Gilead-elevene — ivrige etter å utbre det gode budskap
«DET mest fantastiske vi noensinne kunne ha drømt om.» Det syntes Anders og Amalia Groth om den opplæringen de har fått på Vakttårnets bibelskole Gilead. De uttrykte hvordan alle de 48 elevene i den 97. klassen følte det, da de tilføyde: «Opplæringen på Gilead har motivert oss og forberedt oss, så vi er ivrige etter å ta fatt på våre nye oppdrag som misjonærer.»
Denne gleden kommer til uttrykk i de kommentarene som elevene kom med til det programmet som ble holdt under avslutningshøytideligheten. Det var 6420 til stede ved denne anledningen, som fant sted 4. september 1994.
«Theodore Jaracz i det styrende råd innledet programmet med sin tale, som het ’Bli opplært av Jehova’,» sa David Abel og hans kone, Kelli. «Vi kommer aldri til å glemme det poenget bror Jaracz kom med da han sa: ’Vi må erkjenne hvor små vi er i forhold til Jehova.’ Han illustrerte det med det kraftfulle budskapet i Job, kapitlene 38 og 39. Bror Jaracz påpekte at selv om vi har økt vår bibelkunnskap på Gilead-skolen, vet vi ikke svaret på ethvert spørsmål. Vi må fortsette å studere Guds Ord.»
Christian og Angele Coffy sa: «Den talen som Max Larson holdt, gjorde inntrykk på oss. Den het ’Hvor verdifullt er et godt grunnlag?’ Vi likte den sammenligningen han kom med da han sammenlignet oss med en bygning som trenger et dypt fundament på fast grunn for å kunne stå støtt selv om det skulle komme et jordskjelv. Ved å studere flittig kan vi komme i et nærere forhold til Jehova og kan basere vår tro på dyp kunnskap, slik at vi kan stå støtt i vanskelige tider.»
«Foredraget til Milton Henschel, skolens rektor, hadde temaet ’Markene er hvite til innhøstning’. Det kommer vi til å huske lenge,» sa Gary og Lynn Elfers. «Nøkkelskriftstedet, Johannes 4: 35—38, la vekt på det privilegium vi har fordi vi kan gå ut på en mark som andre arbeidere allerede har sådd til. Dette vil anspore oss til å arbeide med en følelse av at det haster.» Jan og Sirpa Vaahtola var enig. De sa: «Bror Henschel fikk oss til å se spent fram til den innhøstning som fremdeles ligger foran oss, ved å komme med den ferskeste rapporten fra de baltiske stater. Økningen i Estland var på 51 prosent, i Latvia 106 prosent og i Litauen 51 prosent. Så flott! Brødrene der trygler høstens herre om å sende ut flere arbeidere. Vi var særlig glad for å høre dette, for vi blir sendt til Estland!»
«Joel Adams holdt den neste talen, som hadde temaet ’Stol på Jehova’,» fortalte Kevin og Evelyn Cortina. «Han sa at vi aldri må tro at vi noen ganger kan stole på Jehova, mens vi andre ganger kan stole på vårt eget vett. Når vi kommer til vårt tildelte distrikt, kommer vi til å møte mange utfordringer — helsen, maten, språket, skikkene og så videre. Alt dette vil kreve at vi stoler på Jehova.»
Den neste taleren var Gerrit Lösch, som er medlem av det styrende råd. Hans tema var «Fortsett å gjenspeile Jehovas barmhjertighet». Alen og Ann Marie Gokavi sa: «Han påpekte at det er et tegn på kristen modenhet å være barmhjertig mot de andre misjonærene og mot dem som vi forkynner det gode budskap for. Å bli sendt til et fremmed land innebærer ofre, men hvis vi ikke viser barmhjertighet, vil vårt offer være av svært liten verdi.» (Matteus 9: 13) Peter og Fleur Hupston tilføyde: «Bror Lösch sa at vi også skal være barmhjertige mot våre brødre og søstre og se på dem som gjennom en kikkert som vi holder feil vei, slik at feilene deres blir forminsket og ikke forstørret.»
«Jack Redford, en av lærerne på Gilead, talte over emnet ’Kan du ta imot en irettesettelse?’,» sa Mickey og Sherry Minsky. «Han viste at stolthet gjør det vanskelig å ta imot irettesettelse, og at vi vil gå glipp av fordelene ved veiledning hvis vi er for nærtagende. Så kom han med noen praktiske forslag om det å ta imot irettesettelse, basert på Klagesangene 3: 27—31.» Charles og Joan Held sa om det samme foredraget: «Som regel er vi blinde for våre egne feil; derfor må vi betrakte irettesettelse som en anledning til å få øynene opp for ting vi ikke er klar over. Irettesettelse eller veiledning fra Jehova er et tegn på at han elsker oss.»
«En annen lærer, Ulysses Glass, talte over emnet ’Skaff dere den praktiske visdom som fører til liv’,» sa Kenneth og Lisbeth Ardkäll. «Han spurte: ’Hva vil dere gjøre med det dere har lært?’ Så kom han med en illustrasjon basert på Ordspråkene 30: 24—26 om fjellgrevlingen og hvordan Jehova har gjort den fullt utrustet til å klare tilværelsen. Vi, derimot, er ikke instinktivt vise, så vi må anstrenge oss for å tilegne oss visdom. Jehova har utrustet oss med alt vi trenger for å gjøre det. Så lenge vi nærmer oss Jehova og hverandre i kjærlighet, vil vi utrette en hel del.»
Hovedforedraget
«Bror Karl F. Klein, som er medlem av det styrende råd, hadde en inderlig drøftelse av Salme 19 i foredraget ’En juvel blant juveler’,» sa Jay og Gwen Abraczinskas. «Han framhevet salmisten Davids dype verdsettelse av Jehova og den kjærlighet han hadde til Guds Ord.» «Bror Klein delte salmen inn i tre deler,» sa Keith og Donna Hornback. «Del 1 (versene 2—7) viser Davids verdsettelse av Guds skaperverk, del 2 (versene 8—11) gir uttrykk for den verdsettelse han hadde av Guds lover, og del 3 (versene 12—15) minner oss om at vi i likhet med David bør ønske å stå i et godt forhold til Jehova.»
«Vi likte poenget om at det er helt nødvendig å frykte Jehova for å sky det som er ondt. Det får oss til å gjøre det som er rent i hans øyne,» sa David og Raylene Long. Frank og Vibeke Madsen var enig. «Bror Kleins kommentarer om hvor stor nytte vi har av Jehovas påminnelser, lover og bud, sammenfattet fint det vi har lært på Gilead,» sa de. «Det gjorde at vi ble enda mer bestemt på å holde oss til Guds Ord i framtiden og å behandle det som en skattkiste med juveler.»
Etter hovedforedraget fikk elevene sine vitnemål, og det ble opplyst om hvilke land de forskjellige skulle sendes til. Etter en pause hvor det ble servert forfriskninger, satte alle seg igjen for å høre ettermiddagens program. Elevene svarte på de spørsmålene som ble stilt under det forkortede Vakttårn-studiet.
«Deretter kom den delen av programmet som elevene stod for, og som het ’Opplært til å bli forkynnere av Riket over hele jorden’,» sa Bob og Shannon Lakatos. «Den første delen av programmet tok for seg opplevelser som vi elevene hadde hatt i felttjenesten i løpet av det fem måneder lange kurset. Den la vekt på forstandig bruk av spørsmål i felttjenesten. Den andre delen bestod av intervjuer som viste hvordan vi på en positiv måte kan møte de utfordringene og vekslende omstendighetene som hører misjonærlivet til. De tre lysbildeprogrammene, som viste bilder fra Costa Rica, India og Malawi, gav oss et innblikk i Jehovas verdensomfattende organisasjon.»
«Det skuespillet som fulgte, het ’Vær teokratisk, ikke verdslig’, og det illustrerte hvilken dårlig innvirkning enkelte verdslige slektninger som legger vekt på uavhengighet, kan ha,» sa Jesse og Michelle Duncan. «Det viste at de kristne må anerkjenne Teokratiets retningslinjer og instrukser og se dem som nødvendige og gagnlige,» tilføyde Wenzel og Kelly Koula.
Det fine programmet ble avsluttet med sang og bønn. Da elevene gikk derfra, spente på avreisen til de 18 forskjellige landene de skulle bli sendt til, tenkte de nok det som Tommi og Jael Kauko gav uttrykk for med disse avskjedsordene: «Vi gleder oss til å komme til vårt nye distrikt og praktisere det vi har lært. Vi har fått så mye — nå er det vår tur til å gi.»
[Bilde på side 26]
Den 97. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
(1) J. Hong; D. Hong; A. Groth; E. Cortina; S. Lakatos; D. Hornback; L. Acevedo; A. Coffy. (2) L. Elfers; A. Gokavi; L. Ardkäll; G. Abraczinskas; K. Knott; T. Lizer; K. Abel; D. Abel. (3) M. Duncan; A. Gokavi; J. Held; F. Hupston; B. Lakatos; R. Long; S. Minsky; E. Acevedo. (4) K. Ardkäll; J. Kauko; S. Vaahtola; K. Cortina; N. Carson; M. Minsky; G. Lizer; K. Koula. (5) J. Duncan; J. Abraczinskas; J. Vaahtola; F. Madsen; V. Madsen; D. Long; C. Carson; G. Elfers. (6) T. Kauko; P. Hupston; C. Held; A. Groth; K. Hornback; W. Koula; D. Knott; C. Coffy.