtredende «panikksyndrom», og framholder sosial urettferdighet og organisert kriminalitet som faktorer som bidrar til problemene. Han mener også at avisene og fjernsynet er med på å spre frykt, ettersom de «påvirker folks sinnsstemning med tragiske nyheter». Narkotikamisbruk, oppløste familier og sviktende religiøs opplæring bidrar også til den økende lovløsheten. Hva vil så framtiden bringe? Vil den stadige strømmen av voldsscener som blir framholdt som underholdning i bøker og filmer, gjøre folk enda mer ufølsomme overfor andre? Vil områder som blir regnet for å være trygge i dag, også bli farlige?

Siden ofrene lider under volden, har vi et sterkt behov for å være trygge. Det er ikke rart at bekymrede borgere krever flere politifolk i gatene, strengere fengselsstraffer eller til og med dødsstraff. Det er noen som skaffer seg skytevåpen til å forsvare seg med, til tross for de farene som er forbundet med det. Andre vil at myndighetene skal stramme inn på salget av våpen. Men trass i de dårlige nyhetene om at kriminaliteten florerer, er det ingen grunn til å fortvile. Mange av innbyggerne i slike storbyer som Johannesburg, Mexico by, New York, Rio de Janeiro og São Paulo er aldri blitt ranet. La oss se nærmere på hvordan folk klarer seg i et farlig nabolag.

Bevar en positiv holdning

I forbindelse med et strøk som er hjemsøkt av kriminalitet, bemerket en skribent «den kløkt og utholdenhet som tusener av brasilianere legger for dagen, idet de klarer å bevare sin verdighet og anstendighet trass i vanskelige levevilkår». Jorge har bodd i Rio de Janeiro i 38 år og sier: «Jeg unngår enkelte gater og strøk og viser ingen nysgjerrighet. Jeg er heller ikke sent ute om kvelden og viser ingen overdreven frykt. Selv om jeg er forsiktig, betrakter jeg folk som ærlige og behandler dem med verdighet og respekt.»

Ja, unngå unødig bråk. Pass dine egne saker. Undervurder aldri den kjensgjerning at overveldende frykt kan spille nervene et puss og få selv avbalanserte mennesker til å handle ufornuftig. Odair arbeider i farlige strøk og sier: «Jeg prøver å være positiv og ikke fylle sinnet med frykt for alt det vonde som kan skje, for det skaper unødig anspenthet og panikk. Jeg prøver å vise alle mennesker respekt.» Han sier at det er lurt å være på vakt og å holde seg unna mistenkelige personer, og kommer med enda et råd om hvordan man kan holde følelsene under kontroll: «Framfor alt framelsker jeg tillit til Jehova Gud, idet jeg har i tankene at ingen ting unnslipper hans oppmerksomhet, og at alt som finner sted, skjer fordi han lar det skje.»

Ingen liker å leve i konstant frykt, og hvem er det vel som vil nekte for at alvorlig frykt og stress er skadelig for helsen, både følelsesmessig og fysisk? Hvilket håp er det da for dem som frykter at de når som helst kan bli antastet? Vil alle de som er redd for at det verste hva kriminalitet angår, fremdeles ligger foran oss, noen gang få oppleve at volden tar slutt? Vi vil oppfordre deg til å lese den neste artikkelen, «Når vil frykten ta slutt?»