Det fikk katastrofale følger å nøle

TRE familier, i alt sju voksne og seks barn, løp for livet. De hadde åpenbart søkt ly sammen i et hus i håp om å overleve det fryktelige haglet av stein. Men da den tordende lyden av fallende steiner avtok, kom det noe som var like skremmende — en svart sky av kvelende aske. Nå var det ikke annet å gjøre enn å løpe.

Først løp en mann, muligens en tjener, med en skulderveske med proviant. Bak ham kom to gutter på cirka fire og fem år løpende hånd i hånd. Deretter fulgte de andre. De var skrekkslagne og strevde for å unngå å snuble mens de desperat forsøkte å finne et tilfluktssted. De prøvde å puste, men i stedet for luft pustet de inn fuktig aske. En etter en segnet de om, alle 13, og ble liggende ubevegelige mens de til slutt ble begravd i aske. Deres stakkars levninger lå skjult til arkeologer gravde dem fram nesten 2000 år senere og avdekket de triste detaljene ved de siste øyeblikkene av disse menneskenes liv.

Disse 13 ofrene var bare noen få av de anslagsvis 16 000 mennesker som omkom i oldtidsbyen Pompeii i Italia den 24. august i år 79 e.v.t. Mange overlevde fordi de flyktet fra byen da vulkanen Vesuv fikk sitt første utbrudd. Men de som nølte — for det meste velstående mennesker som ikke ønsket å forlate sitt hjem og sine eiendeler — ble begravd under et seks meter tykt lag med stein og aske.

Det som skjedde i Pompeii for nesten 2000 år siden, er riktignok historie. Men det kan på mange måter sammenlignes med den situasjonen som hele menneskeheten står overfor i dag. Det finnes et verdensomspennende tegn — et tegn som er langt mer illevarslende enn tordenen fra Vesuv — som advarer oss om at en ødeleggelse av den nåværende verdensordning er nær forestående. Hvis vi skal overleve, må vi handle omgående. Det får katastrofale følger å nøle. Nøyaktig hva tegnet går ut på, og hvordan vi kan vise at vi er forstandige og gir akt på det, vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Bilderettigheter på side 3]

Soprintendenza Archeologica di Pompei