Forkynnere av Guds rike i virksomhet over hele jorden
«Dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» — APOSTLENES GJERNINGER 1: 8.
1. Hvilket budskap sa Jesus at hans etterfølgere skulle forkynne i vår tid?
DA JESUS beskrev det arbeidet Jehova hadde sendt ham til jorden for å utføre, sa han: «Jeg [må] forkynne det gode budskap om Guds rike.» (Lukas 4: 43) Og da han fortalte om det arbeidet hans disipler skulle utføre på jorden når han kom tilbake som konge i Guds rike, sa han: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.
2. a) Hvorfor er det så viktig at budskapet om Riket blir gjort kjent vidt og bredt? b) Hva bør vi alle spørre oss selv om?
2 Hvorfor er budskapet om Guds rike så viktig? Hvorfor må Riket gjøres kjent vidt og bredt? Fordi det er det messianske rike som skal forsvare Jehovas universelle overherredømme. (1. Korinter 15: 24—28) Ved hjelp av dette riket skal Jehova fullbyrde dommen over den nåværende, sataniske tingenes ordning og oppfylle sitt løfte om å velsigne alle jordens slekter. (1. Mosebok 22: 17, 18; Daniel 2: 44) Ved å sørge for at det er blitt avlagt et vitnesbyrd om Riket, har Jehova funnet dem som han deretter har salvet til å være hans Sønns medarvinger. Som følge av at budskapet om Riket blir forkynt, blir det også utført et atskillelsesarbeid i dag. (Matteus 25: 31—33) Jehova vil at mennesker av alle nasjoner skal bli gjort kjent med hans hensikt. Han vil at de skal få mulighet til å velge livet som hans rikes undersåtter. (Johannes 3: 16; Apostlenes gjerninger 13: 47) Deltar du i forkynnelsen av dette Riket, i den utstrekning du kan?
I forventning om at hedningenes tider skulle utløpe
3. a) Hvilket emne var det C. T. Russell talte over på en reise han tidlig foretok for å organisere bibelstudiegrupper? b) Hva var bibelstudentene i den første tiden klar over når det gjaldt den betydning Guds rike skulle ha i deres liv?
3 I 1880 reiste Charles Taze Russell, den første redaktøren av bladet Vakttårnet, omkring i det nordøstlige USA for å oppfordre folk til å starte bibelstudiegrupper. Han talte meget passende over emnet «De ting som hører Guds rike til». Som det framgår av tidlige numre av Vakttårnet, var bibelstudentene (som Jehovas vitner var kjent som den gangen) klar over at hvis de skulle vise seg verdige til å ha en andel i Guds rike, måtte de sette Riket på førsteplassen og med glede bruke sitt liv, sine evner og sine midler i dets tjeneste. Alt annet i livet måtte komme i annen rekke. (Matteus 13: 44—46) Deres ansvar innbefattet det å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Jesaja 61: 1, 2) I hvilken utstrekning gjorde de det før hedningenes tider utløp i 1914?
4. I hvilken utstrekning leverte den lille gruppen bibelstudenter bibelsk litteratur før 1914?
4 Fra 1870-årene og fram til 1914 var bibelstudentene forholdsvis få i antall. I 1914 var det bare cirka 5100 som aktivt var med på å avlegge et offentlig vitnesbyrd. Men for et ekstraordinært vitnesbyrd det var! I 1881, bare to år etter at Vakttårnet hadde begynt å komme ut på engelsk, begynte de å distribuere den 162-siders publikasjonen Food for Thinking Christians (Føde for tenkende kristne). På bare noen måneder hadde de levert 1,2 millioner. De neste årene ble det hvert år delt ut titalls millioner trykksaker på mange språk.
5. Hvem var kolportørene, og hvilken innstilling hadde de?
5 Noe annet som begynte i 1881, var at noen tilbød seg å tjene som kolportørevangelister. De var forløperne for våre dagers pionerer (heltidsevangelister). Noen av kolportørene tok seg fram til fots eller på sykkel og avla et personlig vitnesbyrd praktisk talt overalt i det landet de bodde i. Andre reiste ut og ble de første som brakte det gode budskap til nye steder, blant annet Finland, Barbados og Burma (som nå heter Myanmar). De hadde en misjonsiver som kan minne om den som Jesus Kristus og apostlene hadde. — Lukas 4: 43; Romerne 15: 23—25.
6. a) Hvor omfattende var de reisene bror Russell foretok for å utbre Bibelens sannhet? b) Hva mer ble gjort for at det gode budskap skulle bli utbredt i fremmede land før hedningenes tider endte?
6 Bror Russell selv drev omfattende reisevirksomhet for å utbre sannheten. Han besøkte Canada en rekke ganger, holdt foredrag i Panama og på Jamaica og Cuba, foretok et titall reiser til Europa og drog jorden rundt på en evangeliseringsreise. Han sendte også ut andre for at de skulle få i gang og ta ledelsen i forkynnelsen av det gode budskap i andre land. I midten av 1890-årene ble Adolf Weber sendt til Europa. Med base i Sveits forkynte denne broren også i Frankrike, Italia, Tyskland og Belgia. E. J. Coward ble sendt til Karibia. Robert Hollister ble sendt til Østen i 1912. Der ble det utarbeidet spesielle traktater på ti språk, og millioner av disse traktatene ble delt ut overalt i India, Kina, Japan og Korea av innfødte. Hvis du hadde levd den gangen, ville da ditt hjerte ha drevet deg til ivrig å forkynne det gode budskap på ditt hjemsted og også andre steder?
7. a) Hvordan ble avisene brukt for at det skulle bli avlagt et kraftigere vitnesbyrd? b) Hva var «Skapelsens fotodrama», og hvor mange var det som så det på bare ett år?
7 Da hedningenes tider nærmet seg sin avslutning, brukte man aviser for å offentliggjøre bibelske prekener som bror Russell holdt. Det var ikke først og fremst året 1914 det ble fokusert på, men Guds hensikt og hvor sikkert det var at den ville bli gjennomført. På et tidspunkt var det hele 2000 aviser med en leserkrets på 15 millioner som trykte disse prekenene regelmessig. I begynnelsen av 1914 begynte Selskapet å vise «Skapelsens fotodrama» for offentligheten. I løpet av fire forestillinger på to timer hver ble bibelske sannheter som gjaldt tiden helt fra skapelsen og inn i millenniet, presentert. På ett år hadde over ni millioner i Nord-Amerika, Europa, Australia og New Zealand sett Fotodramaet.
8. Hvor mange land hadde bibelstudentene utbredt budskapet til i 1914?
8 Ifølge de foreliggende rapportene hadde denne iherdige gruppen evangelister utbredt budskapet om Guds rike til 68 land i slutten av 1914.a Men det var bare begynnelsen!
Nidkjær forkynnelse av det opprettede Riket
9. Hvordan ble det satt fart i forkynnelsen av Riket på de stevnene som ble holdt i Cedar Point?
9 Da bibelstudentene kom sammen i Cedar Point i Ohio i 1919, erklærte J. F. Rutherford, som da var Selskapet Vakttårnets president: «Det [var og er] vår oppgave å forkynne det herlige, kommende messiasrike.» I 1922, på det andre stevnet som ble holdt i Cedar Point, understreket bror Rutherford at da hedningenes tider utløp i 1914, ’hadde herlighetens konge tatt sin store makt og begynt å regjere’. Så gjorde han det klart for forsamlingen hva saken dreide seg om, da han sa: «Tror dere at herlighetens konge har begynt å regjere? Gå da tilbake til feltet, dere den høyeste Guds sønner! . . . Forkynn budskapet vidt og bredt! Verden må få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre. Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere.»
10, 11. Hvordan ble både radioen, høyttalerbiler og plakater brukt på en virkningsfull måte for at flere skulle få høre sannheten om Riket?
10 Det har nå gått over 70 år siden disse stevnene ble holdt i Cedar Point — og nesten 80 år siden Jehova begynte å la sitt overherredømme komme til uttrykk gjennom sin Sønns messianske styre. I hvilken grad har Jehovas vitner utført det arbeidet som de er blitt pålagt i Guds Ord? Hvilken andel har du i det?
11 Tidlig i 1920-årene ble radioen tilgjengelig som et redskap man kunne bruke for å gjøre budskapet om Riket kjent vidt og bredt. I 1930-årene ble stevneforedrag som framholdt Guds rike som verdens håp, sendt over en rekke kringkastingsnett eller over spesielle sammenkoblinger av radiostasjoner og via telefonlinjer verden over. Man brukte også biler utstyrt med høyttalere ved avspilling av bibelske grammofonforedrag på offentlige steder. I 1936, først i Glasgow i Skottland, begynte brødrene å marsjere gjennom forretningsdistriktene med plakater på seg for å bekjentgjøre offentlige foredrag. Alt dette var virkningsfulle metoder som førte til at det ble avlagt et vitnesbyrd for mange mennesker i en tid da vi var få.
12. Hva viser Bibelen er en av de mest virkningsfulle måtene som hver enkelt av oss kan avlegge et vitnesbyrd på?
12 Bibelen gjør det som kjent helt klart at vi som kristne har et personlig ansvar når det gjelder å forkynne. Vi kan ikke overlate arbeidet til avisene og radioen. Tusener av lojale kristne — menn, kvinner, barn og unge — har påtatt seg dette ansvaret. Som følge av dette er forkynnelse fra hus til hus blitt et av Jehovas vitners kjennetegn. — Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20.
Ut over hele den bebodde jord
13, 14. a) Hvorfor flytter noen Jehovas vitner til andre byer eller til og med til andre land for å fortsette sin tjeneste der? b) Hvordan har den kjærlige omtanke noen har hatt for mennesker i sitt fødeland, bidratt til utbredelsen av det gode budskap?
13 Fordi budskapet om Riket skal forkynnes på hele den bebodde jord, har noen av Jehovas vitner tenkt alvorlig over hva de personlig kan gjøre for å forkynne på andre steder enn sitt hjemsted.
14 Mange er blitt kjent med sannheten etter at de har flyttet fra sitt fødested. Selv om det i mange tilfelle var et ønske om å få det bedre materielt sett som fikk dem til å flytte, fant de noe som var mer dyrebart enn materielle goder, og noen følte seg tilskyndt til å reise tilbake til det stedet hvor de var født, for å fortelle folk der om sannheten. Dette førte til at det gode budskap hadde framgang tidlig i vårt århundre i Skandinavia, Hellas, Italia, Øst-Europa og mange andre steder. Den dag i dag, nå i 1990-årene, blir budskapet om Riket utbredt på samme måte.
15. Hva ble utrettet av dem som i 1920- og 1930-årene hadde den holdning som blir beskrevet i Jesaja 6: 8?
15 Andre som har gitt akt på Guds Ords veiledning i sitt liv, har kunnet stille seg til rådighet for å tjene på steder hvor de ikke har bodd før. En av dem var W. R. Brown (ofte kalt «Bibel-Brown»). I 1923 flyttet han fra Trinidad til Vest-Afrika for å fremme evangeliseringsarbeidet. I 1930-årene var Frank og Gray Smith, Robert Nisbet og David Norman blant dem som brakte budskapet om Riket oppover langs Afrikas østkyst. Andre var med på å dyrke det søramerikanske åkerland. I begynnelsen av 1920-årene deltok kanadieren George Young i arbeidet i Argentina, Brasil, Bolivia, Chile og Peru. Juan Muñiz, som hadde tjent i Spania, forkynte i Argentina, Chile, Paraguay og Uruguay. Alle disse hadde den innstilling som blir beskrevet i Jesaja 6: 8: «Her er jeg. Send meg!»
16. Hvor ble det forkynt i årene før krigen, foruten på tett befolkede steder?
16 Det gode budskap nådde også fram til avsidesliggende steder. Båter bemannet av vitner besøkte alle uthavnene på Newfoundland, hele norskekysten til lengst nord i landet, stillehavsøyene og havnebyene i Sørøst-Asia.
17. a) I hvor mange land hadde Jehovas vitner forkynt i 1935? b) Hvorfor var ikke arbeidet fullført på det tidspunkt?
17 I 1935 var Jehovas vitner i full virksomhet i hele 115 land, og de hadde nådd ytterligere 34 land enten ved forkynnelsesreiser eller ved hjelp av litteratur som var blitt sendt i posten. Men arbeidet var ikke fullført ennå. Det året lot Jehova dem forstå at han har til hensikt å samle inn «en stor skare» som skal få overleve og komme rett inn i hans nye verden. (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14) Det var fortsatt et stort forkynnelsesarbeid som skulle utføres!
18. Hvilken rolle har Gilead-skolen og tjenesteopplæringsskolen spilt i forkynnelsesarbeidet?
18 Mens den annen verdenskrig ennå raste og Jehovas vitners litteratur eller virksomhet var forbudt i en rekke land, begynte Vakttårnets bibelskole Gilead å lære opp vordende misjonærer til å utføre et enda større forkynnelsesarbeid verden over. Fram til i dag har misjonærer fra Gilead tjent i over 200 land. De har gjort mer enn å levere litteratur og så flytte videre til et nytt sted. De har ledet bibelstudier, organisert menigheter og lært opp andre til å påta seg teokratisk ansvar. I den senere tid har også mange eldste og menighetstjenere gjennomgått tjenesteopplæringsskolen. De har vært med på å dekke viktige behov i forbindelse med dette arbeidet på seks kontinenter. Det er blitt lagt et solid grunnlag for fortsatt vekst. — Jevnfør 2. Timoteus 2: 2.
19. I hvilken grad har Jehovas tjenere fulgt oppfordringen til å tjene på steder hvor behovet har vært større?
19 Kunne andre hjelpe til med å ta hånd om noen av de distriktene som ikke ble gjennomarbeidet? På de stevnene som ble holdt over hele verden i 1957, ble modne vitner for Jehova — både enkeltpersoner og familier — oppfordret til å tenke over om de kunne flytte til steder hvor det var større behov, for å tjene der. Denne oppfordringen minnet mye om den innbydelsen Gud gav apostelen Paulus, som i et syn så en mann som bad ham inntrengende: «Kom over til Makedonia og hjelp oss.» (Apostlenes gjerninger 16: 9, 10) Noen flyttet til et sted hvor behovet var større, i 1950-årene; andre flyttet senere. Omkring tusen Jehovas vitner flyttet til Irland og til Colombia; flere hundre flyttet til mange andre steder. Titusener flyttet til steder i sitt eget land hvor behovet var større. — Salme 110: 3.
20. a) Hva er blitt utrettet siden 1935 som en oppfyllelse av Jesu profeti i Matteus 24: 14? b) Hvordan er det blitt satt fart i arbeidet nå i de senere år?
20 Fordi Jehova velsigner sitt folk, fortsetter forkynnelsesarbeidet å gå usedvanlig fort framover. Siden 1935 er antall forkynnere blitt nesten 80 ganger så høyt. Økningen blant pionerene har vært 60 prosent større enn blant menighetsforkynnerne. Hjemmebibelstudieordningen kom i gang i 1930-årene. Nå ledes det gjennomsnittlig over fire og en halv million bibelstudier hver måned. Siden 1935 er det blitt brukt over 15 milliarder timer i forkynnelsen av Riket. Det gode budskap blir nå forkynt regelmessig i 231 land. Etter hvert som det har åpnet seg muligheter til å forkynne mer fritt i landene i Øst-Europa og i Afrika, er det blitt arrangert internasjonale stevner der som på en virkningsfull måte har gjort offentligheten oppmerksom på budskapet om Riket. Som Jehova lovte for lang tid siden i Jesaja 60: 22, har han ’latt arbeidet skje i hast når tiden har kommet’. For et storslagent privilegium det er å ha en andel i dette arbeidet!
Utbre det gode budskap i den grad det er mulig
21, 22. Hva kan vi personlig gjøre for å bli mer effektive vitner, uansett hvor vi tjener?
21 Herren har ikke sagt ennå at arbeidet er fullført. Det er fremdeles mange tusen som begynner å utøve den sanne tilbedelse. Derfor oppstår spørsmålet: Gjør vi alt vi kan for å gjøre god bruk av den tiden som Jehova i sin tålmodighet gir oss til å utføre dette arbeidet? — 2. Peter 3: 15.
22 Det er ikke alle som kan flytte til et distrikt som blir sjelden gjennomarbeidet. Men benytter du deg fullt ut av de muligheter som står åpne for deg? Forkynner du for arbeidskolleger eller for lærere og medelever? Har du tilpasset deg endrede forhold i ditt distrikt? Hvis det for eksempel er få som er hjemme på dagtid fordi mange er på arbeid, har du da innrettet deg slik at du kan oppsøke dem om kvelden? Hvis det er vanskelig å komme inn i blokker uten å ha en avtale med noen som bor der, forkynner du da pr. telefon eller brev? Følger du opp den interesse du finner, og tilbyr du deg å lede hjemmebibelstudier? Er du grundig i din tjeneste? — Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 21; 2. Timoteus 4: 5.
23. Hva bør Jehova se når han betrakter det vi gjør i tjenesten for ham?
23 Måtte vi alle utføre vår tjeneste på en måte som tydelig viser Jehova at vi virkelig setter pris på det store privilegium det er å være hans vitner i denne viktige tiden. Måtte vi bli øyenvitner til at Jehova fullbyrder dommen over denne fordervede gamle ordning og innfører det herlige tusenårsriket med Jesus Kristus som konge!
[Fotnote]
a Regnet etter den måten verden var inndelt på i begynnelsen av 1990-årene.
Repetisjon
◻ Hvorfor er det så viktig å forkynne budskapet om Riket?
◻ I hvilken utstrekning var det gode budskap blitt forkynt fram til 1914?
◻ Hvor stort vitnesbyrd er blitt avlagt siden Guds rike ble opprettet?
◻ Hvordan kan vi bli mer produktive i vår egen tjeneste?
[Ramme på sidene 16 og 17]
Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike
På hundrevis av stevner som ble holdt jorden over i 1993 og 1994, ble det opplyst at det var blitt utgitt en ny bok, Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. Dette er en høyst informativ og omfattende redegjørelse for Jehovas vitners historie. Boken er på 752 sider, er vakkert illustrert og har over tusen bilder fra 96 forskjellige land. Ved utgangen av 1993 hadde den allerede kommet ut på 25 språk, og den blir oversatt til enda flere.
Hva er det som gjør en slik bok aktuell? I de senere år er millioner av mennesker verden over blitt Jehovas vitner. De bør alle sammen være godt kjent med historien til den organisasjonen de tilhører. Dessuten har Jehovas vitner ved sin forkynnelse nådd ut til folk og nasjoner over hele verden, og både unge og gamle fra alle samfunnslag har antatt deres form for gudsdyrkelse. Det har ført til at mange som er vitne til det som skjer, har spørsmål angående dem — ikke bare spørsmål om hva de tror på, men også om deres opprinnelse, deres historie, deres organisasjon og deres mål. Andre har skrevet om dem, men ikke alltid på en objektiv måte. Det er imidlertid ingen som kjenner Jehovas vitners historie i nyere tid bedre enn Jehovas vitner selv. De som har utarbeidet denne boken, har bestrebet seg på å presentere denne historien på en objektiv og åpenhjertig måte. Ved å gjøre det har de også dokumentert hvordan en viktig profeti er blitt oppfylt fram til nå — profetien om det høyst betydningsfulle trekket ved tegnet på Kristi nærvær som er omtalt i Matteus 24: 14 — og de har gjort det med detaljer som bare kunne bli fortalt av dem som har vært travelt opptatt i det arbeidet som blir forutsagt der.
Boken er inndelt i sju hoveddeler:
Del 1: Denne delen redegjør for Jehovas vitners historiske røtter. Den gir en konsis og opplysende oversikt over deres historie i nyere tid fra 1870 til 1992.
Del 2: Her kan du lese om hvordan Jehovas vitner gradvis har kommet fram til de trosoppfatningene som skiller dem ut fra andre religiøse grupper.
Del 3: Denne delen av boken redegjør for organisasjonsstrukturens utvikling. Den forteller interessante ting om Jehovas vitners menighetsmøter og stevner og også om hvordan de bygger Rikets saler og stevnehaller foruten trykkerier og andre bygninger de trenger for å utgi bibelsk litteratur. Den forteller om den iver de legger for dagen i forkynnelsen av Guds rike, og den kjærlighet som kommer til uttrykk når de hjelper hverandre i vanskelige tider.
Del 4: Her vil du finne fascinerende detaljer om hvordan forkynnelsen av Guds rike har nådd ut både til store land og til isolerte øyer i alle deler av verden. I 1914 ble det forkynt i 43 land, mens det i 1992 ble forkynt i 229 land. Tenk på det! De opplevelsene de som har deltatt i dette verdensomfattende arbeidet, har hatt, er virkelig trosstyrkende.
Del 5: Alt dette forkynnelsesarbeidet har gjort det nødvendig å bygge Betel-hjem og trykkerier i mange land, slik at det har kunnet utgis bibler og bibelsk litteratur på over 200 språk. Her vil du få vite mer om dette trekket ved deres arbeid.
Del 6: Jehovas vitner har også møtt prøvelser — noen på grunn av menneskelig ufullkommenhet, andre på grunn av falske brødre og enda flere på grunn av direkte forfølgelse. Det er forutsagt i Guds Ord at det ville skje. (Lukas 17: 1; 2. Timoteus 3: 12; 1. Peter 4: 12; 2. Peter 2: 1, 2) Denne delen av boken forteller på en levende måte om det som har skjedd, og hvordan Jehovas vitners tro har satt dem i stand til å komme seirende ut av prøvelsene.
Del 7: Til slutt tar boken opp grunnene til at Jehovas vitner er fast overbevist om at den organisasjonen de tilhører, blir ledet av Gud. Den drøfter også hvorfor de mener det er nødvendig at de, både som organisasjon og som enkeltpersoner, holder seg våkne.
I tillegg til det ovennevnte har denne vakre boken også en interessant del på 50 sider med pene fargebilder av Jehovas vitners hovedsete og en rekke avdelingskontorer verden over.
Hvis du ikke har skaffet deg et eksemplar av denne spennende boken ennå, bør du gjøre det nå. Du vil helt sikkert ha utbytte av å lese den.
Kommentarer fra noen som har lest den
Hvordan har de som allerede har lest denne boken, reagert? Her er bare noen få uttalelser:
«Jeg har nettopp lest ut den fascinerende og levende dokumentarskildringen Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. Bare en organisasjon som lojalt og ydmykt holder seg fullstendig til sannheten, kan skrive så åpent, modig og fintfølende.»
«Det er som å lese boken Apostlenes gjerninger, med dens ærlighet og oppriktighet.»
«For en fengslende ny publikasjon! . . . Den er et historisk mesterstykke.»
En mann som hadde kommet omtrent halvveis i boken, skrev: «Jeg ble mektig imponert, simpelthen helt målløs, og tok nesten til tårene. . . . I hele mitt liv er det ingen annen publikasjon som har virket på følelsene på den måten.»
«Mitt hjerte jubler hver gang jeg tenker på hvordan denne boken vil styrke troen til de unge og også til de nye som kommer inn i organisasjonen i dag.»
«Jeg har alltid satt pris på sannheten, men denne boken har åpnet øynene på meg og hjulpet meg til å forstå bedre enn noen gang at Jehovas hellige ånd står bak det hele.»
[Bilder på side 18]
Det var mange som fikk høre budskapet om Riket også da Jehovas vitner var få i antall