Hold deg unna farlige farvann

FÅ MENNESKER er mer oppmerksom på farer enn sjøfolk. De må følge nøye med været, tidevannet og skipets avstand til kysten. Når både tidevannet og vinden driver skipet mot land, kan sjøfolkene vente seg hardt arbeid og mange farer.

Under slike forhold — når det er pålandsvind og sjøen flør — passer sjøfolkene på at det er god avstand mellom skipet og kysten, spesielt hvis de har å gjøre med et seilskip. Et blad for seilere sier at ’det å seile i pålandsvind av storm styrke når det flør, er kanskje den verste situasjonen’ en sjømann kan komme opp i. Hvilken løsning anbefales? ’Sørg for at fartøyet aldri kommer opp i en slik situasjon.’ Den sikreste måten å unngå å forlise på en sandbanke eller et skjær på er å holde seg langt unna faren.

De kristne må være oppmerksom på farer som kan få dem til å lide skibbrudd på sin tro. (1. Timoteus 1: 19) I vår tid er forholdene langt fra gunstige med tanke på det å holde en stø kurs. Akkurat som en båt kan bli drevet ut av kurs av vinden eller tidevannet, kan våre innviede liv komme ut av kurs på grunn av det stadige presset fra vårt ufullkomne kjød og verdens ånds ubarmhjertige kast — som nå nesten har kommet opp i storm styrke.

En mann som levde farlig

Hvor lett er det ikke uforvarende å driste seg inn i åndelig farlige farvann!

Tenk for eksempel på noe som fant sted i nærheten av Dødehavet. Vi sikter til beretningen om Lot. Hans avgjørelse om å bo i Sodoma skaffet ham mange problemer og mye sorg. Abraham og Lot ble enige om å slå seg ned i hvert sitt område, etter at gjeterne deres hadde kranglet. Vi får vite at Lot valgte seg Jordan-sletten og slo opp teltene ved byene på sletten. Senere bestemte han seg for å bo i Sodoma, selv om innbyggernes levemåte bedrøvet og foruroliget ham. — 1. Mosebok 13: 5—13; 2. Peter 2: 8.

Hvorfor fortsatte Lot å bo i en by som var beryktet for sin umoral, som krenket Jehova dypt, og som til og med var årsak til forargelse og beklagelser blant folk i nærheten? Sodoma var velstående, og Lots hustru gledet seg utvilsomt over de materielle fordelene bylivet kunne tilby. (Esekiel 16: 49, 50) Kanskje Lot også følte seg tiltrukket av Sodomas pulserende økonomi. Uansett hvilken grunn han hadde for å bo der, burde han ha forlatt byen tidligere. Først da Jehovas engler innstendig oppfordret familien til å dra, forlot de faresonen.

Beretningen i 1. Mosebok fortsetter: «Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: ’Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!’» Men selv etter denne presserende advarselen ’betenkte Lot seg’. Englene grep omsider «både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen». — 1. Mosebok 19: 15, 16.

Utenfor byen gav englene Lot og familien de siste instruksene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» (1. Mosebok 19: 17) Selv da bad Lot om å få dra til byen Soar like i nærheten, i stedet for å dra helt bort fra området. (1. Mosebok 19: 18—22) Lot nølte tydeligvis med å komme seg lengst mulig vekk fra faresonen.

På vei til Soar så Lots hustru seg tilbake mot Sodoma; hun lengtet øyensynlig etter det hun hadde forlatt. På grunn av at hun ignorerte englenes advarsler, mistet hun derfor livet. Lot — som var en rettferdig mann — overlevde Sodomas ødeleggelse sammen med sine to døtre. Men for en pris han måtte betale for å ha valgt å bo i et farlig område! — 1. Mosebok 19: 18—26; 2. Peter 2: 7.

Styr unna farene

Lots bitre opplevelse viser hva som kan skje hvis vi kommer i nærheten av eller oppholder oss i et farlig miljø. Sunn fornuft tilsier at vi, i likhet med gode sjøfolk, aldri tillater oss å komme i en slik vanskelig situasjon. Hva er noen av de farlige områdene vi bør holde oss unna? Noen kristne har kommet på avveier ved å bli for sterkt engasjert i forretningsvirksomhet, ved å dyrke et nært vennskap med verdslige omgangsfeller eller ved å bli følelsesmessig knyttet til noen av det annet kjønn som de ikke er fri til å gifte seg med.

Det er fornuftig å holde seg unna farene på alle disse områdene. Er vi for eksempel oppmerksom på den åndelige risikoen en såkalt gyllen forretningsidé kan medføre? Noen brødre er blitt så involvert i forretningsvirksomhet at det har gått ut over familien, helsen og deres teokratiske plikter. Enkelte blir tiltrukket av at pengene gjør det mulig for dem å ha en behageligere livsstil. Andre ser det som en utfordring å prøve sin forretningssans. Det er også noen som kanskje tenker at de gjør det for å skaffe arbeid til andre brødre eller for å kunne gi større bidrag til det verdensomfattende arbeidet. De tror muligens at de vil få mye bedre tid til Rikets interesser når forretningen er kommet i godt gjenge.

Hva er noen av farene ved dette? Det usikre økonomiske klimaet og ’uforutsette hendelser’ kan få selv det mest gjennomtenkte forretningsforetagende til å forlise. (Forkynneren 9: 11, NW) Det å slite med stor gjeld kan forårsake mange bekymringer og fortrenge åndelige ting. Og selv om forretningen blomstrer, vil den sannsynligvis legge beslag på mye tid og tankevirksomhet. Den kan også gjøre at en må omgås mange verdslige mennesker.

En kristen eldste i Spania hadde store økonomiske problemer da et forsikringsselskap kom med et fristende tilbud. Selv om det var snakk om å tjene store penger som selvstendig forsikringsagent, avslo han. Han forklarer: «Det var ingen lett avgjørelse, men jeg er glad jeg takket nei. For det første likte jeg ikke å tjene penger — heller ikke indirekte — på mine kontakter i sannheten. Og selv om jeg likte tanken på å være min egen herre, måtte jeg ha reist mye og jobbet til langt utover kveldene. Det ville nødvendigvis ha medført at jeg forsømte familien og menigheten. Framfor alt er jeg overbevist om at jeg ville ha mistet kontrollen over livet mitt, hvis jeg hadde tatt imot tilbudet.»

Ingen kristen kan tillate seg å miste kontrollen over livet sitt. Jesus viste hvilke tragiske følger en slik kurs kan få, ved å fortelle illustrasjonen om en mann som samlet seg mer og mer rikdom for å kunne trekke seg tilbake og ta livet med ro. Men den natten han fant ut at han omsider hadde samlet nok penger, døde han. «Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud,» advarte Jesus. — Lukas 12: 16—21; jevnfør Jakob 4: 13—17.

Vi må også være på vakt når det gjelder det å pleie utstrakt omgang med verdslige mennesker. Det er kanskje snakk om en nabo, skolekamerat, arbeidskollega eller forretningsforbindelse. Vi tenker muligens: ’Han respekterer Jehovas vitner og har en god moral, og vi snakker også om sannheten fra tid til annen.’ Likevel viser andres erfaringer at vi med tiden kan komme til å foretrekke den slags verdslig omgang framfor åndelige brødre og søstre. Hva er noen av farene ved et slikt vennskap?

Vi kunne begynne å bagatellisere betydningen av tiden vi lever i, eller bli mer opptatt av materielle ting i stedet for åndelige ting. Vi ville kanskje til og med ønske å bli godtatt av verden fordi vi var redde for å mishage vår verdslige venn. (Jevnfør 1. Peter 4: 3—7.) Salmisten David foretrakk å være sammen med mennesker som elsket Jehova. «Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, lovsynge deg i menigheten.» (Salme 22: 23) Vi vil bli beskyttet hvis vi etterligner Davids eksempel og søker venner som kan bygge oss opp åndelig sett.

Det er også farlig å bli følelsesmessig knyttet til en av det annet kjønn som en ikke er fri til å gifte seg med. Faren kan oppstå når en føler seg tiltrukket av noen som er sjarmerende, interessant å snakke med og som til og med har det samme syn på tilværelsen eller den samme form for humor som en selv. En trives kanskje i hans eller hennes selskap og tenker: ’Jeg vet hvor langt jeg kan gå. Vi er bare venner.’ Når det først har oppstått varme følelser, er det imidlertid ikke så lett å holde dem under kontroll.

Merethe, en ung, gift søster, trivdes i Martins selskap.a Han var en hyggelig bror, men syntes det var vanskelig å få venner. De hadde mye til felles og merket at de kunne spøke med hverandre. Merethe ble smigret ved tanken på at en enslig bror ville betro seg til henne. Snart ble det som hadde virket som et uskyldig vennskap, til dyp, følelsesmessig hengivenhet. De tilbrakte mer og mer tid sammen og gjorde seg til slutt skyldig i umoral. «Jeg burde ha vært oppmerksom på faren til å begynne med,» sukker Merethe. «Straks vennskapet slo ut i full blomst, ble det som kvikksand som trakk oss stadig dypere ned.»

Vi må aldri glemme Bibelens advarsel: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?» (Jeremia 17: 9) Vårt svikefulle hjerte kan i likhet med tidevannet som driver et seilskip mot klippene, drive oss inn i et ulykkelig, følelsesmessig forhold. Hva er løsningen? Hvis du ikke er fri til å gifte deg med en du synes er tiltrekkende, bør du bevisst gå inn for å holde følelsesmessig avstand til vedkommende. — Ordspråkene 10: 23.

Hvordan du kan komme deg klar av farer og fortsette å unngå dem

Hva om vi allerede er i åndelig fare? Sjøfolk som blir drevet mot et skjær av vinden og tidevannet, jobber desperat for å styre skipet ut fra land eller komme seg klar av kysten til de er ute i trygt farvann. På samme måte må vi kjempe for å komme oss klar. Ved å gi akt på Bibelens veiledning, be oppriktig om Jehovas hjelp og søke hjelp fra modne kristne brødre kan også vi slå inn på en sikker kurs. Da vil vi igjen bli velsignet med fred i hjerte og sinn. — 1. Tessaloniker 5: 17.

Uansett hvilke omstendigheter vi befinner oss i, gjør vi klokt i å holde oss klar av de «ting som hører verden til». (Galaterne 4: 3) I motsetning til Lot valgte Abraham å bo borte fra de verdslige kanaaneerne, selv om det innebar at han måtte bo i telt i mange år. Han savnet kanskje en viss materiell komfort, men den enkle livsstilen beskyttet ham åndelig sett. I stedet for å lide skibbrudd på sin tro ble han «far til alle dem som har tro». — Romerne 4: 11.

Vi er omgitt av en nytelsessyk verden og dens «ånd», som er enda sterkere, så vi må følge Abrahams eksempel. (Efeserne 2: 2) Hvis vi tar imot Jehovas veiledning i alle ting, vil vi bli velsignet ved personlig å få oppleve hans kjærlige beskyttelse. Vi vil føle det samme som David: «[Han] gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider.» Det er ingen tvil om at det å ferdes på «de rette stier» — ikke det å dreie av mot farlige farvann — vil bringe oss evige velsignelser. — Salme 23: 3, 6.

[Fotnote]

[Bilde på side 24]

Hvis du ikke er fri til å gifte deg, bør du holde følelsesmessig avstand til en du synes er tiltrekkende