Hva slags mennesker foretrekker du?
«BRUD SØKES. Bør ha lys hud, være slank og ha høyere utdannelse. Må være av god, velstående familie. Samme kaste foretrekkes.»
SLIK lyder en typisk ekteskapsannonse i en indisk avis. Sannsynligvis kan du se lignende annonser i mange andre deler av verden. I India er annonsen vanligvis innrykket av den vordende brudgommens foreldre. Blant svarene kan det være et bilde av en jente som har på seg en sari i en klar rød farge og en masse gullsmykker. Hvis hun blir godkjent av den unge mannens familie, innledes det forhandlinger med tanke på ekteskap.
Vanlige verdinormer
I India er det svært vanlig å søke etter en brud med lys hud. Dette skyldes en dypt rotfestet forestilling om at de såkalte lavere kaster i det hinduiske samfunn har mørk hud. For kort tid siden ble det sendt et program i indisk fjernsyn der det inngikk en fortelling om to unge piker, hvorav den ene var lys og den andre mørk. Den lyse piken var slem og uoppdragen; den mørke piken var god og snill. Det skjedde en magisk forvandling da den lyse piken som straff ble mørk, mens den mørke piken ble lys. Moralen i fortellingen var tydeligvis at selv om det gode til slutt seirer, er lys hud en ettertraktet belønning.
Slike rasemessige oppfatninger er ofte langt dypere rotfestet enn en kanskje er klar over. Det kan for eksempel hende at en asiat besøker et land i Vesten og klager over at han er blitt dårlig behandlet på grunn av sin hudfarge eller sine skjeve øyne. Dette gjør ham urolig, og han føler seg diskriminert. Men når han kommer tilbake til hjemlandet sitt, behandler han kanskje personer som tilhører en annen etnisk gruppe, på akkurat samme måten. Selv i dag spiller hudfarge og etnisk bakgrunn en vesentlig rolle for mange mennesker når de bedømmer andre.
«Alt . . . kan en få for penger,» skrev kong Salomo i gammel tid. (Forkynneren 10: 19) Rikdom betyr ofte noe for hvordan folk blir betraktet av andre. Det blir sjelden spurt om hvordan et menneske er blitt velhavende. Er det på grunn av hardt arbeid eller sparsommelighet eller på grunn av uærlighet? Det spiller neppe noen rolle. Rikdommer, enten de er ervervet på urettmessig vis eller ikke, får mange mennesker til å innsmigre seg hos den rike.
Høyere utdannelse har også fått en opphøyd plass i denne konkurransepregede verden. Så snart et barn er født, blir foreldrene noen steder rådet til å begynne å legge til side store summer til utdannelse. Når barnet er to—tre år gammelt, begynner de å bekymre seg for hvordan de skal få det inn i den rette barnehagen eller inn på den rette førskolen som et første skritt på den lange veien mot en universitetseksamen. Noen mennesker synes å tro at et anerkjent eksamensbevis automatisk gjør en person berettiget til å bli vist velvilje og respekt.
Ja, hudfarge, utdannelse, penger og etnisk bakgrunn er de normene som mange mennesker legger til grunn når de bedømmer, eller snarere forhåndsdømmer, andre. Det er disse faktorene som avgjør hvem de viser velvilje, og hvem de unnlater å vise velvilje. Hvordan er det med deg? Hvem foretrekker du? Synes du at en som har penger, lys hud eller høyere utdannelse, fortjener større velvilje og respekt? Hvis du gjør det, trenger du å tenke alvorlig over hva som er grunnen til at du synes det.
Er disse normene fornuftige?
Boken Hindu World sier: «Hvem som helst som tilhørte en av de lavere kaster, og som drepte en braman, kunne pines til døde og få sin eiendom konfiskert, og sjelen hans var evig fortapt. En braman som drepte noen, uansett hvem, kunne bare bøtelegges og aldri straffes med døden.» Boken omtaler forholdene i gammel tid, men hvordan er det i dag? Rasefordommer og spente samfunnsforhold har fått blodet til å flyte også i det 20. århundre. Og dette har ikke bare foregått i India. Det hatet og den volden som apartheid har forårsaket i Sør-Afrika, rasefordommene i De forente stater, de nasjonale fordommene i de baltiske land og en lang rekke andre uroligheter skyldes at noen mener at de fra fødselen av er andre overlegne. Det å foretrekke én person framfor en annen på grunn av rase eller nasjonalitet har avgjort ikke gitt gode, fredelige frukter.
Hvordan stiller det seg med rikdom? Det er utvilsomt mange som er blitt rike ved ærlig, hardt arbeid. Men kriminelle elementer i underverdenen, svartebørshandlere, narkotikalangere, illegale våpenhandlere og andre, har også samlet seg enorme rikdommer. Noen av dem gir riktignok penger til veldedige formål eller støtter hjelpetiltak for de fattige. Ofrene for deres kriminelle handlinger er ikke desto mindre blitt påført utallige lidelser og sorger. Selv de som har en forholdsvis liten andel i kriminaliteten, for eksempel de som tar imot bestikkelser eller deltar i lyssky forretningspraksis, har vært årsak til frustrasjoner, skader og død når varene eller tjenestene deres har hatt feil og mangler. Nei, det at noen er rike, er i seg selv ingen grunn til at andre bør vise dem velvilje.
Hva så med utdannelse? Er det at en person har en lang rekke universitetsgrader og titler etter navnet sitt, noen garanti for at han er ærlig og rettskaffen? Er det ensbetydende med at han bør betraktes med velvilje? Utdannelse kan naturligvis utvide ens horisont, og mange som har brukt sin utdannelse til gagn for andre, fortjener ære og respekt. Men historien er full av eksempler på at den velutdannede klasse har utnyttet og undertrykt massene. Og tenk på det som foregår på videregående skoler og universiteter i dag. Universitetsområdene hjemsøkes av problemer som narkotikamisbruk og seksuelt overførte sykdommer, og mange studerer utelukkende i den hensikt å skaffe seg penger, makt og berømmelse. En persons utdannelse alene er neppe noen pålitelig målestokk for å bedømme hans sanne jeg.
Nei, det er ikke fornuftig å bedømme andre ut fra deres hudfarge, utdannelse, penger og etniske bakgrunn. De kristne bør ikke forsøke å oppnå andres velvilje ved å legge vekt på slike ting. Hva er det så en person bør være opptatt av? Hvilke normer bør en følge?