Maimonides — hans systematiske framstilling av jødedommen

«FRA Moses til Moses er det ingen som Moses.» Mange jøder vil umiddelbart oppfatte denne kryptiske uttalelsen som en hyllest til den jødiske filosof, systematiker, talmudkommentator og bibelkommentator Moses Ben Maimon — også kalt Maimonides og Rambam — som levde i det 12. århundre.a I vår tid er det mange som ikke kjenner Maimonides, men hans skrifter hadde stor innflytelse på jødisk, muslimsk og kirkelig tenkning på hans tid. Han gav en fornyet, systematisk framstilling av jødedommen. Hvem var Maimonides, og hvorfor blir han betraktet som «den annen Moses» av mange jøder?

Hvem var Maimonides?

Maimonides ble født i Córdoba i Spania i 1135. Hans far, Maimon, som for en stor del tok seg av sønnens første religiøse undervisning, var en kjent lærd mann fra en framstående rabbinsk familie. Da almohadene erobret Córdoba i 1148, måtte jødene enten gå over til islam eller flykte. Maimonides’ familie utvandret og førte en omflakkende tilværelse i mange år. I 1160 slo de seg ned i Fez i Marokko, hvor Maimonides utdannet seg til lege. I 1165 ble familien hans nødt til å flykte til Palestina.

Situasjonen i Israel var ustabil. Det lille jødiske samfunnet ble truet både av kristenhetens korsfarere og muslimske styrker. Etter å ha vært knappe seks måneder i «Det hellige land» fant Maimonides og familien hans tilflukt i Fustat i Egypt, som tilsvarer den gamle byen Kairo. Det var her Maimonides’ begavelse først ble fullt anerkjent. I 1177 ble han overhode for det jødiske samfunn, og i 1185 ble han utnevnt til hofflege hos den kjente muslimske lederen Saladin. Maimonides fortsatte sitt virke både som religiøs leder og som lege til han døde i 1204. Hans medisinske ekspertise var så berømt at det sies at han fikk forespørsel helt fra England, fra kong Rikard Løvehjerte, om å bli hans livlege.

Hva skrev han?

Maimonides var en produktiv skribent. Mens han var på flukt fra muslimenes forfølgelse og levde i skjul, utarbeidet han en stor del av sitt første større verk, kommentaren til Misjna.b Dette verket er skrevet på arabisk og kaster lys over mange av oppfatningene og formuleringene i Misjna. Det forekommer også en del digresjoner i form av forklaringer til Maimonides’ filosofiske betraktninger om jødedommen. I det avsnittet som forklarer traktaten «Sanhedrinet», formulerte Maimonides 13 grunnleggende prinsipper i den jødiske tro. Jødene hadde aldri satt opp en formell trosbekjennelse. Nå kom Maimonides’ 13 trosprinsipper til å danne et mønster for en rekke etterfølgende utforminger av den jødiske trosbekjennelse. — Se rammen på side 23.

Maimonides søkte å definere den logiske orden i alle ting, både fysiske og åndelige. Han avviste blind tro og forlangte forklaringer på alt på grunnlag av det han betraktet som fornuftsgrunner og logikk. Denne naturlige tilbøyeligheten ansporet ham til å skrive sitt hovedverk — «Misjne Tora».c

På Maimonides’ tid anvendte jødene betegnelsen «Tora» eller «Loven» ikke bare om Moses’ skrifter, men også om alle de fortolkninger rabbinerne hadde gitt av denne Loven i århundrenes løp. Disse tankene ble nedtegnet i Talmud og i tusenvis av rabbinske bestemmelser og skrifter om Talmud. Maimonides forstod at den veldige mengden opplysninger og det at de spriket i forskjellige retninger, gjorde det vanskelig for vanlige jøder å treffe avgjørelser som gjaldt deres daglige liv. De fleste hadde ingen mulighet til å foreta et livslangt studium av all rabbinsk litteratur, som for en del også var skrevet på arameisk, et språk som falt dem vanskelig. Maimonides’ løsning var å redigere disse opplysningene, framheve de praktiske avgjørelsene og samle det hele i et systematisk verk på 14 bøker som var inndelt etter emner. Han skrev på et mesterlig klart og flytende hebraisk.

«Misjne Tora» var et så praktisk hjelpemiddel at noen jødiske ledere fryktet at det fullstendig ville fortrenge Talmud. Men også de som hadde innvendinger mot verket, erkjente at det bar preg av en overveldende lærdom. Denne systematiske framstillingen var en revolusjonerende bedrift som blåste nytt liv i en formalisert jødedom som vanlige mennesker ikke lenger kunne forholde seg til eller fordøye.

Senere gav Maimonides seg i kast med å skrive et annet større verk — «Veileder for den forvirrede». Ved at de greske klassikere var blitt oversatt til arabisk, ble flere jøder kjent med Aristoteles og andre filosofer. Noen ble forvirret og fant det vanskelig å få den bokstavelige betydningen av bibelske uttrykk til å stemme med filosofien. I «Veileder for den forvirrede» søkte Maimonides, som var en stor beundrer av Aristoteles, å forklare grunntankene i Bibelen og jødedommen på en slik måte at de harmonerte med filosofisk tenkning og logikk. — Jevnfør 1. Korinter 2: 1—5, 11—16.

I tillegg til disse hovedverkene og andre religiøse skrifter forfattet Maimonides også skrifter hvor han med stor autoritet uttalte seg om medisin og astronomi. En annen side ved hans omfattende produksjon skal heller ikke glemmes. Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica opplyser: «Brevene til Maimonides virker epokegjørende på brevskrivningens område. Han er den første jødiske brevskriver hvis korrespondanse stort sett er blitt bevart. . . . Hans brev appellerte til mottagernes hjerte og sinn, og han varierte sin skrivestil for å tilpasse den til dem.»

Hva lærte han?

I sine 13 trosprinsipper gir Maimonides en tydelig trosbeskrivelse som delvis er basert på Bibelen. Men sjuende og niende artikkel motsier grunntanken i den bibelsk funderte troen på at Jesus er Messias.d I betraktning av de dogmer kristenheten hadde antatt etter frafallet, for eksempel treenighetslæren, og det grove hykleriet som blant annet kom til uttrykk ved korstogenes blodbad, er det ikke så overraskende at Maimonides ikke befattet seg nærmere med spørsmålet om hvorvidt Jesus var Messias. — Matteus 7: 21—23; 2. Peter 2: 1, 2.

Maimonides skriver: «Kan det tenkes en større snublestein enn [kristenheten]? Alle profetene talte om Messias som Israels gjenløser og frelser . . . [Kristenheten har derimot] forårsaket at jøder er blitt drept med sverd, at deres levninger er blitt spredt og vanæret, at Tora er blitt forandret, og at de fleste i verden synder og tjener en annen gud enn Herren.» — «Misjne Tora», «Kongenes lover og deres kriger», kapittel 11.

Men trass i all den respekt jødene har for Maimonides, er det mange av dem som foretrekker å se bort fra hans meget direkte uttalelser om visse spørsmål. Etter hvert som mystisismen fikk økende innflytelse innen en retning av jødedommen (kabbala), ble det stadig mer populært blant jøder å befatte seg med astrologi. Maimonides skrev: «Enhver som befatter seg med astrologi og planlegger sitt arbeid eller en reise med utgangspunkt i den tid som blir angitt av dem som gransker himmelen, utsetter seg for å bli slått . . . Alle disse saker er løgner og bedrag . . . Enhver som tror på disse saker . . . er ikke annet enn en dåre og mangler fornuft.» — «Misjne Tora», «Lover om avgudsdyrkelse», kapittel 11; jevnfør 3. Mosebok 19: 26; 5. Mosebok 18: 9—13.

Maimonides kritiserte også sterkt en annen skikk: «[Rabbinere] fastslo at de hadde krav på pengestøtte fra enkeltpersoner og samfunnsgrupper og fikk folk til å gå ut fra, i fullstendig dårskap, at dette er obligatorisk og riktig . . . Alt dette er galt. Det er ikke et eneste ord, verken i Tora eller i de [talmudiske] vismenns uttalelser, som støtter dette.» (Commentary on the Mishnah, Avot 4: 5) I motsetning til disse rabbinerne arbeidet Maimonides hardt for å forsørge seg selv som lege og tok aldri imot betaling for religiøse tjenester. — Jevnfør 2. Korinter 2: 17; 1. Tessaloniker 2: 9.

Hvilken betydning fikk Maimonides for jødedommen og andre trosretninger?

Professor Yeshaiahu Leibowitz ved det hebraiske universitet i Jerusalem sier: «Maimonides er den betydeligste størrelse i jødedommens historie, fra patriarkenes og profetenes tid og fram til nå.» I Encyclopaedia Judaica heter det: «Maimonides’ innflytelse på jødedommens videre utvikling er uvurderlig . . . C. Tchernowitz . . . går så langt at han hevder at hvis det ikke var for Maimonides, ville jødedommen ha blitt splittet opp i forskjellige sekter og trosretninger . . . Hans store bedrift var at han forente de forskjellige strømningene.»

Maimonides gav en fornyet framstilling av jødedommen ved at han systematiserte jødisk tenkning og tilpasset den til sine egne forestillinger om orden og logikk. Både leg og lærd fant den nye framstillingen praktisk og tiltalende. Også hans motstandere godtok etterhvert mange av Maimonides’ synsmåter. Selv om formålet med hans skrifter var å befri jødene for å måtte støtte seg til endeløse kommentarer, ble det snart skrevet lange kommentarer også til hans verker.

Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica opplyser: «Maimonides var . . . den betydeligste jødiske filosof i middelalderen, og hans ’Veileder for den forvirrede’ er det viktigste filosofiske verk som er utarbeidet av en jøde.» Dette verket ble skrevet på arabisk, men ble oversatt til hebraisk mens Maimonides levde, og like etterpå også til latin, slik at det ble tilgjengelig for studium i hele Europa. Dette førte til at Maimonides’ unike syntese mellom Aristoteles’ filosofi og jødisk tenkning snart fikk innflytelse på den dominerende tenkning i kristenheten. Kristenhetens skolastikere på den tiden, for eksempel Albertus Magnus og Thomas av Aquino, henviser ofte til Maimonides’ synspunkter. Også islamske filosofer ble påvirket. Maimonides’ filosofiske resonnementer påvirket senere jødiske filosofer, for eksempel Baruch Spinoza, til å bryte fullstendig med ortodoks jødedom.

Maimonides kan oppfattes som en renessansens mann som levde før renessansen. Hans sterke overbevisning om at troen må være i overensstemmelse med fornuften, er fremdeles et gyldig prinsipp. Dette prinsippet fikk ham til å ta kraftig til orde mot religiøs overtro. Men kristenhetens dårlige eksempel og Aristoteles’ filosofiske påvirkning hindret ham ofte i å nå fram til konklusjoner som var helt i harmoni med Bibelens sannhet. Selv om ikke alle vil si seg enig i innskriften på Maimonides’ grav — «Fra Moses til Moses er det ingen som Moses» — er det ikke til å komme forbi at han gav en fornyet og systematisk framstilling av jødedommens innhold.

[Fotnoter]

[Ramme på side 23]

MAIMONIDES’ 13 TROSPRINSIPPERe

1. Gud er alle tings Skaper og Hersker. Han alene har dannet, danner og vil danne alle ting.

2. Gud er én. Det er ingen enhet som på noen måte er lik Hans.

3. Gud har ikke noe legeme. Fysiske begreper kan ikke anvendes på Ham.

4. Gud er først og sist.

5. Det er rett å be til Gud alene. Man skal ikke be til noen annen eller noe annet.

6. Alle profetenes ord er sanne.

7. Moses’ profeti er absolutt sann. Han var den fremste av alle profeter, både før og etter ham.

8. Hele Tora som vi nå har, er den som ble gitt til Moses.

9. Tora vil ikke bli forandret, og det vil aldri bli gitt noen annen av Gud.

10. Gud kjenner alle menneskets gjerninger og tanker.

11. Gud lønner dem som holder Hans bud, og straffer dem som synder mot Ham.

12. Messias vil komme.

13. De døde skal bli brakt tilbake til livet.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 21]

Jewish Division / The New York Public Library / Astor, Lenox, and Tilden Foundations