En kristen familie lar åndelige interesser komme i første rekke

«Vær alle likesinnete, idet dere viser samfølelse, nærer broderlig hengivenhet, har inderlig medfølelse, er ydmyke av sinn.» — 1. PETER 3: 8.

1. Hvilken valgmulighet har vi alle, og hvordan kan vårt valg være avgjørende for vår framtid?

HVOR godt det passer å følge oppfordringen i dette skriftstedet innen den eldste institusjon blant menneskene — familien! Og hvor viktig det er at foreldrene utviser lederskap i denne forbindelse! Deres positive og negative egenskaper vil vanligvis dukke opp hos barna. Men hvert enkelt medlem av en familie vil fortsatt ha anledning til å treffe egne valg. Som kristne kan vi velge å være åndelige eller kjødelige mennesker. Vi kan velge å behage Gud eller å mishage ham. Det valget vi treffer, kan enten føre til en velsignelse, evig liv og fred — eller en forbannelse, evig død. — 1. Mosebok 4: 1, 2; Romerne 8: 5—8; Galaterne 5: 19—23.

2. a) Hvordan viste Peter at han var opptatt av familienes ve og vel? b) Hva er åndelighet? (Se fotnoten.)

² Apostelens ord i 1. Peter, kapittel 3, vers 8, følger like etter hans gode veiledning til hustruer og ektemenn. Peter var oppriktig interessert i kristne familiers ve og vel. Han visste at sterk åndelighet er nøkkelen til en forent og omsorgsfull familie.a Av vers 7 framgår det at hvis hans veiledning til ektemenn ikke ble fulgt, ville resultatet være en åndelig barriere mellom ektemannen og Jehova. Mannens bønner kan bli hindret hvis han forsømmer å dekke sin kones behov eller knuser henne med uvennlighet.

Kristus — et fullkomment eksempel når det gjelder åndelighet

3. Hvordan henviste Paulus til Kristus som et eksempel for ektemenn?

³ En families åndelighet avhenger av et godt eksempel. Når mannen er en aktiv kristen, tar han ledelsen i å legge åndelige egenskaper for dagen. Hvis det ikke er en troende mann i familien, forsøker vanligvis moren å påta seg dette ansvaret. I begge tilfellene utgjør Jesus Kristus det fullkomne eksempel til etterfølgelse. Hans atferd, hans ord og hans tenkemåte var alltid oppbyggende og velgjørende. Gang på gang henviser apostelen Paulus til Kristi kjærlige eksempel. Han sier for eksempel: «En mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er menighetens hode, idet han er dette legemes frelser. Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» — Efeserne 5: 23, 25, 29; Matteus 11: 28—30; Kolosserne 3: 19.

4. Hvordan var Jesus et eksempel med hensyn til åndelighet?

⁴ Jesus var et enestående eksempel med hensyn til åndelighet og med hensyn til det å utøve lederskap med kjærlighet, godhet og medfølelse. Han var selvoppofrende, ikke selvopptatt. Han æret alltid sin Far og respekterte hans lederskap. Han lot seg lede av Faderen og kunne derfor si: «Jeg kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ; slik som jeg hører, dømmer jeg; og den dom jeg feller, er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.» «Jeg [gjør ikke] noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» — Johannes 5: 30; 8: 28; 1. Korinter 11: 3.

5. Hvordan tjente Jesus som et eksempel for ektemenn ved å skaffe mat til sine etterfølgere?

⁵ Hva innebærer dette for ektemenn? Det innebærer at det eksempel de skal følge i alle ting, er Kristus, som alltid underkastet seg under sin Far. Akkurat som Jehova sørger for mat til alle livsformer på jorden, sørget Jesus for mat til sine etterfølgere. Han forsømte ikke deres grunnleggende materielle behov. De miraklene han utførte ved å bespise de 5000 menn og de 4000, vitner om hans omsorg og ansvarsfølelse. (Markus 6: 35—44; 8: 1—9) I vår tid er det likeledes slik at ansvarsfulle familieoverhoder sørger for å dekke sin families fysiske behov. Men stanser deres ansvar med dette? — 1. Timoteus 5: 8.

6. a) Hvilke viktige behov i familien må dekkes? b) Hvordan kan ektemenn og fedre vise forståelse?

⁶ Familiene har også andre og viktigere behov, som Jesus pekte på. De har åndelige og følelsesmessige behov. (5. Mosebok 8: 3; Matteus 4: 4) Vi påvirker gjensidig hverandre — både i familien og i menigheten. Vi trenger god veiledning for å bli motivert til å være oppbyggende. I denne henseende har ektemenn og fedre en viktig rolle å fylle — og dette gjelder i enda høyere grad hvis de er eldste eller menighetstjenere. Aleneforeldre trenger å ha lignende egenskaper når de hjelper barna sine. Foreldre må ikke bare forstå hva familiens medlemmer sier, men også hva de lar være usagt. Dette krever årvåkenhet, tid og tålmodighet. Det er en av grunnene til at Peter sa at en ektemann skulle være hensynsfull og leve sammen med sin kone i samsvar med kunnskap. — 1. Timoteus 3: 4, 5, 12; 1. Peter 3: 7.

Farer som må unngås

7, 8. a) Hva må til hvis en familie skal unngå åndelig skibbrudd? b) Hva er nødvendig i tillegg til en god start på den kristne løpebane? (Matteus 24: 13)

⁷ Hvorfor er det så viktig å tenke på familiens åndelighet? La oss belyse dette ved et eksempel: Hvorfor er det viktig at en los følger kartene nøye når han fører et skip gjennom urene farvann? I august 1992 ble cruiseskipet «Queen Elizabeth 2» ført gjennom et havområde med forræderske sandbanker og undervannsskjær hvor feilnavigering ofte forekommer. En som hører hjemme på disse kanter, uttalte: «Mange har fått sin karriere ødelagt i dette området.» «Queen Elizabeth 2» gikk på et undervannsskjær. Det viste seg å bli en kostbar feiltagelse. Tredjeparten av skroget ble ødelagt, og skipet måtte tas ut av drift i flere uker mens reparasjonsarbeidene pågikk.

⁸ Hvis familiens «los» ikke er påpasselig med å følge kartet, Guds Ord, kan familien lett komme til å pådra seg åndelige skader. Hvis det dreier seg om en eldste eller en menighetstjener, kan det føre til at han mister privilegier i menigheten, og det kan kanskje også få alvorlige følger for andre medlemmer av familien. Hver enkelt kristen bør derfor passe seg så han ikke gir etter for åndelig selvsikkerhet og bare støtter seg til sine tidligere gode studievaner og sin fordums iver. Hvis vi skal følge den kristne løpebane, er det ikke nok å ha fått en god start. Løpet må også fullføres. — 1. Korinter 9: 24—27; 1. Timoteus 1: 19.

9. a) Hvor viktig er personlig studium? b) Hvilke spørsmål kan vi med rette stille oss selv?

⁹ For å unngå åndelige grunner, skjær og sandbanker må vi til enhver tid følge med på «kartet» ved å studere Guds Ord regelmessig. Vi kan ikke bare støtte oss til det grunnleggende studiet som førte oss inn i sannheten. Vår åndelige styrke er avhengig av et regelmessig og likevektig program med studium og tjeneste. Når vi er til stede på det møtet i menigheten hvor dette nummeret av Vakttårnet blir drøftet, kan vi spørre oss selv: ’Har jeg, eller har vi som en familie, virkelig studert denne artikkelen og slått opp skriftstedene og meditert over anvendelsen av dem? Eller har vi bare understreket svarene? Har vi kanskje til og med forsømt å lese artikkelen før vi kom på møtet?’ Det at vi svarer oppriktig på disse spørsmålene, kan bringe oss til ettertanke og vekke et ønske hos oss om å forbedre oss — hvis det er nødvendig. — Hebreerne 5: 12—14.

10. Hvorfor er selvransakelse viktig?

¹⁰ Hvorfor er det viktig å granske seg selv på denne måten? Fordi vi lever i en verden som er dominert av Satans ånd, en verden som på mange lumske måter forsøker å bryte ned vår tro på Gud og hans løfter. Det er en verden som gjerne vil holde oss så travelt opptatt at vi ikke får tid til å dekke våre åndelige behov. Derfor bør vi spørre oss selv: ’Er min familie sterk åndelig sett? Er jeg som far eller mor så sterk som jeg burde være? Er vi som en familie opptatt med å framelske den åndelige kraft som virker på sinnet og hjelper oss til å treffe avgjørelser på grunnlag av rettferdighet og lojalitet?’ — Efeserne 4: 23, 24.

11. Hvorfor er kristne møter til åndelig gagn for oss? Nevn et eksempel.

¹¹ Vår åndelighet burde bli styrket gjennom hvert møte vi er til stede på. De verdifulle timene i Rikets sal eller på menighetsbokstudiet bidrar til å forfriske oss etter de mange timene vi må bruke på å forsøke å livberge oss i Satans fiendtlige verden. Tenk for eksempel på hvor stimulerende det har vært å studere boken Det største menneske som noen gang har levd! Det har hjulpet oss til å få en bedre forståelse av Jesus og hans liv og tjeneste. Vi har omhyggelig lest de skriftstedene det er henvist til, vi har gjort undersøkelser på egen hånd, og vi har derved lært mye av Jesu eksempel. — Hebreerne 12: 1—3; 1. Peter 2: 21.

12. Hvordan utgjør felttjenesten en prøve på vår åndelighet?

¹² Vår åndelighet blir prøvd på en fin måte gjennom den kristne tjeneste. For å holde ut i vår formelle og uformelle forkynnelse, som ofte bringer oss i kontakt med mennesker som er likegyldige eller motstandere, trenger vi den rette motivasjon, nemlig kjærlighet til Gud og nestekjærlighet. Det er selvfølgelig ingen som liker å bli avvist, noe vi kan bli utsatt for i tjenesten. Men vi bør huske at det er det gode budskap som blir avvist, og ikke vi som enkeltpersoner. Jesus sa: «Om verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før den hatet dere. Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. . . . Men alt dette skal de gjøre mot dere på grunn av mitt navn, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.» — Johannes 15: 18—21.

Handlinger taler tydeligere enn ord

13. Hvordan kan én person ødelegge åndeligheten i en familie?

¹³ Hvordan går det i en familie hvis alle uten én respekterer husets orden og renslighet? Når det regner, passer alle på at de ikke trekker søle inn i huset — bortsett fra den glemsomme. Skitne fotspor overalt vitner om hans eller hennes skjødesløshet og skaper ekstra arbeid for andre. Det samme gjelder på det åndelige området. Bare ett selvisk eller forsømmelig familiemedlem kan besudle familiens omdømme. Alle i familien, ikke bare foreldrene, bør anstrenge seg for å gjenspeile Kristi sinnsinnstilling. Så velgjørende det er når alle samarbeider med tanke på evig liv! En slik familie har en åndelig innstilling (men er ikke selvrettferdig). Det vil sjelden være noe som tyder på åndelig forsømmelse i en slik familie. — Forkynneren 7: 16; 1. Peter 4: 1, 2.

14. Hvilke fristelser på det materielle område sørger Satan for at vi blir utsatt for?

¹⁴ Vi har alle visse grunnleggende materielle behov som må dekkes for at vi skal kunne opprettholde livet fra dag til dag. (Matteus 6: 11, 30—32) Men våre behov blir ofte overskygget av våre ønsker. Satans tingenes ordning tilbyr oss for eksempel alle slags innretninger og gjenstander. Hvis vi alltid forlanger å ha siste nytt på alle områder, vil vi aldri bli fornøyd, for det nye blir snart avleggs, og et nytt produkt dukker opp. Den kommersielle verden har satt opp en karusell som aldri stanser. Den lokker oss til å strebe etter stadig mer penger for å kunne tilfredsstille stadig flere ønsker. Dette kan føre til «mange uforstandige og skadelige begjær» eller «tåpelige og farlige ambisjoner». Det kan føre til et ulikevektig liv med mindre og mindre tid til åndelig virksomhet. — 1. Timoteus 6: 9, 10; The Jerusalem Bible.

15. På hvilket område er familieoverhodets eksempel av stor betydning?

¹⁵ Også i denne forbindelse er det meget viktig at et kristent familieoverhode foregår med et godt eksempel. Hans likevektige holdning til verdslige og åndelige forpliktelser bør virke inspirerende på familiens øvrige medlemmer. Det vil avgjort være skadelig hvis faren kommer med utmerket muntlig veiledning og så unnlater å leve i samsvar med det han selv har sagt. Barn gjennomskuer snart en holdning som går ut på at «du skal gjøre som jeg sier, og ikke som jeg gjør». En eldste eller menighetstjener som støtter andre i tjenesten fra hus til hus, men som sjelden går sammen med familien sin i denne virksomheten, vil likeledes snart miste sin troverdighet, både i familien og i menigheten. — 1. Korinter 15: 58; jevnfør Matteus 23: 3.

16. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

¹⁶ Vi vil derfor ha utbytte av å granske hvordan vi lever. Er vi oppsatt på å nå langt verdslig sett og forsømmer derfor å gjøre framskritt åndelig sett? Går det oppover med oss i verden, men nedover i menigheten? Husk den veiledningen Paulus gav: «Denne uttalelsen er troverdig. Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann, er det en god gjerning han ønsker seg.» (1. Timoteus 3: 1) Det at vi viser ansvarsfølelse i menigheten, sier mer om vår åndelighet enn en forfremmelse på arbeidsplassen. Vi må passe nøye på å opprettholde likevekten, så vår arbeidsgiver ikke får legge fullstendig beslag på oss som om vi var innviet til ham og ikke til Jehova. — Matteus 6: 24.

Meningsfylt kommunikasjon fremmer åndeligheten

17. Hva bidrar til å framelske sann kjærlighet i en familie?

¹⁷ I vår tid er millioner av hjem blitt som hospitser. Familiemedlemmene kommer bare innom for å sove og spise, og så stryker de på dør. De sitter sjelden omkring et bord for å spise sammen. Familiefølelsen mangler. Hva fører dette til? Kommunikasjonen blir mangelfull, ingen meningsfylte samtaler kommer i stand. Dette kan føre til mangel på interesse for de andre i familien, og kanskje til mangel på virkelig omsorg. Når vi er glad i hverandre, sørger vi for å få tid til å snakke sammen og til å lytte. Vi oppmuntrer og hjelper hverandre. Denne siden ved åndeligheten har å gjøre med meningsfylt kommunikasjon mellom ektefeller og mellom foreldre og barn.b Det krever tid og taktfullhet å åpne seg for hverandre, så vi kan fortelle hverandre om våre gleder, opplevelser og problemer. — 1. Korinter 13: 4—8; Jakob 1: 19.

18. a) Hva kan ofte være et hinder for kommunikasjon? b) Hva er et meningsfylt forhold avhengig av?

¹⁸ God kommunikasjon krever tid og anstrengelser. Det innebærer også å sette av tid til å snakke med og høre på hverandre. En av de største hindringene i denne forbindelse er den tidkrevende innretningen som inntar hedersplassen i mange hjem — fjernsynsapparatet. Dette utgjør en utfordring — har fjernsynet herredømme over deg, eller har du herredømme over det? Det å ha herredømme over fjernsynet krever fast besluttsomhet — også viljestyrke til å slå det av. Men å gjøre det vil åpne muligheten for oss til å rette oppmerksomheten mot hverandre som familiemedlemmer og som åndelige brødre og søstre. Et meningsfylt forhold er avhengig av god kommunikasjon, at vi lærer å forstå hverandre og kjenne hverandres behov og gleder, og at vi forteller hverandre hvor høyt vi verdsetter alle vennlige handlinger vi har nytt godt av. Med andre ord viser meningsfylte samtaler at vi ikke tar andre som en selvfølge. — Ordspråkene 31: 28, 29.

19, 20. Hva vil vi gjøre hvis vi har omsorg for alle i familien?

¹⁹ Hvis vi bryr oss om hverandre i familiekretsen — og det innbefatter å bry seg om ikke-troende familiemedlemmer — vil vi komme langt i retning av å bygge opp og bevare vår åndelighet. Vi vil følge Peters veiledning: «Til slutt: Vær alle likesinnete, idet dere viser samfølelse, nærer broderlig hengivenhet, har inderlig medfølelse, er ydmyke av sinn, ikke gjengjelder skade med skade eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot kommer med en velsignelse, for til dette ble dere kalt, for at dere skulle arve en velsignelse.» — 1. Peter 3: 8, 9.

²⁰ Vi kan oppnå Jehovas velsignelse nå hvis vi anstrenger oss for å bevare vår åndelighet, og det kan videre føre til at vi arver hans velsignelse i framtiden ved at vi får den gaven som består i evig liv på en paradisisk jord. Det er også andre ting vi kan gjøre som en familie for å hjelpe hverandre åndelig sett. Den neste artikkelen handler om fordelene ved å gjøre forskjellige ting sammen som en familie. — Lukas 23: 43; Åpenbaringen 21: 1—4.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hva er åndelighet?

◻ Hvordan kan et familieoverhode etterligne Kristi eksempel?

◻ Hvordan kan vi unngå farer som ville true vår åndelighet?

◻ Hva kan ødelegge en families åndelighet?

◻ Hvorfor er meningsfylt kommunikasjon så viktig?

[Bilde på side 12]

Det å overvære menighetsbokstudiet styrker familiens åndelighet