Læren om evig pine — hvorfor er dette en foruroligende lære?

«Jeg hører at dere har avskjediget presten deres. Hva var det i veien med ham?»

«Jo, han sa stadig at vi alle ville komme til helvete.»

«Hva sier den nye presten, da?»

«Den nye presten sier også at vi kommer til helvete.»

«Hva er så forskjellen?»

«Jo, forskjellen er at når den forrige presten sa det, hørtes det ut som om han var glad for det, men når den nye sier det, høres det ut som om det skjærer ham i hjertet.»

DENNE lille dialogen, som er hentet fra en bok om illustrasjoner, gjenspeiler på sin spesielle måte at det er mange som underviser i Bibelen, og også mange kirkegjengere, som ikke helt klarer å forsone seg med helveteslæren. I en større sammenheng bekrefter det også det som den kanadiske teologen Clark H. Pinnock sa: «Av alle de teologiske trosartikler som har plaget menneskenes samvittighet i århundrenes løp, antar jeg at få har vært årsak til større bekymring enn den aksepterte tolkningen av helvete som et sted med evig straff for kropp og sjel.»

Moralske problemer

Men hvorfor plages mange av det bildet kristenheten gir av et brennende helvete? (Se rammen.) Professor Pinnock peker på at «forestillingen om at en skapning som er ved bevissthet, skulle måtte gjennomgå fysisk og mental tortur i all evighet, er dypt foruroligende, og den tanken at de utsettes for dette på Guds befaling, krenker min overbevisning om Guds kjærlighet».

Ja, læren om evig pine stiller oss overfor et moralsk problem. Oppriktige kristne tenker for eksempel på de spørsmålene som den katolske teologen Hans Küng reiste: «Skulle kjærlighetens Gud . . . i all evighet se på denne endeløse, håpløse, ubarmhjertige, ukjærlige og grusomme fysisk-psykologiske torturen av sine skapninger?» Küng fortsetter: «Er han en så hardhjertet kreditor? . . . Hva ville vi synes om et menneske som tilfredsstilte sin hevntørst på en så uforsonlig og umettelig måte?»a Ja, hvordan kan den Gud som i Bibelen forteller oss at vi skal elske våre fiender, ønske å torturere sine fiender i all evighet? (1. Johannes 4: 8—10) Det er ikke overraskende at mange trekker den slutning at læren om et brennende helvete ikke er forenelig med Guds personlighet, at denne læren ikke er fornuftig fra et moralsk synspunkt.

Mange andre troende forsøker å bringe sin samvittighet til taushet ved å unngå disse spørsmålene. Problemene forsvinner imidlertid ikke ved at man ser en annen vei. Så la oss se saken i øynene. Hvilke moralske problemer er knyttet til denne læren? Professor Pinnock skriver følgende i tidsskriftet Criswell Theological Review: «Læren om evig pine er uakseptabel fra et moralsk synspunkt, for den gjør Gud til et blodtørstig monster som driver et evig Auschwitz for ofre som han ikke engang gir lov til å dø.» Han spør: «Hvordan kan noen som har medfølelse, bevare roen når han tenker på noe slikt? . . . Hvordan kan kristne på noen måte forestille seg en så grusom og hevngjerrig guddom?»

Pinnock viser også hvilken dårlig innflytelse denne læren kan ha hatt på menneskenes handlemåte. Han sier: «Jeg spør meg også om hvilke grusomheter som er blitt begått av dem som har trodd på en Gud som torturerer sine fiender.» Han avslutter med å si: «Er ikke dette en svært foruroligende forestilling, som maner til ettertanke?» Ja, hvis en slik grusomhet tillegges Gud, er det ikke så merkelig at kirkegjengere som ikke er ufølsomme, på nytt undersøker læren om et brennende helvete. Og hva oppdager de? At læren om evig pine står overfor nok et problem.

Helvete og rettferdighet

Mange som tenker over den tradisjonelle helveteslæren, oppdager at den framstiller Gud som en som handler urettferdig, så den krenker deres naturlige rettferdighetssans. På hvilken måte?

Ett av svarene finner du ved å sammenligne læren om evig pine med en norm for rettferdighet som Gud står bak: «Øye for øye, tann for tann.» (2. Mosebok 21: 24) Sammenlign læren om et brennende helvete med denne loven, en lov om nøyaktig gjengjeldelse, som Gud gav fortidens Israel. Hvilken konklusjon vil du sannsynligvis komme til? Jo, at bare syndere som har forårsaket evig pine, fortjener å bli straffet med evig pine — evig pine for evig pine. Men mennesker (uansett hvor onde de er) kan bare forårsake en midlertidig pine, så hvis de ble dømt til evig pine, ville det oppstå et misforhold mellom de forbrytelsene de har begått, og den evige straffen i et brennende helvete.

For å si det enkelt: Straffen ville være for streng. Den ville gå langt ut over prinsippet «øye for øye, tann for tann». Og når du tar i betraktning at Jesus modererte tanken om gjengjeldelse, innrømmer du kanskje at det ville være vanskelig for sanne kristne å se noen rettferdighet i læren om evig pine. — Matteus 5: 38, 39; Romerne 12: 17.

Hvordan denne læren blir rettferdiggjort

Mange troende forsøker ikke desto mindre å rettferdiggjøre denne læren. Hvordan? Den britiske forfatteren Clive S. Lewis snakker for de fleste av dem som forsvarer denne læren, i boken The Problem of Pain: «Det finnes ingen lære som jeg ville være mer villig til å fjerne fra kristendommen enn denne, hvis det stod i min makt. Men den har full støtte i Bibelen og, i særdeleshet, i vår Herres egne ord.» Mange tilhengere av læren om helvete innrømmer altså at tanken om evig pine er forferdelig, men i samme åndedrag hevder de at det er nødvendig å tro på dette, for de føler at Bibelen lærer det. Teologen Pinnock sier: «Ved å innrømme at de synes det er en ubehagelig lære, håper de å bevise sin urokkelige lojalitet overfor Bibelen, og at de legger et visst heltemot for dagen ved å tro på en så forferdelig sannhet bare fordi Bibelen lærer det. De får det til å høres ut som om Bibelens ufeilbarlighet står på spill. Men gjør den egentlig det?»

Du lurer kanskje også på om du ikke har noe annet valg enn å tro på denne læren, hvis du vil være lojal mot Bibelen. Hva sier egentlig Bibelen?

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

TRE LIKE FORESTILLINGER

Den westminsterske trosbekjennelsen, som mange protestanter anerkjenner, sier at de som ikke er blant de utvalgte, «skal kastes i evige pinsler og straffes med evig tilintetgjørelse». The Encyclopedia of Religion sier at «i romersk-katolsk kristendom betraktes helvete som en tilstand med evig straff . . . karakterisert . . . av ildens pinsel og andre former for tortur». Dette oppslagsverket legger til at «den gresk-ortodokse kristendom» også «lærer at helvete er en skjebne som innebærer evig ild og straff som venter de fortapte». — Bind 6, sidene 238, 239.