Messias’ nærvær og hans styre
«Denne Jesus, som er blitt tatt opp fra dere til himmelen, skal komme slik, på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.» — APOSTLENES GJERNINGER 1: 11.
1, 2. a) Hvordan trøstet to engler Jesu apostler da han fór opp til himmelen? b) Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med Kristi gjenkomst?
ELLEVE menn stod i skråningen på østsiden av Oljeberget og stirret opp mot himmelen. For bare et øyeblikk siden var Jesus Kristus blitt løftet opp, og skikkelsen hans var blitt mer og mer utydelig for dem, til den var blitt helt skjult av en sky. I løpet av de årene disse mennene hadde vært sammen med Jesus, hadde de sett at han hadde kommet med en mengde beviser for at han var Messias; de hadde til og med opplevd den hjertesorg å se ham dø og den store glede å se ham bli oppreist fra de døde. Nå var han borte.
2 Plutselig viste to engler seg. De trøstet dem med ordene: «Menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er blitt tatt opp fra dere til himmelen, skal komme slik, på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.» (Apostlenes gjerninger 1: 11) Så beroligende det var å få vite at Jesu himmelfart ikke betydde at han var ferdig med jorden og menneskene! Jesus skulle tvert imot komme igjen. Disse ordene må ha fylt apostlene med håp. Millioner av mennesker i vår tid legger også stor vekt på løftet om Kristi gjenkomst. Noen omtaler det som «Kristi annet komme» eller «advent». Men det virker som om de fleste er usikre på hva Kristi gjenkomst egentlig betyr. På hvilken måte kommer Kristus igjen? Når? Og hvordan berører det vårt liv i dag?
Den måten Kristus kommer igjen på
3. Hva tror mange om Kristi gjenkomst?
3 En bok om kristologi sier: «Kristi annet komme eller gjenkomst (parousia) oppretter Guds rike, endelig, åpenlyst og for all evighet.» (An Evangelical Christology) Det er en alminnelig oppfatning at Kristi gjenkomst vil skje åpenlyst, synlig for alle på jorden i bokstavelig forstand. Til støtte for den oppfatningen er det mange som viser til Åpenbaringen 1: 7, hvor det står: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham.» Men er det meningen at dette verset skal oppfattes bokstavelig?
4, 5. a) Hvordan vet vi at Åpenbaringen 1: 7 ikke skal oppfattes bokstavelig? b) Hvordan bekrefter det Jesus selv sa, denne forståelsen?
4 Husk at Åpenbaringsboken ble gitt «i tegn». (Åpenbaringen 1: 1) Dette verset må derfor være symbolsk. Hvordan kunne vel «de som har gjennomboret ham», se Kristus komme igjen? De har jo vært døde i nesten 2000 år! Dessuten sa englene at Kristus skulle komme igjen «på samme måte» som han forlot dem. Og hvordan var det han forlot dem? Skjedde det mens millioner av mennesker så på? Nei, det var bare noen få trofaste som var vitne til det som skjedde. Og da englene snakket til apostlene, iakttok apostlene da bokstavelig talt hele Kristi himmelfart? Nei, en sky hadde skjult Jesus for dem. En tid senere må han ha kommet til himmelen som en ånd, usynlig for det menneskelige øye. (1. Korinter 15: 50) Apostlene så høyst begynnelsen av Jesu himmelfart; de kunne ikke se slutten, at han vendte tilbake til sin Far, Jehova, i himmelen. Det kunne de bare se med troens øyne. — Johannes 20: 17.
5 Bibelen lærer at Jesus kommer igjen på omtrent samme måte. Jesus selv sa kort tid før han døde: «Ennå en liten stund, og verden skal ikke se meg mer.» (Johannes 14: 19) Han sa også: «Guds rike kommer ikke på en iøynefallende måte.» (Lukas 17: 20) I hvilken forstand skal så ’hvert øye se ham’? For å besvare det spørsmålet må vi først ha en klar forståelse av det ordet Jesus og hans etterfølgere brukte i forbindelse med hans gjenkomst.
6. a) Hvorfor er ikke slike ord som «gjenkomst» og «advent» dekkende oversettelser av det greske ordet pa·rou·siʹa? b) Hva er det som viser at nærværet varer mye lenger enn bare et øyeblikk?
6 Faktum er at Kristus gjør mye mer enn bare å «komme igjen». «Gjenkomst» innebærer i likhet med «advent» bare en enkeltstående begivenhet i løpet av et kort øyeblikk. Men det greske ordet som Jesus og hans etterfølgere brukte, betyr mye mer. Ordet er pa·rou·siʹa, som bokstavelig betyr «væren ved siden av» eller «nærvær». De fleste bibelforskere er enige om at dette ordet ikke bare innebærer en ankomst, men også et påfølgende nærvær, som i tilfellet med en kongelig persons statsbesøk. Dette nærvær er ikke noe som bare varer et øyeblikk; det er en spesiell tidsperiode. I Matteus 24: 37—39 sa Jesus at «Menneskesønnens nærvær [pa·rou·siʹa]» skulle være som «Noahs dager», som kulminerte i vannflommen. Noah bygde arken og advarte de onde i flere tiår før vannflommen kom og utslettet den fordervede verdensordning. Kristi usynlige nærvær varer likeledes i noen tiår før det også kulminerer i en stor ødeleggelse.
7. a) Hva er det som viser at nærværet ikke er synlig for det menneskelige øye? b) Hvordan og når vil skriftsteder som sier at Kristi gjenkomst er synlig for «hvert øye», bli oppfylt?
7 Det er ikke tvil om at dette pa·rou·siʹa ikke er synlig for det menneskelige øye i bokstavelig forstand. Hvis det hadde vært det, hvorfor brukte Jesus da så mye tid, som vi skal se, på å gi sine etterfølgere et tegn som skulle hjelpe dem til å skjønne når han var nærværende?a Når Kristus kommer for å tilintetgjøre Satans verdensordning, vil det imidlertid være helt klart for alle at han er nærværende. Det er da «hvert øye skal se ham». Til og med Jesu motstandere vil kunne skjønne, til sin fortvilelse, at Kristi styre er en realitet. — Se Matteus 24: 30; 2. Tessaloniker 2: 8; Åpenbaringen 1: 5, 6.
Når begynner det?
8. Hvilken begivenhet markerer begynnelsen på Kristi nærvær, og hvor skjedde dette?
8 Messias’ nærvær begynner med en begivenhet som oppfyller et tilbakevendende tema i profetiene om Messias. Han blir kronet som konge i himmelen. (2. Samuelsbok 7: 12—16; Jesaja 9: 6, 7; Esekiel 21: 26, 27) Jesus selv viste at hans nærvær skulle være knyttet til hans kongedømme. I flere illustrasjoner sammenlignet han seg selv med en herre som forlater sin familie og sine slaver for å reise til et «land langt borte», hvor han får «kongemakt». Han kom med én slik illustrasjon som en del av svaret på apostlenes spørsmål om når hans pa·rou·siʹa skulle begynne, og han kom med en annen fordi «de trodde at Guds rike øyeblikkelig skulle vise seg». (Lukas 19: 11, 12, 15; Matteus 24: 3; 25: 14, 19) Så da han levde som et menneske på jorden, var kroningen fortsatt langt unna; han skulle bli kronet i himmelen, et «land langt borte». Når skulle det skje?
9, 10. Hva er det som viser at Kristus nå hersker i himmelen, og når var det han begynte å herske?
9 Da disiplene spurte Jesus: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?», svarte Jesus ved å gi dem en detaljert beskrivelse av hvordan den tiden skulle bli. (Matteus, kapittel 24; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21; se også 2. Timoteus 3: 1—5; Åpenbaringen, kapittel 6.) Dette tegnet er en detaljert beskrivelse av en vanskelig tidsperiode. Det er en tid som er preget av internasjonale kriger, tiltagende kriminalitet, dårligere familieliv, sykdomsepidemier, hungerkatastrofer og jordskjelv — ikke som lokale problemer, men som kriser som omfatter hele jorden. Høres dette kjent ut? Hver dag som går, bekrefter at det 20. århundre passer helt til Jesu beskrivelse.
10 Historikere er enige om at 1914 var et vendepunkt i menneskenes historie. Det var etter det året man begynte å miste kontrollen over mange av disse problemene, som bare ble større verden over. Ja, alt det som skjer i verden som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at det var i 1914 Jesus begynte å herske som konge i himmelen. Dessuten gir en profeti i Daniel, kapittel 4, kronologiske vitnesbyrd som fører oss til nettopp det året — 1914 — som det året da Jehovas utnevnte konge skulle begynne å herske.b
Hvorfor en problemfylt tid?
11, 12. a) Hvorfor er det vanskelig for noen å tro at Kristus nå hersker i himmelen? b) Hvordan kan vi illustrere det som fant sted etter at Jesus var kronet som konge?
11 Men noen spør: ’Hvorfor er det så mange problemer i verden hvis Messias hersker i himmelen? Styrer han så dårlig?’ En illustrasjon gjør det kanskje lettere å forstå hvordan det forholder seg. Sett at et land har en ond president. Han har innført et korrupt system med fangarmer som rekker ut til alle landets hjørner. Men så blir det holdt valg, og en hederlig mann vinner. Hva skjer så? I noen demokratiske land følger det en overgangsperiode på noen måneder før den nye presidenten blir innsatt. Hvordan vil de to mennene gå fram i denne perioden? Vil den nye presidenten straks gå løs på og fjerne alle de onder som hans forgjenger har forårsaket over hele landet? Vil han ikke heller først konsentrere seg om hovedstaden og danne en ny regjering og bryte forbindelsene med den tidligere presidentens uærlige venner og håndlangere? Da kan han virke fra et rent og effektivt maktsete når han får full myndighet. Og vil ikke den korrupte presidenten på sin side utnytte den korte tiden han har igjen, til å få så mye urett vinning fra landet som mulig før han mister all makten?
12 Det er i virkeligheten omtrent slik det forholder seg med Kristi pa·rou·siʹa. Åpenbaringen 12: 7—12 viser at da Kristus ble konge i himmelen, kastet han først Satan og demonene ut av himmelen. På den måten renset han det stedet hvor hans regjering skulle befinne seg. Hvordan oppfører Satan seg i den ’korte tidsperioden’ før Kristus utøver full myndighet her på jorden, nå som han har lidd dette lenge ventede nederlaget? I likhet med den korrupte presidenten prøver han å få så mye som mulig ut av denne gamle ordning. Han er ikke ute etter penger; han er ute etter mennesker. Han vil at så mange mennesker som mulig skal bli fremmedgjort for Jehova og hans regjerende konge.
13. Hvordan viser Bibelen at begynnelsen på Kristi styre skulle være en problemfylt tid her på jorden?
13 Det er derfor ikke noe rart at begynnelsen av Messias’ styre betyr en tid med ’veer’ for jorden. (Åpenbaringen 12: 12) Salme 110: 1, 2, 6 viser likeledes at Messias begynner å herske ’blant sine fiender’. Det er først senere at han fullstendig vil knuse nasjonene og hele Satans korrupte ordning, som bare vil gå i glemme.
Når Messias hersker over jorden
14. Hva vil Messias kunne gjøre etter at han har tilintetgjort Satans onde tingenes ordning?
14 Etter at den messianske konge, Jesus Kristus, har tilintetgjort Satans ordning og alle som støtter den, vil han endelig kunne oppfylle de strålende bibelske profetiene som beskriver hans tusenårige styre. Jesaja 11: 1—10 hjelper oss til å forstå hva slags hersker Messias egentlig kommer til å være. Vers 2 forteller at han vil ha ’Jehovas ånd’, «Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke».
15. Hva vil ’Ånden med styrke’ bety for Messias’ styre?
15 Tenk over hva ’Ånden med styrke’ vil bety for Jesu styre. Da han var på jorden, hadde han en viss styrke fra Jehova, som gjorde det mulig for ham å utføre mirakler. Og han viste at han hadde et oppriktig ønske om å hjelpe folk, da han sa: «Jeg vil.» (Matteus 8: 3) Men de miraklene han utførte den gangen, var bare et forhåndsglimt av det han skulle gjøre når han hersket fra himmelen. Jesus vil utføre mirakler i verdensomfattende målestokk! De syke, blinde, døve, lemlestede og lamme vil bli helbredet for alltid. (Jesaja 35: 5, 6) En overflod av mat som blir rettferdig fordelt, vil for alltid gjøre slutt på sulten. (Salme 72: 16, EN) Hva med de utallige millioner døde som Gud vil huske? Jesu styrke vil innbefatte makt til å oppreise disse som ligger i graven, og gi dem anledning til å leve evig i paradiset! (Johannes 5: 28, 29) Men selv om den messianske konge har all denne styrken, vil han alltid være tvers igjennom ydmyk. Han «skal ha sin glede i frykten for [Jehova]». — Jesaja 11: 3.
16. Hva slags dommer kommer den messianske konge til å være, og hvilken kontrast utgjør dette til menneskelige dommere?
16 Denne kongen vil også være en fullkommen dommer. «Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører.» Hvilken menneskelig dommer som noen gang har levd, kan beskrives på den måten? Selv en svært skjønnsom mann kan bare dømme etter det han ser og hører, og bruke den visdom eller dømmekraft han måtte være i besittelse av. Dommere og juryer i denne gamle verden kan derfor bli påvirket eller forvirret av spissfindig argumentasjon, knep i rettssalen eller motstridende vitnesbyrd. Ofte er det bare de velstående og innflytelsesrike som har råd til et godt forsvar; i virkeligheten kjøper de rettferdighet. Slik blir det ikke under den messianske dommer! Han leser hjertene. Det er ingenting som vil unngå hans oppmerksomhet. Rettferdighet, mildnet av kjærlighet og barmhjertighet, vil ikke være til salgs. Det vil alltid herske rettferdighet. — Jesaja 11: 3—5.
Hvordan hans styre berører deg
17, 18. a) Hvilket strålende bilde av menneskehetens framtid blir tegnet i Jesaja 11: 6—9? b) Hvem er det i første rekke denne profetien får sin anvendelse på, og hvordan kan vi si det? c) Hvordan vil denne profetien få en bokstavelig oppfyllelse?
17 Messias’ styre har forståelig nok stor innvirkning på undersåttene. Det forandrer folk. Jesaja 11: 6—9 viser hvor omfattende slike forandringer er. Denne profetien tegner et rørende bilde av farlige rovdyr — bjørner, ulver, leoparder og løver — som er sammen med ufarlige husdyr og til og med barn. Men rovdyrene utgjør ingen fare! Hvorfor ikke? Vers 9 svarer: «Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn.»
18 «Kjennskap til [Jehova]» kan selvfølgelig ikke ha noen virkning på bokstavelige dyr; disse versene må derfor først og fremst dreie seg om mennesker. Messias’ styre støtter et verdensomfattende undervisningsprogram som lærer folk om Jehova og hans veier og lærer alle å behandle sin neste med kjærlighet, respekt og verdighet. I det kommende paradiset vil Messias utføre det mirakel å løfte menneskeheten opp til fysisk og moralsk fullkommenhet. De rovdyraktige trekkene som skjemmer den ufullkomne menneskenatur, vil være borte. Menneskene vil også i bokstavelig forstand leve i fred med dyrene — endelig! — Jevnfør 1. Mosebok 1: 28.
19. Hvordan berører Messias’ styre menneskenes liv i de siste dager?
19 Men husk at Messias hersker nå. Allerede nå lærer hans rikes undersåtter å leve fredelig sammen og oppfyller på den måten Jesaja 11: 6—9 i én forstand. Og i nesten 80 år har Jesus oppfylt Jesaja 11: 10: «Den dagen skal folkeslag søke til renningen fra Isais rot. Han skal stå som folkenes samlingsmerke, og hans bolig skal være full av herlighet.» Mennesker av alle folkeslag vender seg til Messias. Hvorfor? Fordi han helt siden han begynte å herske, har ’stått som et samlingsmerke’. Han har gjort sitt nærvær kjent verden over ved hjelp av det veldige undervisningsprogram som er beskrevet ovenfor. Jesus forutsa faktisk at et verdensomfattende forkynnelsesarbeid skulle være et fremtredende tegn på hans nærvær før enden kom for denne gamle ordning. — Matteus 24: 14.
20. Hvilken holdning bør alle som er underlagt Messias’ styre, unngå, og hvorfor?
20 Kristi nærvær som konge i Riket er altså ikke noe fjernt og teoretisk, ikke bare et emne for intellektuell debatt blant teologer. Hans styre berører og forandrer folks liv, akkurat som Jesaja har forutsagt. Jesus har ført millioner av sitt rikes undersåtter ut av denne fordervede verdensordning. Er du en slik undersått? Tjen da med all den iver og glede som vår hersker fortjener! Det er riktignok altfor lett å gå trett og å slutte seg til verdens kyniske rop: «Hvor er dette hans lovte nærvær?» (2. Peter 3: 4) Men som Jesus selv sa: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» — Matteus 24: 13.
21. Hvordan kan vi alle øke vår verdsettelse av det messianske håp?
21 For hver dag som går, kommer vi nærmere den store dag da Jehova vil lede sin Sønn til å gjøre sitt nærvær tydelig for hele verden. La aldri ditt håp om den dagen bli svekket. Mediter over Jesu rolle som Messias og over de egenskaper han har som regjerende konge. Tenk også grundig på Jehova Gud, opphavsmannen til det store messianske håp som Bibelen inneholder. Da vil du helt sikkert mer og mer føle det som apostelen Paulus følte det da han skrev: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap!» — Romerne 11: 33.
[Fotnoter]
a I 1864 uttrykte teologen R. Govett det på denne måten: «For meg virker dette svært avgjørende. Det at det blir gitt et tegn på Nærværet, viser at det er skjult. Vi trenger ikke noe signal som forteller oss nærværet av det vi ser.»
b Se boken «La ditt rike komme», sidene 132—138, for flere opplysninger.
Hva svarer du?
◻ På hvilken måte kommer Kristus igjen?
◻ Hvordan vet vi at Kristi pa·rou·siʹa er usynlig og varer i lengre tid?
◻ Når begynte Kristi nærvær, og hvordan vet vi det?
◻ Hva slags himmelsk hersker er Messias?
◻ På hvilke måter berører Kristi styre alle undersåttenes liv?
[Bilde på side 15]
Håpet om at Jesus skulle komme igjen, betydde mye for hans trofaste apostler
[Bilde på side 17]
Som konge i himmelen vil Jesus utføre mirakler i verdensomfattende målestokk
[Rettigheter]
Jorden: Basert på et NASA-foto