Våre rwandiske brødre er tapre i troen

TIDLIG i 1994 ble en hel verden lamslått da det kom inn meldinger om omfattende massakrer i det afrikanske landet Rwanda. En brutal borgerkrig hadde brutt ut som en kulminasjon av flere hundre års fiendskap.

Fordi lov og orden brøt fullstendig sammen i landet, ble de over 2000 Jehovas vitner der nødt til å flykte for livet. Omkring 1300 fant tilflukt i flyktningleirer i nabolandene Zaïre og Tanzania, men det var noen som ikke kom seg unna i tide. Det er med tungt hjerte vi melder at omkring 400 av våre brødre og søstre — både voksne og barn, alle sammen sivile, selvfølgelig — har mistet livet under de forferdelige voldshandlingene. Kristne over hele verden sørger over tapet av sine modige, ulastelige brødre og søstre og finner trøst i Bibelens løfte om en oppstandelse. — Johannes 11: 25.

Hvordan har de overlevende vitnene klart seg? Eldste ble sendt ut fra mange forskjellige land for å undersøke saken og skaffe til veie førstehånds informasjon. Én rapport sa at de rwandiske brødrene har taklet situasjonen «med stor verdighet og stort mot». Noe av det første de bad om å få, var bibelsk litteratur. Rapporten trakk den slutning at ’det virker som om de er mer opptatt av å få åndelig føde enn av å få materiell hjelp, selv om de lider desperat mangel på mange ting’. Og selv om forholdene i leirene er primitive, ’er det i det området hvor våre brødre bor, det er renest’.

Selskapet Vakttårnet har opprettet fond med tanke på innkjøp av mat, tepper, klær, sko og medisiner. Våre brødre i Frankrike har gitt sjenerøse bidrag, og i begynnelsen av juni var nesten to tonn med forsyninger blitt sendt til våre nødstilte rwandiske brødre.

Det er ikke overraskende at det har ført til at det er blitt avlagt et fint vitnesbyrd. Det har gjort inntrykk på iakttagere at våre rwandiske brødre og søstre har fått slik hjelp og støtte av andre Jehovas vitner. Det har også vært mulig å dele hjelpeforsyningene med andre. Noen har bemerket at Jehovas vitner er de eneste i leirene som har hatt besøk av medlemmer av sitt religionssamfunn.

Den vanskelige situasjonen som våre rwandiske brødre og søstre er i, minner oss om at menneskene skulle være «voldsomme» i «de siste dager», som vi lever i nå. (2. Timoteus 3: 1—5) Og selv om Jehova ikke har lovt å gi sitt folk mirakuløs beskyttelse mot fysiske skader, har han lovt å verne om deres åndelighet og deres forhold til ham og å gi dem som nå mister livet, en oppstandelse under Kristi tusenårige styre. (Salme 91: 1—10) La oss fortsette å be Jehova om å hjelpe og styrke våre overlevende rwandiske brødre og søstre i denne vanskelige tiden. — Salme 46: 2.