Mange blir hjulpet til innsikt i Namibia
«JEG forstår ikke.» Hvor mange språk har du hørt denne setningen på? «Hi nokuzuva,» sa kvinnen fra herero-stammen. Hun var kledd i en sid folkedrakt og et hodeplagg som var formet som horn. «Nghi udite ko,» svarte kwanyama-piken med et smil. «Kandi uvite ko,» svarte landsbyboeren fra ndonga-stammen og trakk på skuldrene. «Kapi na kuzuvha,» forklarte en gjeter fra kwangali-stammen.
Alle disse sa: «Jeg forstår ikke.» Dette illustrerer på en god måte det at Jehovas vitner møtte formidable språkproblemer da de forsøkte å nå de 1 370 000 innbyggerne i dette enorme distriktet på omkring 824 000 kvadratkilometer.
Og det er ikke så rart! I Namibia er det nemlig ikke bare herero-folket og nama-folket som har hvert sitt språk — det har også ovambo-folket, kavango-folket, tswana-folket, caprivi-folket, himba-folket, buskmennene og damara-folket. Forkynnerne hadde imidlertid bare litteratur på engelsk og afrikaans til rådighet. For at flere skulle få mulighet til å forstå sannheten, var det derfor helt nødvendig at det ble utført et oversettelsesarbeid. Dette arbeidet startet for mange år siden i svært liten målestokk i Windhoek, hovedstaden i det som da var Sørvest-Afrika.
«I Windhoek møtte vårt forkynnelsesarbeid kraftig motstand fra kirken og fra politiet,» forteller Dick Waldron. Han og hans kone, Coralie, kom til dette landet i 1953 etter at de var blitt uteksaminert fra Vakttårnets bibelskole Gilead. «Vi hadde ikke lov til å gå inn i områder hvor det bodde svarte, og noen ganger ble vi sjikanert når vi ble sett mens vi snakket med dem. Langt om lenge fant vi et sted hvor vi fikk være i fred — det tørre elveleiet til elven Gammans! Dette var like utenfor byen. Vi gjemte oss under akasietrær og ledet bibelstudier der.»
I den første tiden var det også her Vakttårnets publikasjoner ble oversatt til de lokale språkene, deriblant noen traktater til kwanyama og brosjyren «Dette gode budskap om Riket» til nama. Bror Waldron husker en morsom opplevelse i forbindelse med denne brosjyren, som en interessert hjalp til med å oversette. Han kunne ikke finne noe uttrykk på nama som tilsvarte setningen: «Adam var et fullkomment menneske.» Den interesserte sa da: «Bare skriv at han var lik en moden fersken. Da kommer nama-folket til å forstå at han var fullkommen.» Slik begynte altså arbeidet med å hjelpe mange av de innfødte i Namibia til å få innsikt i Bibelen. — Jevnfør Daniel 11: 33.
En milepæl blir nådd
I begynnelsen av 1970-årene nådde man en milepæl da boken Den sannhet som fører til evig liv var blitt oversatt til ndonga og kwanyama. Dette er de to viktigste språkene blant den store delen av Namibias befolkning som bor i Ovamboland, omkring 700 kilometer nord for Windhoek. Deretter ble det opprettet et pionerhjem i Ondangwa, et område i Ovamboland. For å hjelpe de interesserte der til å få gagn av den ukentlige bibelske drøftelsen ved hjelp av Vakttårnet gav man de spesialpionerene som tjente i Ovamboland, i oppdrag å oversette et sammendrag av de engelske studieartiklene til ndonga og kwanyama.
Et avdelt hjørne i en garasje tjente som oversettelses«kontor». Her ble Vakttårn-artikler som var blitt oversatt, kopiert på en gammel stensileringsmaskin. Det var ikke så lett å konsentrere seg om dette krevende arbeidet, ettersom forholdene var heller primitive og temperaturen vanligvis lå på mellom 38 og 44 grader om sommeren. Ikke desto mindre var det her nye brosjyrer og også boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord ble oversatt.
Etter hvert som det ble opprettet menigheter i Ovamboland og ellers i Namibia, var responsen så god at det ble nødvendig med større og bedre lokaler. En mer sentral beliggenhet var også ønskelig for at behovet i andre deler av landet skulle kunne vies oppmerksomhet. I den tiden som var gått, hadde fordommene mot forkynnelsesarbeidet avtatt, så det ble gitt tillatelse til å begynne å bygge på et stort landområde som et av Jehovas vitner i Windhoek hadde gitt som gave. Snart var det ordnet med at over 40 frivillige arbeidere kunne bo på byggeplassen, og i desember 1990 var oversettelseskontorene ferdige.
Nå som man har denne moderne bygningen med komfortable kontorer og boligrom, går arbeidet med å hjelpe mange til forståelse raskt framover. Det blir hele tiden oversatt mer litteratur til herero og kwangali. Dessuten kommer Vakttårnet nå ut i farger én gang i måneden i en tospråklig utgave på språkene ndonga og kwanyama. Denne utgaven inneholder alle studieartiklene og også en del annet stoff. Dette er noe ganske annet enn den beskjedne starten arbeidet fikk på det tørre elveleiet for mange år siden.
«Jeg forstår ikke.» Det er sjelden man hører noen si dette i dag. I Namibia er over 600 vitner for Jehova i stedet dypt takknemlige mot sin himmelske Far, og de kan nå si: «Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt.» — Salme 119: 130.
[Bilder på side 25]
Det gode budskap blir forkynt blant herero-folket
Kristne publikasjoner blir oversatt til gagn for namibiere
Oversettelseskontorer i Namibia