’Et enkelt blad kan gjennomtrenge mørket som en stjerne’

I VÅR tid kan en få tak i bibeloversettelser nesten overalt. Men Bibelens kamp for tilværelsen har ofte vært et spørsmål om liv og død.

I boken Fifteenth Century Bibles sier forfatteren Wendell Prime: «Tretti år etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet, var inkvisisjonen i full sving i Spania. Av de 342 000 menneskene den straffet i det landet, ble 32 000 brent levende. Det var Bibelen som førte dem til martyrdødens flammer. Denne ødeleggelsesmaskinen var like grusom i Italia, både nord og sør i landet. Mang en erkebiskop virket ved inkvisisjonens hjelp som en fortærende ild både overfor bibler og folk som leste dem. Nero lot noen av de kristne skinne som lys i verden ved å sy dem inn i sekker, dekke dem med bek og sette fyr på dem og bruke dem som fakler til å lyse opp åstedet for sine orgier. Men gatene i europeiske byer ble opplyst av bål hvor det ble brent bibler. Biblene var ikke som bibellesere som kunne bli fratatt alt, kledd nakne, torturert, lemlestet og utstøtt. Selv et enkelt blad som unngikk flammene, kunne gjennomtrenge dette svarte mørke som en stjerne.» (Uthevet av oss)

Det forfatteren Prime forteller om, fant faktisk sted i forbindelse med den siden i Bibelen som er avbildet her. Det er kolofonsiden, det vil si den siste siden i boken, som inneholdt opplysninger om oversetteren. De to parallelle spaltene øverst er de siste versene i Apokalypsen, eller Åpenbaringsboken.

I The Cambridge History of the Bible finner vi følgende opplysninger om denne boken: «Bonifacio Ferrers katalanske oversettelse av Bibelen ble trykt i Valencia i 1478; alle tilgjengelige eksemplarer ble ødelagt av inkvisisjonen før 1500, men et enkelt blad finnes fortsatt i biblioteket til Hispanic Society of America.» (Uthevet av oss)

Wendell Prime sier også: «For skrekkslagne geistlige eksisterte det ingen andre gode bibler enn brente bibler. Disse hellige bålene ville ha forekommet langt oftere hvis det ikke hadde vært for at det manglet brensel. På mange steder var det ingen bibelbål av den enkle grunn at myndighetene var så nidkjære at det ikke fantes bibler å brenne.» Til tross for at det ble gjort slike intense anstrengelser for å utrydde bibler som var beregnet på vanlige mennesker, ble mange eksemplarer reddet. Prime sier videre: «Noen bibler ble bevart ved at folk som drog i landflyktighet, tok dem med seg, og noen ble bevart fordi de ble gjemt bort i likhet med kostbare edelstener og metaller i vanskelige og farefulle tider.»

Guds profet Jesaja skrev: «Alle mennesker er som gress, . . . Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» (Jesaja 40: 6, 8) I århundrenes løp har en lang rekke bibelelskere og mange modige oversettere utsatt seg for stor risiko og lidd mye for Guds Ords skyld. Men Bibelen kunne ikke ha blitt bevart bare ved hjelp av menneskers anstrengelser. Vi takker Bibelens Forfatter, Jehova, for at den er blitt bevart.

[Bilderettigheter på side 7]

Gjengitt med tillatelse av Hispanic Society of America, New York