De som finner sannheten, oppnår stor glede

EN MANN i Finland fant boken Tidsaldrenes Plan på loftet hjemme hos seg selv. Han begynte å lese den der og da, og etter en stund sa han til seg selv: «Dette er sannheten. Dette er sannheten.» Da han kom ned fra loftet, sa han til sin kone: «Jeg har funnet den sanne religion.»

Det spesielle ved denne opplevelsen er måten mannen fant sannheten på. Det er imidlertid mange Jehovas vitner som kan fortelle om en lignende reaksjon. Og de kan alle fortelle om den glede det gir å finne sannheten. Her følger noen opplevelser som belyser dette.

Bibelens sanne lære gir glede

Margarita Königer vokste opp i München under den annen verdenskrig. Hus som var bombet og stod i brann, var et vanlig syn. Broren hennes døde i krigen. Når hun var til stede under katolske messer, hørte hun at det ble bedt bønner for de tyske soldatene og for Hitler. Etter krigen fikk hun et stipend som gav henne muligheten til å begynne på et college i USA som utvekslingsstudent. Hun merket at folk var vennlige mot henne, så hun lurte på hva som kan tilskynde folk som har et naturlig ønske om å leve i fred med hverandre, til å mistenke og hate hverandre i krigstid. Da hun var kommet tilbake til München, kom hun i kontakt med Jehovas vitner, og ved å studere Bibelen sammen med dem fikk hun svar på spørsmålene sine. Hun sier: «Jeg fikk se ut fra Bibelen at onde åndemakter er inne i bildet . . . Bibelen kaller dem ’verdensherskere’ og sier faktisk at Satan ’villeder hele den bebodde jord’. . . . Så fornuftig og tilfredsstillende dette svaret er, i betraktning av de djevelske handlingene nasjoner og folkegrupper begår!» — Efeserne 6: 12; Åpenbaringen 12: 9.

Margarita fortsetter: «Det gav meg stor glede å lære om de tiltak Gud har truffet for å løse problemene på jorden. Det vil ikke skje ved hjelp av noen menneskelig ideologi eller styreform, slik verdslige lærere har hevdet. Nei, Bibelen viser at en ny, himmelsk regjering vil overta herredømmet over jorden. . . . Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be: ’La ditt rike komme.’ . . . Det begynte å gå opp for meg at dette riket er en virkelig regjering, og at det bare er ved hjelp av den det vil kunne bli virkelig, verdensomfattende fred.» Margarita har tjent som misjonær i nesten 30 år i fem afrikanske land. De siste 19 årene har hun forkynt sannheten for befolkningen i Ouagadougou i Burkina Faso.

Det Margarita opplevde, er ikke så uvanlig. Mange har reagert på en lignende måte når de er blitt klar over at kristenhetens presteskap på begge sider av frontlinjene ber til Gud om seier. Oppriktige mennesker ser fornuften i det Bibelen sier om at Gud ikke har noen befatning med menneskenes kriger, og at krigene oppstår fordi «hele verden ligger i den ondes makt». Disse sannhetssøkende menneskene lærer at sanne kristne ikke skal være «en del av verden», og at de skal holde seg nøytrale til verdens anliggender. Når slike nyinteresserte forstår at Jehovas vitner har inntatt et slikt standpunkt, blir de overbevist om at de har funnet sannheten. Deres håp og deres glede vokser etter hvert som de får mer kunnskap om hvorfor Gud har tillatt det onde, og om hvordan han snart skal innføre fredelige, rettferdige forhold på jorden ved hjelp av sitt rike. — 1. Johannes 5: 19; Johannes 17: 16; Matteus 6: 9, 10.

Sanne bibelske prinsipper gir glede

Daniel Rosero i Ecuador følte at livet var meningsløst, så han begynte å drikke. Den kirken han gikk i, lærte ham at det eneste han hadde å se fram til, var døden og et brennende helvete. Han reagerte med å si: «Jeg havner i helvete uansett, så jeg kan like gjerne drikke.» Han hadde en familie på åtte som han ikke forsørget, og han kranglet og sloss hele tiden med sin kone, Delia. Vendepunktet kom en søndag formiddag da de fikk besøk av Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen. Den første gangen Daniel var til stede på et av Jehovas vitners kretsstevner, forstod han at han hadde funnet sannheten. Han sier: «Den måten alt var organisert på, overveldet meg. Alle kom godt ut av det med hverandre. Man kunne merke at de viste hverandre kjærlighet. Ingen røykte. Ingen førte et skittent språk. . . . Jeg husker at jeg tenkte: ’Dette er sannheten!’ Det var ikke frykt for døden eller frykt for verdens ende som fikk meg til å gjøre noe. Det var renheten i organisasjonen.»

Hele Rosero-familien ble Jehovas vitner. Deres familieliv og deres økonomiske situasjon ble bedre etter hvert som de anvendte Bibelens prinsipper. Delia Rosero sier: «Du vet, det er Bibelens sannhet jeg kan takke for alt sammen. Hvem vet hvor barna mine ville ha vært hvis vi ikke hadde hatt kjennskap til Guds Ord? Alle sju er døpt og er stødige i sannheten. Sannheten har gitt meg et fullstendig nytt liv, den har gjort meg lykkelig.»

Familien Roseros opplevelse er ikke unik. Mange i vår tid har problemer som plager dem. En av grunnene til det er at Bibelens moralnormer ikke lenger blir respektert, slik de ble av tidligere generasjoner. De fleste religionssamfunn har fulgt denne linjen, enten for å være tolerante eller fordi de har følt at nå som tidene har forandret seg, er de gamle moralnormene blitt avleggs. Så i likhet med mange andre var Rosero-familien henvist til å leve uten Bibelens veiledning. Men når slike ydmyke mennesker får forståelse av hva som er Guds syn på moral og på familielivet, vil de uten å nøle anvende det de lærer. Av det de har å fortelle, ser vi de gode resultatene det gir.

Gleden må framelskes

Det betyr imidlertid ikke at en kristen går rundt og er overstadig oppstemt hele tiden. De problemene som folk ellers står overfor, for eksempel arbeidsledighet, sykdom og død, berører selvfølgelig også de kristne. De kristne må også kjempe en stadig kamp mot sine egne ufullkommenheter og svakheter. Bibelen forteller at Lot var «svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosset lov» i byen Sodoma. Trofaste kristne kan ikke unngå lignende følelser når de ser de onde forholdene som rår på jorden. — 2. Peter 2: 7, 8.

Men de som har funnet sannheten, har en fordel. En troende som sørger over en som er død, behøver for eksempel ikke å «sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp». Hans fortvilelse vil ikke være bunnløs. Det samme gjelder andre problemer. En som har funnet sannheten, vet at de nåværende problemene er midlertidige. Håpet gjør det lettere å holde ut under vanskeligheter. En likevektig livsstil er også til hjelp. — 1. Tessaloniker 4: 13.

Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Filipperne 4: 4) Det viser at selv om det er mulig for oss alle å erfare glede, er det også mulig å mangle glede. Bekymringer knyttet til den nåværende, gamle tingenes ordning kan vise seg å utgjøre en hindring. I tillegg viser Bibelen at glede er en av Guds ånds frukter, som vi må framelske. (Galaterne 5: 22) Hvis du hele tiden tilegner deg kunnskap om sannheten og minner deg selv om hvilke åndelige skatter den har gitt deg og fremdeles gir deg, vil ikke din glede avta. Den vil bli sterkere og sterkere etter hvert som vi nærmer oss den tiden da Gud «skal tørke bort hver tåre» fra folks øyne, og da det verken skal være «sorg eller skrik eller smerte» mer. — Åpenbaringen 21: 4.

[Bilde på side 8]

Gleden og den gode organiseringen ved Jehovas vitners stevner gjør ofte inntrykk på folk