Spørsmål fra leserne

Betyr uttrykket «fått ånden som gave» i 1. Korinter 14: 37 at en person har fått den hellige ånd i den forstand at han er blitt salvet, eller betyr det at han har en mirakuløs åndens gave?

I Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter er dette verset gjengitt slik: «Hvis noen mener han er en profet eller har fått ånden som gave, så la ham anerkjenne de ting jeg skriver til dere, for de er Herrens bud.» — 1. Korinter 14: 37.

En som leser dette, kunne oppfatte uttrykket «fått ånden som gave» som en hentydning til det at de kristne i det første århundre ble avlet av Guds ånd og ble åndelige sønner av Gud. Eller man kunne forstå uttrykket slik at det gjaldt dem som hadde fått en spesiell åndens gave. Denne siste betydningen er den mest sannsynlige, noe som blant annet framgår av bakgrunnen for Paulus’ uttalelse.

Apostelen Paulus brukte her det greske ordet pneu·ma·ti·kosʹ, som har grunnbetydningen «vedrørende ånden, åndelig». Forskjellige former av ordet er brukt i uttrykkene «åndelig legeme», «åndelig velsignelse», «åndelig forståelse» og «åndelig hus». — 1. Korinter 15: 44; Efeserne 1: 3; Kolosserne 1: 9; 1. Peter 2: 5.

I disse skriftstedene presiserer Bibelen hva det er som omtales som «åndelig» (legeme, velsignelse, forståelse, hus). Men andre steder må den riktige betydningen og gjengivelsen av ordet «åndelig» avgjøres ut fra sammenhengen. Første Korinter 2: 14, 15 setter for eksempel et fysisk menneskes holdning opp som en kontrast til ho pneu·ma·ti·kosʹ holdning; det vil i dette tilfellet si det åndelige menneskes holdning.

I 1. Korinter, kapitlene 12 til og med 14, fokuseres det på den hellige ånds mirakuløse gaver. Gud gav disse gavene til noen av de første kristne for å vise at han ikke lenger brukte det kjødelige Israel, men nå velsignet det kristne «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Paulus skrev om disse gavene: «Nå er det forskjellige gaver, men det er den samme ånd.» (1. Korinter 12: 4) Spesiell visdom, kunnskap og tro var blant åndens gaver, og det var også evnen til å profetere, til å tale i tunger og til tolkning av tunger. — 1. Korinter 12: 8—11.

De kristne i Korint, som Paulus skrev til, var salvet med Guds hellige ånd. Paulus sa: «Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» (1. Korinter 6: 11; 12: 13) Ja, de hadde alle fått «pantet på det som skal komme, det vil si ånden». (2. Korinter 5: 5) Men alle fikk ikke noen spesiell gave gjennom den hellige ånd. Og det ser ut til at mange var svært opptatt av å tale i tunger og tilla denne bestemte gaven for stor betydning. Paulus skrev til dem for å korrigere deres tankegang og pekte på at denne gaven ikke ville gagne like mange som gaven å kunne profetere. På slutten av kapittel 12 kom Paulus med dette rådet til korinterne: «Fortsett nidkjært å søke de større gaver.» — 1. Korinter 12: 28—31.

I begynnelsen av kapittel 14 kom han så med følgende formaning: «Jag etter kjærlighet; fortsett likevel å søke nidkjært etter [ta pneu·ma·ti·kaʹ], men fortrinnsvis etter å kunne profetere.» Hva var det disse kristne skulle søke etter? De behøvde ikke å søke etter å bli åndssalvet, for det var de allerede. Det er logisk at Paulus siktet til åndens «gaver», som han inntrengende oppfordret dem til å søke etter i slutten av kapittel 12. Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter sier derfor i 1. Korinter 14: 1: «Fortsett . . . å søke nidkjært etter de åndelige gaver.» Også andre bibeloversettelser gjengir her ta pneu·ma·ti·kaʹ med «åndelige gaver» eller «åndsgavene».

Med disse bakgrunnsopplysningene i tankene kan vi merke oss at Paulus i slutten av kapittel 14 knytter sammen det å profetere og pneu·ma·ti·kosʹ. Akkurat som i vers 1 viser sammenhengen at han siktet til det å ha en åndens gave. I oversettelsen The New Testament in Modern Speech av R. F. Weymouth er følgende gjengivelse valgt: «Hvis noen regner seg selv for å være en profet eller en mann med åndelige gaver, så la ham anerkjenne det jeg nå skriver, som Herrens bud.»

Ja, alle kristne, enten de hadde gaven å profetere eller en annen åndens gave, måtte godta og følge den veiledningen Paulus gav, om hvordan tingene skulle gjøres i menigheten.