De skinner som lysspredere i verden

I EN verden som er ødelagt av moralsk forderv, skal de sanne kristne være lyskilder. De skal være lysspredere i en mørk verden. (Filipperne 2: 15) Tusener er villige til å være det som pionerer, eller heltidsforkynnere. Mange av disse har vært i denne tjenesten i en årrekke og er blitt belønnet ved at de har fått se alle slags mennesker gjøre forandringer i sitt liv for å bli sanne disipler av Jesus Kristus. — Matteus 28: 19.

For å oppmuntre pionerene til å fortsette i denne hellige tjenesten og til å forbedre sine evner til å undervise har Jehovas vitner opprettet pionertjenesteskolen, som er et tidagers kurs som er basert på Bibelen, og som er utformet med tanke på å hjelpe pionerene på tre områder: til å vandre med Jehova som etterfølgere av Jesus Kristus, til å bli fylt av kjærlighet til hele samfunnet av brødre og til å skinne som lysspredere i verden.

Pionerskolen i Den sentralafrikanske republikken

I Bangui, som er hovedstaden i Den sentralafrikanske republikken, kom 48 elever og to lærere sammen i august 1991. Elevene skulle få veiledning og praktiske forslag med tanke på sitt arbeid. Hva var det som var så spesielt med klassen i Bangui?

Én ting var at 21 av elevene fortsatt gikk på verdslig skole. Mens de gikk på skolen, greide de å ordne seg slik at de kunne være alminnelige pionerer. De brukte feriemånedene, frihelgene og ettermiddagene til å forkynne og undervise.

Disse ungdommene har forstått hvor viktig det er å tjene sin Skaper nå. (Forkynneren 12: 1; jevnfør 1. Korinter 7: 29.) Noe som var verdt å legge merke til, var at 12 av dem hadde ikke-troende foreldre. Hjemme hos dem var det bare de som var i sannheten. To unge gutter som var kjødelige brødre, ble tvunget av faren sin til å flytte hjemmefra på grunn av sin tro. Et ungt ektepar i menigheten åpnet sitt hjem for disse to guttene.

Saken stilte seg annerledes for Michée og Sulamithe Kaleb. De er begge pionerer mens de går på skolen, og deres foreldre er Jehovas vitner. Ja, faren deres var faktisk elev i den samme klassen på pionerskolen!

Menighetene i Bangui tok også del i kurset, men på en annen måte. De ordnet med det som trengtes av materielle ting, for eksempel maten. Det ble gitt penger, kyllinger, sukker, ris og maniok i bidrag for at elevene skulle få mat.

De menighetene som lå i nærheten, ordnet med kjøkkenmannskaper som laget enkle, men velsmakende måltider. Den sentralafrikanske republikken er berømt for ngunza, som er en rett som alle setter pris på. Oppskriften? Maniokblader, palmeolje, løk, massevis av hvitløk, solide mengder med peanøttsmør og tålmodighet nok til å la det koke skikkelig. Hvert kjøkkenmannskap hadde sin egen, spesielle måte å tilberede denne retten på. Den var svært vellykket; ingen kunne motstå den.

Det ble også holdt kurs i to andre byer, nemlig Bouar og Bambari, slik at det totale antallet av elever kom opp i 68. I løpet av de siste to årene har antall pionerer økt i Den sentralafrikanske republikken. I januar 1992 var det 149 alminnelige pionerer og 17 spesialpionerer der, i tillegg til 78 hjelpepionerer. Dette har ført til at aktiviteten har økt i hele landet, med nye høydepunkter i antall forkynnere, timer, gjenbesøk og bibelstudier. Når antall arbeidere øker, øker også innhøstningen. — Jesaja 60: 21, 22; Matteus 9: 37, 38.

Vi takker Jehova for disse foranstaltningene. Vi takker også hans jordiske organisasjon for at den arrangerer slike kurs, for disse kursene hjelper både elever og lærere til å skinne som lysspredere i denne mørke verden.

[Bilde på side 24]

Tjueen elever ved pionerskolen som fremdeles går på videregående skole

[Bilde på side 25]

Disse to guttene måtte flytte hjemmefra på grunn av sannheten