Hvor historisk nøyaktig er Bibelen?

«JEG forteller sannheten, jeg lyver ikke,» sa en av bibelskribentene til en ung venn av seg. (1. Timoteus 2: 7) Dette og lignende uttrykk i Paulus’ brev stiller bibelkritikere overfor en utfordring.a Det er gått over 1900 år siden Paulus skrev sine brev. I løpet av hele denne tiden er det ingen som har lykkes i å bevise at brevene hans inneholder en eneste unøyaktig opplysning.

Bibelskribenten Lukas gav også uttrykk for at han var opptatt av å være nøyaktig. Han skrev en beretning om Jesu liv og tjeneste, og deretter skrev han den boken som heter Apostlenes gjerninger. «Jeg [har] nøye . . . gått igjennom alle ting fra først av,» skrev Lukas. — Lukas 1: 3.

Vitnesbyrd om nøyaktighet

Bibelkritikere i begynnelsen av det forrige århundre reiste tvil om Lukas’ nøyaktighet som historiker. Ja, de hevdet faktisk at beretningen i Apostlenes gjerninger var en oppdiktet historie som skrev seg fra det andre århundre av vår tidsregning. Den britiske arkeologen sir William Mitchell Ramsay var en av dem som mente det. Men etter at han hadde undersøkt de navnene og stedene som Lukas nevner, innrømmet han: «Litt etter litt ble jeg overbevist om at fortelleren viste en forbløffende troverdighet når det gjaldt forskjellige detaljer.»

Da Ramsay skrev det ovenstående, var det ett spørsmål i forbindelse med Lukas’ nøyaktighet som fortsatt var ubesvart. Det gjaldt de nær beslektede byene Ikonium, Lystra og Derbe. Lukas antydet at Ikonium var atskilt fra Lystra og Derbe, for han omtalte de to sistnevnte som «byene i Lykaonia». (Apostlenes gjerninger 14: 6) Men byen Lystra lå nærmere Ikonium enn den lå Derbe, slik kartet viser. Noen av oldtidens historikere beskrev Ikonium som en del av Lykaonia, så kritikere gjorde innsigelser mot at Lukas ikke også gjorde det.

Så, i 1910, oppdaget Ramsay et monument i ruinene av Ikonium som viste at byens språk var frygisk og ikke lykaonisk. «Mange andre innskrifter fra Ikonium og områdene i nærheten underbygger det faktum at byen kunne omtales som frygisk,» sier dr. Merrill Unger i sin bok Archaeology and the New Testament. Ja, Ikonium på Paulus’ tid var frygisk hva kultur angikk, og var atskilt fra «byene i Lykaonia», hvor innbyggerne snakket «lykaonisk». — Apostlenes gjerninger 14: 6, 11.

Bibelkritikere satte også spørsmålstegn ved Lukas’ bruk av ordet «politarker» om dem som styrte i byen Tessalonika. (Apostlenes gjerninger 17: 6, fotnoten i NW, referansebibelen) Dette uttrykket var ukjent i gresk litteratur. Så ble det funnet en buegang i denne oldtidsbyen hvor navnene på noen bystyresmenn var skrevet, og de var omtalt som «politarker» — nøyaktig den samme betegnelsen som Lukas brukte. «Lukas’ nøyaktighet er blitt berømmet som følge av bruken av denne betegnelsen,» sier W. E. Vine i Expository Dictionary of Old and New Testament Words.

Lukas’ sjøreise

Sjøfartseksperter har undersøkt detaljene rundt det forliset som er omtalt i Apostlenes gjerninger, kapittel 27. Ifølge Lukas ble det store skipet som han og Paulus seilte med, rammet av en nordøstlig storm i nærheten av den lille øya Kauda, og sjømennene fryktet at de skulle drive på en av de lumske sandbankene utenfor Afrikas nordkyst. (Apostlenes gjerninger 27: 14, 17, fotnoten i NW, referansebibelen) Ved hjelp av godt sjømannskap greide de å styre båten klar av Afrika og drev vestover. Stormen fortsatte med uforminsket styrke, og til slutt gikk skipet på grunn ved øya Malta etter å ha tilbakelagt en strekning på omkring 470 sjømil (870 kilometer). Sjøfartseksperter har beregnet at det ville ta et stort skip som seilte i storm, over 13 dager å drive så langt. Disse beregningene stemmer overens med Lukas’ beretning, som sier at forliset fant sted den 14. dagen. (Apostlenes gjerninger 27: 27, 33, 39, 41) Etter at seileren James Smith hadde undersøkt alle detaljene om Lukas’ sjøreise, trakk han følgende slutning: «Det er en beretning om virkelige hendelser, skrevet av en som selv deltok i dem . . . Ingen som ikke selv var sjømann, kunne ha skrevet en så tvers igjennom nøyaktig beretning om en sjøreise uten selv å ha vært vitne til det som skjedde.»

På grunn av slike funn er enkelte teologer villige til å forsvare de kristne greske skrifter som historisk nøyaktige. Men hva med de historiske beretninger i de hebraiske skrifter? Mange geistlige bøyer seg for moderne filosofi og erklærer at den bibelske beretningen inneholder myter. Men mange detaljer også i Bibelens tidlige beretninger er blitt bekreftet, noe som satte mange kritikere i forlegenhet. Ta for eksempel oppdagelsen av det gamle assyriske riket, som hadde gått i glemmeboken.

[Fotnote]

[Kart på side 3]

(Se den trykte publikasjonen)

FRYGIA

LYKAONIA

Ikonium

Lystra

Derbe

MIDDELHAVET

KYPROS