Storbritannias nidkjære kristne

Under ti prosent av Storbritannias 56 millioner innbyggere er for tiden nidkjære kristne, ifølge bladet The Economist. Under fire millioner går i kirken på en alminnelig søndag. Av disse er bare 1,1 millioner anglikanere. Til tross for utbredt agnostisisme spiller imidlertid den anglikanske kirke fremdeles sin hevdvunne rolle som statsreligion. «Det er mange år siden Storbritannia sluttet å være et kristent samfunn, men landet nekter å vedkjenne seg agnostisismen, hovedsakelig på grunn av nostalgi,» hevder bladet. Det er ikke så rart at en del av våre dagers politikere og aviser forlanger at statskirkeordningen må avskaffes, at forbindelsen mellom kirke og stat må brytes.

«Det finnes ikke noen verre verden enn en som egentlig er verdslig, men som utgir seg for å være kristen,» sa Walter Bagehot, som var redaktør for The Economist på 1800-tallet. Men i det første århundre av vår tidsregning sa Jesus Kristus at hans disipler ’ikke var en del av verden, liksom han ikke var en del av verden’. (Johannes 17: 16) Han sendte dem imidlertid ut i verden for å forkynne om Guds rike. Jehovas vitner i vår tid er likeledes kjent verden over for at de nidkjært forkynner «offentlig og fra hus til hus». — Apostlenes gjerninger 20: 20.

Sammenlignet med anglikanerne er de 126 173 Jehovas vitner i Storbritannia få. Men de tilbringer omkring 20 timer i måneden på kristne møter. I 1992 brukte dessuten hver av dem gjennomsnittlig 16 timer hver måned på å forkynne det gode budskap om Riket for andre — budskapet om det riket som snart skal innføre en rettferdig, ny verden. (Matteus 24: 14; 2. Peter 3: 13) Neste gang Jehovas vitner besøker deg, vil du da lytte til deres klare og tydelige budskap og finne ut hva det er som motiverer dem til å legge en slik nidkjærhet for dagen?